Flere maser på meg om baby...

[Anonym bruker]

Jeg er ikke gravid, og ønsker heller ikke å bli det per idag. Men jeg har barn som maser på meg, nesten hver dag, om at de vil ha et yngre søsken. Det ene har nesten grått når jeg har fortalt at det ikke går!? Det virker som det er veldig viktig for dem. Mannen min har også hintet, og mast indirekte (og direkte) og spøkt med at vi bør få en til. Jeg avviser det. 

Så har et søsken av meg begynt å "spøke med" at jeg bør få en til. Det virker som en sykdom som bare sprer seg. 

Jeg kan ikke få flere fordi jeg ikke er rik, jeg har nok med de jeg har, og det å følge dem opp. Jeg er heller ikke frisk så hvis jeg mot formodning skulle hatt en til måtte vitenskapsmenn kommet opp med en mirakelkur av et vis. Jeg går på mange rare medisiner, og selv da fungerer jeg ikke bra. 

Det er ikke "koselig" å ha baby, det er bare mas. Man får aldri alenetid, man har vondt overalt, får aldri sove, og jeg har flaskebarn pga medisiner så må stå og vaske og koke flasker "hele tida". Det er jo altoppslukende, og virkelig ikke noe jeg vil gå inn for med den helsa jeg har, og den situasjonen som vi befinner oss i idag. Men får dårlig samvittighet ovenfor barna, som så inderlig ønsker seg et yngre søsken.

De vet åpenbart ikke hva det går ut på. Jeg ble lei til slutt og sa noe så upedagogisk som at det ikke er koselig å ha baby. At de bare skriker hele tiden. Jeg hadde en finere barseltid med andremann enn med førstemann, men likevel var det ikke flott. Ikke koselig, vidunderlig og noe jeg ønsker meg igjen. 

Jeg er glad i barna mine, virkelig, kunne ikke vært dem foruten. Gjør alt for dem. Og jeg har noen gang kjent at "det mangler noen", men jeg er realist! Jeg vet hva jeg tåler, og ønsker meg, og selv om man kan bli verpesyk innimellom, så vet jeg så inderlig godt at det er fryktelig slitsomt. Man starter dessuten på nytt igjen. 

Mye måtte forandra seg om jeg skulle fått et barn til, det er nå helt sikkert! Men jeg blir sliten av press utenfra og at folk "ikke forstår 100%" hvorfor jeg ikke kan få flere. Mannen forstår selvsagt, men hans ønske om flere barn er så sterkt at han bare "må" spøke med det innimellom. Men tror han har akseptert at det ikke blir flere, nå. Men om 2-3 år er det for sent da, for jeg tenker at jeg ikke vil ha barn etter fylte 33 år. Men jeg har jo ikke muligheten heller. 

Jeg vet ikke hva jeg ville med innlegget, høre om noen har vært i samme båt kanskje?

Og om noen har tips angående hva man kan si til barna? (Har allerede prøvd å forklare...)

Anonymkode: 6156b...610

[Blop]

Ta med deg barna til legen og la hn forklare at medisinene du går på ikke er forenelig med et barn til. Noen ganger er ikke et nei til å forandres på uansett hvor mye de maser. 

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Blop skrev:

Ta med deg barna til legen og la hn forklare at medisinene du går på ikke er forenelig med et barn til. Noen ganger er ikke et nei til å forandres på uansett hvor mye de maser. 

Medisinene er i og for seg forenelige med et barn til, men det er noen "akuttmedisiner" som kan være uforenelige. Dessuten måtte jeg tatt sprøyter hele svangerskapet, og jeg har sprøyteskrekk. De er for små til å skjønne akkurat dét. 

Anonymkode: 6156b...610

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Blop skrev:

Ta med deg barna til legen og la hn forklare at medisinene du går på ikke er forenelig med et barn til. Noen ganger er ikke et nei til å forandres på uansett hvor mye de maser. 

Tull. Om hi ikke vil ha flere barn så skal barna respektere dette uten en pedagogisk tilnærming. Det er ikke is i butikken de maser om. 

Jeg hadde slått beinhardt ned nå, du har forsøkt lenge å forklare uten hell, nå er det på tide å slå i bordet og si, - nå er det faen meg nok, JEG bestemmer over egen kropp og eget liv. 

Enkelte ting trenger man ikke å dille mye med, dette er en slik ting. Ungene må lære seg at enkelte ting er udiskutabelt. 

