Det var veldig flaut!

[Anonym bruker]

Møtte på en dame i dag i forbindelse med jobb. Jeg håndhilste og presenterte meg. Så viser det seg at vi kjenner hverandre fra før, men jeg husket det ikke. Jeg sliter en del med hukommelse fra barne og ungdomsårene, men det tør jeg jo heller ikke å si, så jeg tenkte meg godt om det og da, og husket det så vidt. Men nå som jeg har grublet på dette i hele kveld, så ser jeg jo at jeg burde ha beklaget at jeg ikke dro kjensel på henne, for nå husker jeg henne veldig godt. Vi gikk på samme skole og var til og med naboer et par år. 
Jeg må sende en mail til henne med noe informasjon i kveld. Det er vi blitt enige om. Bør jeg beklage i denne mailen og si at jeg selvsagt husker henne godt bare jeg fikk summet meg litt? Eller skal jeg ikke si noe om det? Det er jo ikke sånn at jeg skal treffe henne spesielt ofte. 

Anonymkode: 18301...151

[Anonym bruker]

Jeg hadde sikkert bare sagt det som det er. "Hei, Kari, beklager om jeg kanskje virket litt fjern i dag. Sliter innimellom litt med hukommelsen fra da vi var unge, så greide ikke å plassere deg med det samme, men når jeg nå i kveld bare fikk tenkt meg om litt så husker jeg deg selvfølgelig godt! Det var kjekt å møte deg igjen " Og så ville jeg bare gått over på det temaet dere måtte maile om.

Vil tro du får litt sprikende svar på om du bør skrive noe eller ikke om det. Jeg hadde skrevet det slik for min egen del like mye som for hennes ev. del. Jeg regner med at det er en del år siden dere møttes sist, så det er jo ikke alltid gitt at man sånn umiddelbart greier å plassere noen man møter i en helt annen kontekst og en del år eldre. Men jeg kjenner meg selv godt nok til å vite at jeg hadde kjent litt på dette, så jeg ville skrevet en slik liten melding slik at det er ute av verden.

Anonymkode: 0d854...788

[Anonym bruker]

Jeg synes det er veldig fint og høflig å formulere noen linjer om det øverst i mailen. Kan jo bake det inn som en slags takk for sist og at det var hyggelig å møtes igjen. 

Anonymkode: e41c8...cc5

[Anonym bruker]

10 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg hadde sikkert bare sagt det som det er. "Hei, Kari, beklager om jeg kanskje virket litt fjern i dag. Sliter innimellom litt med hukommelsen fra da vi var unge, så greide ikke å plassere deg med det samme, men når jeg nå i kveld bare fikk tenkt meg om litt så husker jeg deg selvfølgelig godt! Det var kjekt å møte deg igjen " Og så ville jeg bare gått over på det temaet dere måtte maile om.

Vil tro du får litt sprikende svar på om du bør skrive noe eller ikke om det. Jeg hadde skrevet det slik for min egen del like mye som for hennes ev. del. Jeg regner med at det er en del år siden dere møttes sist, så det er jo ikke alltid gitt at man sånn umiddelbart greier å plassere noen man møter i en helt annen kontekst og en del år eldre. Men jeg kjenner meg selv godt nok til å vite at jeg hadde kjent litt på dette, så jeg ville skrevet en slik liten melding slik at det er ute av verden.

Anonymkode: 0d854...788

Jeg vil helst unngå å nevne noe om hukommelsen. 
Jeg kjenner veldig på det, for hun sa «husker du meg virkelig ikke!? Jeg bodde i det gule huset ved siden av dere. På toppen av xxxxx(gatenavn)» 

Aner ikke når jeg sist traff henne. 

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Jeg synes det er veldig fint og høflig å formulere noen linjer om det øverst i mailen. Kan jo bake det inn som en slags takk for sist og at det var hyggelig å møtes igjen. 

