Lang tilvenning i barnehage

[Anonym bruker]

Lurer på om det er noen her som har barn som trengte lang tilvenningsperiode i barnehagen? 
Som kanskje er skeptiske, redde, sliter med å knytte seg til nye mennesker osv!

Syns situasjonen er veldig vanskelig. Barnet mitt sliter veldig, gråter mye (selvom jeg er tilstede), finner ikke ro, og virker ikke trygg på sin primærkontakt. Dette tærer på mammahjertet!! 
Har kommunikasjon med barnehagen om å bruke god tid, og ta ting på barnets premisser. 
 

Lurer bare på om andre har vært borti noe lignende, og hvor lang tid det tok før barnet fikk tillit til ansatte, venner å leke med osv!! 

Anonymkode: 30e05...51c

[Anonym bruker]

Mitt yngste barn er adoptert. Vi bestemte oss tidlig for at vi skulle bruke lang tid på tilvenningen. Vi satte av 6 uker til tilvenning. Det er nok den aller beste investeringen vi har gjort. Datteren vår var veldig utrygg lenge, men gradvis turte hun mer og mer. Etterhvert kunne vi være ute av syne i korte perioder. Nå tror jeg ikke at alle barn tre så lang tilvenning, men veldig mange burde ha mer enn 3 dager.

Anonymkode: 11832...562

[Anonym bruker]

Det kan være ett skudd i blinde, men.. Hør med barnehagen om det kan bli passet på av en annen i barnehagen enn primærkontakten, helst en som er ganske ulik i væremåte enn primærkontakten. Min mor som har jobbet i barnehage har sagt noen ganger at dette er nøkkelen for noen, noen personligheter passer ikke helt sammen og det kan vises på denne måten. Det betyr ikke at barnet ikke liker dette mennesket, men akkurat i tilvenningen så passer de ikke sammen. Dette var noe vi pratet endel om når mitt eldste barn var lite, for det fungerte ikke sammen med farmoren sin. Var jeg rett ved siden av barnet og farmor gikk det helt fint, gikk jeg noen skritt unna begynte hun å bli hysterisk og det tok helt av om jeg forsvant fra synsvinkelen hennes. Farmor var veldig snill og grei, så vi skjønte ikke hvorfor hun reagerte som hun gjorde. Jeg snakket mye med min mor om dette for jeg syns dette var veldig vanskelig siden ungen gikk så fint overens med min mamma. Vi prøvde mye frem og tilbake, nøkkelen kom da vi ba farmor om å ikke «dikke, dakke, søte deg prat og dille» heller snakke helt vanlig og gi litt f. Når hun gjorde dette, overså ungen på en måte, så snudde ungen på sekundet. Vips så var farmor veldig grei og mamma ble glemt. 

Så kan være en idee å prøve en annen ansatt for å se om det har noe å si. Det skader ikke å prøve, dere merker jo raskt om dette er noe å prøve eller ikke. 

Anonymkode: 4be7f...6f5

[Anonym bruker]

Det er flott med lang tilvenning og veldig kort tid alene i barnehagen. Men hvordan tenker du barnet ditt vil velge andre enn deg når du er tilstede? 
 

hvorfor trenger barnet så veldig lang tilvenningstid? Noen sykdommer osv? 
 

vi har 1 ukes tilvenning der Jeg jobber. Foreldrene er hele tiden tilstede i 1 hel uke. De spiser med barnet, hjelper barnet med alt de første dagene. Legger barnet, tar det opp, skifter bleier. Foreldrene blir trygge på oss ansatte og barnet merker dette. Vi tilnærmer oss barnet litt og litt hele uka. Ofte kun 1 ansatt. Er barnet utrygg bruker vi skjermete rom ned få barn osv. 
 

et normalt barn trenger sjelden mer tilvenning. Jeg skjønner at feks adopterte barn trenger spesiell tilvennibgstid, da de ofte har gått gjennom traumer osv, elllers få barn som trenger ekstra. Vi oppfordrer til korte dager de første ukene, men krever det ikke. Vi ringer dersom det er noe og foreldrene blir trygge på at vi gir beskjed om det er noe.