Anonymkode: 53742...815

[Anonym bruker]

Herlighet, alle barn ønsker seg søsken. Min eldste gutt maser om en lillesøster. Jeg har sagt at jeg ikke vil. Han gråter, sier at di kan dele rom, og han kan trille turer (han er 6). Jeg sier forsatt at jeg har nok med de 2 guttene mine, og at vi ikke skal ha flere. 

Mannen er delvis uenig, hele familien maser om denne "jenta" vi bør få, men jeg vil ikke. Så enkelt. 

Du må få bein i nesa å si nei. Det er ikke alle andre som får en baby om dere får, kun du og mannen. Du trenger ikke noen annen unnskyldning enn at du ikke vil. 

Anonymkode: a44f8...19d

[Blop]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Medisinene er i og for seg forenelige med et barn til, men det er noen "akuttmedisiner" som kan være uforenelige. Dessuten måtte jeg tatt sprøyter hele svangerskapet, og jeg har sprøyteskrekk. De er for små til å skjønne akkurat dét. 

Anonymkode: 6156b...610

Men det kan være farlig for deg hvis du må ha akuttmedisin. Det er jo ikke de som skal ha ansvaret for barnet. 

 

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Tull. Om hi ikke vil ha flere barn så skal barna respektere dette uten en pedagogisk tilnærming. Det er ikke is i butikken de maser om. 

Jeg hadde slått beinhardt ned nå, du har forsøkt lenge å forklare uten hell, nå er det på tide å slå i bordet og si, - nå er det faen meg nok, JEG bestemmer over egen kropp og eget liv. 

Enkelte ting trenger man ikke å dille mye med, dette er en slik ting. Ungene må lære seg at enkelte ting er udiskutabelt. 

Anonymkode: 53742...815

Nå virker det ikke som at hi er så tøff at hun klarer å slå hardt ned på noe som helst. 

[Mostly Harmless]

Hvis barna dine er små, blir det litt som annen grensesetting. Jeg skjønner at dette er et ekstra sårt tema for deg, men i prinsippet er det ikke annerledes enn å håndtere mas om valp. Dette er en voksenavgjørelse, så det eneste er at mannen din bør være lojal og ikke gi uttrykk for overfor barna at det er bare deg det står på. 

Voksne kan du ta en alvorsprat med. Vær ærlig om at det er et sårt tema, og at du ønsker de lar være å mase. 

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Blop skrev:

Men det kan være farlig for deg hvis du må ha akuttmedisin. Det er jo ikke de som skal ha ansvaret for barnet. 

 

Nå virker det ikke som at hi er så tøff at hun klarer å slå hardt ned på noe som helst. 

Joda, jeg er tøff, jeg. Men jeg velger å ikke være det fordi jeg mener at det er andre måter å gjøre det på. Dette handler jo ikke bare om mas fra deres side, men om et ønske jeg ikke kan oppfylle. Selv om det er min kropp og min avgjørelse, så kan jeg fortsatt respektere at DE har et ønske

Anonymkode: 6156b...610

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Mostly Harmless skrev:

Hvis barna dine er små, blir det litt som annen grensesetting. Jeg skjønner at dette er et ekstra sårt tema for deg, men i prinsippet er det ikke annerledes enn å håndtere mas om valp. Dette er en voksenavgjørelse, så det eneste er at mannen din bør være lojal og ikke gi uttrykk for overfor barna at det er bare deg det står på. 

Voksne kan du ta en alvorsprat med. Vær ærlig om at det er et sårt tema, og at du ønsker de lar være å mase. 

Ja, det blir det. Den eldste skjønner det mer enn yngste, det er som noe hun har hengt seg opp i på en måte og jeg vet at det kommer til å gå over og forsvinne, men det er bare slitsomt.

Anonymkode: 6156b...610

[Anonym bruker]

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Herlighet, alle barn ønsker seg søsken. Min eldste gutt maser om en lillesøster. Jeg har sagt at jeg ikke vil. Han gråter, sier at di kan dele rom, og han kan trille turer (han er 6). Jeg sier forsatt at jeg har nok med de 2 guttene mine, og at vi ikke skal ha flere. 

Mannen er delvis uenig, hele familien maser om denne "jenta" vi bør få, men jeg vil ikke. Så enkelt. 

Du må få bein i nesa å si nei. Det er ikke alle andre som får en baby om dere får, kun du og mannen. Du trenger ikke noen annen unnskyldning enn at du ikke vil. 

Anonymkode: a44f8...19d

Ja, men ikke alle barn. Men du har rett i at noen barn ønsker seg søsken. De tror nok det er en dans på roser, for babyer er jo så søte, ikke sant?