Anonymkode: e41c8...cc5

Ja, det er jo det jeg føler at jeg må gjøre. Vi skal på en felles jobbreise i mars, så jeg vet at jeg kommer til å se henne minst en gang til og jeg ønsker ikke at det skal bli rart å treffes da

Anonymkode: 18301...151

[Anonym bruker]

8 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg vil helst unngå å nevne noe om hukommelsen. 
Jeg kjenner veldig på det, for hun sa «husker du meg virkelig ikke!? Jeg bodde i det gule huset ved siden av dere. På toppen av xxxxx(gatenavn)» 

Aner ikke når jeg sist traff henne. 

Ja, det er jo det jeg føler at jeg må gjøre. Vi skal på en felles jobbreise i mars, så jeg vet at jeg kommer til å se henne minst en gang til og jeg ønsker ikke at det skal bli rart å treffes da

Anonymkode: 18301...151

Du trenger jo ikke si noe mer om det. Men om du ikke vil si det, så si noe slikt som "Hei, Kari - jeg aner ikke hvilken planet jeg var på da vi møttes i dag, for selvfølgelig husker jeg deg!! Av en eller annen merkelig grunn stod det bare helt stille for meg akkurat da." Og så kan du kanskje nevne et par ord om en liten episode fra dere var unge, om du husker noen slike, bare for å vise at du virkelig husker henne, noe type "var jo alltid så kjekt da vi lekte xxx i hagen deres" (eller hva som helst dere gjorde).

 

Anonymkode: 0d854...788

[Anonym bruker]

Ei i min familie er slik som voksen, hun husker lite om barne- og ungdomsårene. Hun er bare slik. Jeg vet noen kan få det av f.eks. traumatiske opplevelser (har et annet familiemedlem som sliter med det av den grunn), men hun første har aldri opplevd noe traumatisk, så vi bare ler sammen og er enig i at hun mangler en liten kobling et sted, og så gjør vi ikke noe ut av det. Vi hjelper henne å huske, og mange ganger husker hun ikke noe av det, andre ganger kommer hun på det når hun blir minnet på det og får tenkt på det. Og når hun har blitt minnet på en del ting, da kan hun plutselig komme på en episode eller to selv også.

Uansett hva som er din årsak, Hi, du trenger ikke utdype noe mer om årsaken til at du ikke husker så mye, bare konstater at slik er det.

Anonymkode: 0d854...788

[Anonym bruker]

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Du trenger jo ikke si noe mer om det. Men om du ikke vil si det, så si noe slikt som "Hei, Kari - jeg aner ikke hvilken planet jeg var på da vi møttes i dag, for selvfølgelig husker jeg deg!! Av en eller annen merkelig grunn stod det bare helt stille for meg akkurat da." Og så kan du kanskje nevne et par ord om en liten episode fra dere var unge, om du husker noen slike, bare for å vise at du virkelig husker henne, noe type "var jo alltid så kjekt da vi lekte xxx i hagen deres" (eller hva som helst dere gjorde).

 

Anonymkode: 0d854...788

Neida. Jeg trenger ikke si så mye mer enn det, men problemet er at når man har sagt noe slikt, så er faren for at det kommer spørsmål om det ved en senere anledning tilstede. 
Men uansett. Spørsmålet er om jeg skal si noe om at jeg husker henne nå eller om jeg bare skal la det være. Ser at det foreløpige flertall mener jeg bør nevne det

Anonymkode: 18301...151

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ei i min familie er slik som voksen, hun husker lite om barne- og ungdomsårene. Hun er bare slik. Jeg vet noen kan få det av f.eks. traumatiske opplevelser (har et annet familiemedlem som sliter med det av den grunn), men hun første har aldri opplevd noe traumatisk, så vi bare ler sammen og er enig i at hun mangler en liten kobling et sted, og så gjør vi ikke noe ut av det. Vi hjelper henne å huske, og mange ganger husker hun ikke noe av det, andre ganger kommer hun på det når hun blir minnet på det og får tenkt på det. Og når hun har blitt minnet på en del ting, da kan hun plutselig komme på en episode eller to selv også.