Anonymkode: beeb6...911

[Anonym bruker]

Jeg har opplevd det som primærkontakt. Barnet skrek og klamret seg til mor/far hver gang jeg skulle ta imot (etter de to første avskjedene). Jeg tenkte det kunne bunne i at det var jeg som «tok barnet vekk fra mor/far». Vi lot derfor en annen ta i mot en stund, og da var plutselig meg den barnet ville ha trøst av.

Vet ikke om det vil være rett måte for andre barn, men har fungerte bra for dét barnet.

Anonymkode: e729e...39f

[Anonym bruker]

En god klem til deg❤️ Har opplevd det samme med begge gutta mine, og det var ganske tøft når det stod på. Det er kanskje ikke noe trøst, men for oss tok det veldig lang tid før vi kunne gå uten gråt. Begge startet når de var rundt 15 måneder, og husker perioden med mye gråt og helt hysterisk når vi gikk. Førstemann gråt også utover dagen når vi ikke var der, og var generelt utrygg og slo seg ikke til ro. De hadde korte dager over en lang periode, men lite som hjalp. Jeg husker ikke hvor lang perioden varte, men virket som en evighet. Nå er begge trygge, gode skolegutter. 

Anonymkode: c692a...ffb

[Anonym bruker]

Takk for alle svar!

Har satt av god tid til tilvenning, da jeg skjønte dette ville ta tid. Har et barn som er veldig skeptisk til nye mennesker! Det er hjerteskjærende.. Og etter en uke i barnehagen, er det blitt veldig mye gråt. Er dessverre mange ansatte som jobber lav stillingsprosent, og kun 3 som er der 100%. Så 2 er jo opptatt med tilvenning, og siste er ungen livredd!!! 
 

Jeg er helt fortvila. Men tenker at vi bare må bruke god tid. Som nevnt over; dette er en god investering. Man tilbringer flere år i barnehagen, så jeg vil legge et godt grunnlag. ❤️ 
 

Har også nevnt at vi bør være mer skjermet, bruke rom og evt gjøre morsomme ting. For å bygge en god relasjon med primærkontakten. 
Fortsette med korte dager, skape gode opplevelser 😍👏🏻 tvi tvi

Anonymkode: 30e05...51c

[Anonym bruker]

Jeg er veldig skeptisk... Ungen har vært sjuk i over ei uke, så nå starter vi så og si på scratch med tilvenning!! Fortsatt redd, sitter klistra på meg hele dagen i bhg..

Fikk også beskjed om at primærkontakten skal bli borte i 3 mnd fra mars. Hva gjør jeg da? Barnet mitt er veldig sjenert, bruker lang tid til å knytte seg til mennesker, er generelt skeptisk til folk.... Skal hun nå bygge opp tillit, for så at denne personen blir borte i lang tid?? Bør jeg be om å bytte primærkontakt? ☹️☹️😩

Anonymkode: 30e05...51c

[Pobie]

Min erfaring er at tilvenningen er verre hvis man er tilstede selv. Så lenge forelderen er tilstede vet barnet at det er en mulighet for at du synes synd på han og gir opp hele greia.

Vi pleide å ta oss god med levering i begynnelsen og så masse grining og klamring. Det gikk mye bedre når vi bare sa hadet og gikk igjen. Vi fikk tilbakemelding senere at barnet roet seg med en gang og hadde en helt super dag. 

Begge våre er sjenerte og skeptiske til fremmede sånn generelt. 

 

 

[Anonym bruker]

Her lot vi pappaen ta 2 mnd med innkjøring i pappapermen med minste. Har en mye tryggere unge nå i forhold til voksne og andre barn. Noen trenger kort tid og andre lang. Eldste trengte bare 3 dager.

Anonymkode: 45f36...a4e

[Anonym bruker]

Nå som jeg har vært i bhg hører jeg de sier til en forelder ved levering: «roet seg fort i går, hadde så fin dag».. Men jeg var jo tilstede i mange timer, ungen gråt nesten hele tiden..... Sånt syns jeg er skremmende!! 
 

Men ang mitt barn; Dere tror alt blir bedre så fort jeg forlater bhg? Nå skal det sies at barn er forskjellige, og min erfaring er at barnet bare gråter og gråter. Nesten til oppkast!! Det skjærer i hjertet. Prøvd det her hjemme, og det stopper ikke før jeg er tilbake.. ☹️ Så jeg tenker jo at trygghet må bygges opp i bunnen her! At primærkontakt må være på ballen!! 🤷🏼‍♀️ Har avtalt å prøve og forlate bhg en liten stund enten ila uka eller neste. Så krysser fingrene for at jeg blir positivt overraska!! 🙂🙂🙂

Anonymkode: 30e05...51c

[Anonym bruker]

Det høres ut som om du har en skeptisk holdning til barnehagen. Jobber ikke du? Hva medå starte til høsten når barnet er litt eldre?