Dessverre kan jeg ikke lokke med verken hundevalper eller kattunger heller. Jeg gjør nettopp det, sier nei. Eller så velger jeg å ignorere det og tenke at det man ikke får oppmerksomhet for blir kjedelig.

Anonymkode: 6156b...610

[Mostly Harmless]

7 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ja, det blir det. Den eldste skjønner det mer enn yngste, det er som noe hun har hengt seg opp i på en måte og jeg vet at det kommer til å gå over og forsvinne, men det er bare slitsomt.

Anonymkode: 6156b...610

Kan det være hun merker at du og mannen ikke er helt enige? Mine kan lettere henge seg opp om de merker de ikke får ordentlig, kategorisk svar.
 

Vi prøvde å «snakke bort» noe ved en anledning, og eldstemann ga seg rett og slett aldri. Han merket at vi ikke helt visste hva vi skulle si. Etter vi hadde funnet en ordentlig, barnetilpasset forklaring vi begge stod bak, mistet han interessen. 

[Anonym bruker]

15 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Joda, jeg er tøff, jeg. Men jeg velger å ikke være det fordi jeg mener at det er andre måter å gjøre det på. Dette handler jo ikke bare om mas fra deres side, men om et ønske jeg ikke kan oppfylle. Selv om det er min kropp og min avgjørelse, så kan jeg fortsatt respektere at DE har et ønske

Anonymkode: 6156b...610

Utskjemte barn altså....de har et ønske du ikke kan oppfylle? Seriøst? Oppfyller du alle ønskene til barna dine? De er vel vant med at bare de maser lenge nok så får de det som de vil?

 

3 åringen min gråter hver kveld fordi ho ønsker seg rosa enhjørning (levende selvsagt) eller til nøds en ekte hest. Venninna i barnehagen har masse hester hjemme siden far er travtrener. Ønsket blir aldri oppfylt, selv om vi har både råd og plass til en hest. Vi mangler tiden og interessen.

 

sett deg ned med barna og forklar at det aldri kommer flere babyer i deres familie. De vil aldri få en lillesøster/bror og sånn blir det. Maser de så slår du hardt ned på at beklager dette har vi snakket om, gå og lek.

 

du og mannen må og ta en skikkelig prat. Det er ikke akseptabelt at han går og maser om baby når han vet situasjonen deres. 

Anonymkode: b3041...e18

[Anonym bruker]

17 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Joda, jeg er tøff, jeg. Men jeg velger å ikke være det fordi jeg mener at det er andre måter å gjøre det på. Dette handler jo ikke bare om mas fra deres side, men om et ønske jeg ikke kan oppfylle. Selv om det er min kropp og min avgjørelse, så kan jeg fortsatt respektere at DE har et ønske

Anonymkode: 6156b...610

Ja, men nå er det ikke sånn at vi skal eller trenger eller burde oppfylle alle ønskene barna har. Og det handler ikke om å respektere hva de ønsker seg. Jeg respekterer at mine unger ønsker seg smågodt hver gang vi går forbi godteriavdelingen, eller at de ønsker seg ditt og datt eller å gjøre det og det. Men jeg har likevel ikke noe problem med å gi beskjed om at det er lov å ønske seg / jeg skjønner at de ønsker seg, men det ønsket kommer ikke til å bli oppfylt. Ferdig snakka.

Hvordan skal det gå med ungene framover dersom de ikke har lært å få klare beskjeder hjemme om at ting ikke alltid blir som de vil / ønsker? Om at nå er det nok mas? Nå må de respektere svaret de får? Det er greitt å bli lei seg, men sånn blir det uansett? Livet består av mange ønsker og mye man ikke får og å tåle å få en beskjed / et svar og respektere det selv om det ikke er det svaret de ønsker seg. Til å lære å ta i mot direkte og klare svar, ikke bare gå-rundt-grøten-for-at-ingen-skal-bli-lei-seg-svar? Det er forresten ikke farlig å bli lei seg heller.

Anonymkode: 36aad...66b

[Anonym bruker]

Hvordan håndterer du mas om godteri i stedet for middag?

Det er vanskelig å skjønne at du ikke har verktøy for å håndtere masing.

Til voksne kan du godt vise irritasjonen du kjenner. Det er virkelig klønete å be andre om å få flere barn, særlig når personen ikke er enig.