Uansett hva som er din årsak, Hi, du trenger ikke utdype noe mer om årsaken til at du ikke husker så mye, bare konstater at slik er det.

Anonymkode: 0d854...788

Det er sikkert helt ufarlig for de fleste å nevne dette, men for min del er det uaktuelt å nevne hukommelsessvikten min. For å huske henne måtte jeg ringe to familiemedlemmer for hjelp til hukommelsen. Og selv om jeg husker henne godt nå, så husker jeg feil og blander en del ting. Altså husker jeg bare henne, ikke noe om henne. Hvis noen skjønner dette. Jeg kan huske en grimase hun pleide å gjøre, og hvordan hun sa enkelte ord hele tiden, men jeg husker ikke at vi lekte sammen eller noe hun eller vi gjorde. Jeg husker heller ikke at huset deres var gult. Men jeg husker at det var rødt. Jeg trodde de hadde veldig stor hage, men det hadde de visst ikke (det kan jo godt være fordi jeg var midre da og dermed virket hagen stor for meg). Altså - kort oppsummert- jeg husker Kari, men jeg husker ikke mer enn det

Anonymkode: 18301...151

[Anonym bruker]

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Det er sikkert helt ufarlig for de fleste å nevne dette, men for min del er det uaktuelt å nevne hukommelsessvikten min. For å huske henne måtte jeg ringe to familiemedlemmer for hjelp til hukommelsen. Og selv om jeg husker henne godt nå, så husker jeg feil og blander en del ting. Altså husker jeg bare henne, ikke noe om henne. Hvis noen skjønner dette. Jeg kan huske en grimase hun pleide å gjøre, og hvordan hun sa enkelte ord hele tiden, men jeg husker ikke at vi lekte sammen eller noe hun eller vi gjorde. Jeg husker heller ikke at huset deres var gult. Men jeg husker at det var rødt. Jeg trodde de hadde veldig stor hage, men det hadde de visst ikke (det kan jo godt være fordi jeg var midre da og dermed virket hagen stor for meg). Altså - kort oppsummert- jeg husker Kari, men jeg husker ikke mer enn det

Anonymkode: 18301...151

Ja, da forstår jeg at det er litt vanskeligere, når du ikke husker noe rundt. Jeg tenker at siden dere kommer til å møtes igjen så risikerer du at det blir nevnt noe fra barndommen igjen. Og da vil du jo egentlig stå litt i samme situasjon igjen med tanke på hva du ev. skal si.

Forstår at du ikke vil nevne noe om hukommelsessvikten, men jeg tenker at det likevel kanskje kunne vært det enkleste. Å ev. si noe svevende at du hadde noe veldig stressende år nylig og at det av en eller annen merkelig grunn har gjort at du fremdeles sliter med å huske ting. Av og til kan det bli mindre spørsmål om man selv styrer hvor mye man vil si, at man gir noen nok til å "tilfredsstilles", men ikke nok til at de egentlig vet noe mer om deg. Det er en balansegang som har hjulpet meg mtp. egen sykdom. Men om du ikke vil si noe som helst om det, da tror jeg det er lurt å likevel tenke gjennom hva du ev. kan svare henne når dere møtes igjen om ungdomstiden kommer opp igjen, for ellers kan du risikere at det blir mer fokus eller prat om det hvis du svarer merkelig eller de merker at du ikke husker, men ikke sier noe om hvorfor. Min erfaring er at det kan lønne seg å legge seg så langt opp mot sannheten uten å fortelle noe man ikke vil, for da blir det mindre spørsmål, prat og spekulasjoner.

Håper du finner en god måte å løse dette på for deg

 

Anonymkode: 0d854...788

[Anonym bruker]

Det er mange som husker lite fra barndommen, uten at det er noe spesielt med det. Fokuset lå vel på andre ting enn husfarger og hager, og folk man ikke var mye sammen med. Man er vel glad og ubekymret og lever i nuet, som det heter. Og det er vel fint? Jeg husker mye mer enn de fleste andre, men hadde det ikke så bra. De fleste av mine venner fra barneskolen husker veldig lite, vil jeg si. 

Anonymkode: 0c1b8...66a

[Anonym bruker]

Det har jeg også gjort, og det var litt flaut der og da, men så blåste det bort og jeg gjorde ingenting mer med det. 

Det morsomme er at nå er hun svigermor til niesen min og vi er en del sammen. Ingen av oss har noen gang nevnt at jeg håndhilste på henne den gang for mange år siden selv om vi vokste opp i samme lille grend. 

Jeg tror at du legger mye mer i dette enn henne, og jeg hadde ikke skrevet noe om det. Kanskje heller nevnt det når dere møtes igjen, om du føler for det. Du kan jo bare si at du husker generelt lite fra barndommen uten å spesifisere det mer. 

Anonymkode: 0b340...36f

[Anonym bruker]

Om du ikke har sett personen på maaaaaange år er det vel ikke flaut å ikke kjenne de igjen. 

Jeg har eksepsjonelt god hukommelse fra barndommen men kan likevel slite med å huske folk jeg ikke har sett siden barneskolen. Man forandrer seg gjerne da. Blir tykkere, tynnere, farger håret osv. Jeg opplevde noen lignende for noen år siden. Kom bort ei dame til meg på banen. Hun var så glad for å se meg, lo og tulla og var skikkelig blid. Jeg skjønte jo at hun og jeg «kjente hverandre godt» så jeg spilte med. 😂😂😂 Etter 14 dager ramla det inn i hodet, faen det var jo Trude fra XX AS. Jeg har jobbet med henne for 15 år siden. Trude har gått ned ca 40 kg siden dét. Så det er mulig å ikke gjenkjenne folk umiddelbart. 

Jeg hadde bare sagt, det var så hyggelig å se deg igjen selvom det tok noen minutter før jeg klarte å plassere deg. 

Anonymkode: 221f7...69b

[prekæs]

Som over her. Blås det bort. Har opplevd å ikke kjenne igjen folk selv jeg. Folk forandrer seg og noen ganger er man ikke helt der at situasjonen gjør at man sjekker etter gamle kjente.

[Mostly Harmless]

Jeg tror du føler ekstra på dette fordi du vet du har problemer med hukommelsen. Det er ikke uvanlig at det kan stå helt stille når man møter noen man ikke har sett på en stund i en helt annen kontekst enn der man kjenner dem fra. Har ikke tall på hvor mange ganger jeg ar stått der og tenkt «hvem-er-du-hvem-er-du-hvem-er-du??» mens jeg har pratet med gamle «kjente», haha!
 

Tror kanskje ikke jeg hadde nevnt noe spesielt om episoden til henne, siden du egentlig ikke husker noe mer enn akkurat henne. Kunne eventuelt sagt noe om at det stod helt stille, om hun nevner episoden igjen.

[Anonym bruker]

Huff, jeg gikk en gang bort til en dame og sa "Hei, så hyggelig å se deg, jeg kjente deg nesten ikke igjen!", også var det en helt annen person enn jeg trodde. Ikke rart jeg ikke kjente henne igjen 😆 Men da måtte jeg jo bare fortsette, "husker du ikke at vi møttes på xxx og yyy". Hahaha.

Jeg har også opplevd å ikke kjenne igjen en god barndomsvenninne som jeg ofte har kontakt med i voksen alder også. Det bare var en kobling som manglet et øyeblikk, og vi har ledd av det mange ganger i ettertid. 

Jeg tror jeg ville skrevet noe kort om det i mailen, uten å fortelle noe mer enn nødvendig. Bare si beklager og at du selvfølgelig husker henne når du får tenkt deg om. 

Anonymkode: 1a9aa...360