Anonymkode: 3c827...5b8

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Joda, jeg er tøff, jeg. Men jeg velger å ikke være det fordi jeg mener at det er andre måter å gjøre det på. Dette handler jo ikke bare om mas fra deres side, men om et ønske jeg ikke kan oppfylle. Selv om det er min kropp og min avgjørelse, så kan jeg fortsatt respektere at DE har et ønske

Anonymkode: 6156b...610

Du får være klar på at du ikke har lyst til å ha flere barn og ikke dille noe mer med det. Du må gjerne respektere at barna har et ønske, men de er faktisk barn og har jo absolutt ikke begrep på hva det innebærer å sette er barn til verden. Det du gjør nå, fungerer faktisk ikke, siden du klager til oss om det. Så da får du bare slå ned på det og si at det ikke er aktuelt, du trenger ikke å diskuterere dette frem og tilbake med barna. Mannen din er et annet kapittel, men han burde jo forstå hvorfor du ikke ønsker flere barn.

Anonymkode: 55a59...e83

[Anonym bruker]

Jeg har fire barn, og selv de kan mase om søsken altså. De maser også om hund, om godteri og om ny mobil.... 

Du trenger ikke lyve for dem, du trenger bare å si at for dere er to barn nok og det er den familien du vil ha. 

Ferdig snakka. 

Anonymkode: 85fa0...5c1

[Anonym bruker]

«Jeg vil ikke ha fler barn». Noe mer er ikke nødvendig, du trenger ikke begrunne det overfor noen, men du bør ta en samtale med mannen din.

Anonymkode: c4d81...ee5

[Anonym bruker]

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Joda, jeg er tøff, jeg. Men jeg velger å ikke være det fordi jeg mener at det er andre måter å gjøre det på. Dette handler jo ikke bare om mas fra deres side, men om et ønske jeg ikke kan oppfylle. Selv om det er min kropp og min avgjørelse, så kan jeg fortsatt respektere at DE har et ønske

Anonymkode: 6156b...610

Da forteller du dem akkurat dét; jeg forstår dere ønsker dere en baby, men jeg vil ikke ha flere og det må også dere respektere. Hvorfor gjøre en sak ut av ikke noe? 

Anonymkode: 111d6...9ef

[Anonym bruker]

6 timer siden, Anonym bruker skrev:

Og om noen har tips angående hva man kan si til barna? (Har allerede prøvd å forklare...)

Anonymkode: 6156b...610

"Jeg er ikke frisk nok"

Og til søskenet ditt: "Jeg er ikke frisk nok".

Og til mannen: "Jeg er ikke frisk nok, og jeg vil heller ikke påta meg noe mer. Da blir det DU som vasker hver eneste flaske, bytter hver eneste bleie, er våken hver eneste natt og trøster hvert eneste skrik." Tipper han gir seg med gnagingen da.

Anonymkode: e5895...c98

[Anonym bruker]

6 timer siden, Anonym bruker skrev:

Selv om det er min kropp og min avgjørelse, så kan jeg fortsatt respektere at DE har et ønske

Anonymkode: 6156b...610

Å ha et ønske om at noen ANDRE skal føde et barn, er vel ikke noe den andre trenger å "respektere", altså. 
"Når du blir stor kan du få deg tolv barn om du vil. Jeg skal bare ha de jeg har nå". Samme til broren eller søstra di - er de så hissige på å ha stor familie, kan de jo bare produsere unger selv.

Anonymkode: e5895...c98

[Anonym bruker]

Hadde ikke hatt dårlig samvittighet ovenfor søsken.. de forstår ikke hva dette innebærer. Ikke tenk på det. Tull tilbake å si «ja seff får jeg en til, så lenge dere tar nattevåk og bleieskift « også bare ignorert alt med det.

hvorfor gidder du å irritere deg ?😅

Anonymkode: c1926...c44

[Anonym bruker]

Skjønner helt ærlig ikke hva du vil med dette innlegget jeg heller.. Du har et valg og har tatt det valget. Du har tydeligvis ikke vært klar nok i talen. Det kan du gjøre noe med.

Anonymkode: 10896...1cc

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Å ha et ønske om at noen ANDRE skal føde et barn, er vel ikke noe den andre trenger å "respektere", altså. 
"Når du blir stor kan du få deg tolv barn om du vil. Jeg skal bare ha de jeg har nå". Samme til broren eller søstra di - er de så hissige på å ha stor familie, kan de jo bare produsere unger selv.

Anonymkode: e5895...c98

Jeg har faktisk sagt det

Anonymkode: 6156b...610