 

hvordan er barnet når kun far er med det? Når du sier hadet hjemme og går? 
hos oss hjalp det med faste rutiner når vi gikk. Hver dag. Vi foreldre gikk uansett om barnet gråt og viste at vi var trygge på at dette blir bra. Hadde en veldig sjenert unge som ikke ville sitte i fanget til besteforeldre en gang.

 

husk i en barnehage så kan ikke en voksen være på kun ditt barn i flere uker. Primærkontakten har vel 3-4 andre barn hun og er primærkontakt for. Dessuten er ikke primær tilstede hele dagen, det er ulike vakter, møter, sykdom osv. 

Anonymkode: beeb6...911

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Det høres ut som om du har en skeptisk holdning til barnehagen. Jobber ikke du? Hva medå starte til høsten når barnet er litt eldre?

 

hvordan er barnet når kun far er med det? Når du sier hadet hjemme og går? 
hos oss hjalp det med faste rutiner når vi gikk. Hver dag. Vi foreldre gikk uansett om barnet gråt og viste at vi var trygge på at dette blir bra. Hadde en veldig sjenert unge som ikke ville sitte i fanget til besteforeldre en gang.

 

husk i en barnehage så kan ikke en voksen være på kun ditt barn i flere uker. Primærkontakten har vel 3-4 andre barn hun og er primærkontakt for. Dessuten er ikke primær tilstede hele dagen, det er ulike vakter, møter, sykdom osv. 

Anonymkode: beeb6...911

Nei, vært hjemme med barnet mitt?? Skal jobbe når vi er ferdig ned tilvenning. Noe vi ikke stresser med, da vi ønsker at barnet skal finne seg godt til rette og trives

Anonymkode: 30e05...51c

[Anonym bruker]

Kom deg unna barnehagen. La de gjøre jobben sin. Ungene blir engstelige av å ha engstelige foreldre. Vær det en uke til de er blitt kjent. Så lar du barnet være 2-3 timer alene i barnehagen så lenge du har mulighet. 

Anonymkode: 81bff...a25

[Anonym bruker]

Til de som sier at du gjør ting verre med å bli der fordi barnet vil foretrekker deg fremfor de andre voksne snakker tull.

Alt handler om hvordan du trygger barnet og viser tillit til de ansatte. De første dagene får du barnet i gang med lek, snakker myyye med de ansatte for å VISE barnet at du er trygg og komfortabel med de, for da påvirker du barnet positivt samtidig som du trygger barnet til å gå ut i det som kalles trygghetssirkelen. Det er viktig å være avslappet til EN HVER TID 🙂 Etterhvert trekker du deg mer unna og lar de ansatte gjøre mer av jobben og være mest tilstede i situasjonen. Spør om du kan trekke deg inn på pauserommet i en halvtimes/en times tid før du går ut igjen, eventuelt ved behov. Så kan du senere dra den lenger ut med å kjøre tur eller sitte på kafè. Husk at barnet blir å gråte uansett senere når du drar, men hvis barnet lar seg trøste så har du gjort en god jobb ❤️ Et utrøstelig barn er som regel utrygg og ikke klar. Da kan det være greit med lengre tilvenning. Ta det etter barnets tempo og ikke hva som føles godt nok for DEG eller andre. Anbefaler forstå ditt unike barn eller TiO - Tilknytningsomsorg i praksis gruppene på facebook. Masse god hjelp og støtte der! Folk forstår barn og deres behov der inne.
 

Jeg hadde 2 ukers tilvenning med min da hun startet i barnehage da hun var 3 år. Hun hadde slitt med traumer og trengte 2 uker tilvenning. Det gikk kjempe bra at jeg var tilstede hele første uken og halve andre uken. Trakk meg mer tilbake i andre uke.

 

Anonymkode: 3392f...618

[Anonym bruker]

7 timer siden, Anonym bruker skrev:

Nei, vært hjemme med barnet mitt?? Skal jobbe når vi er ferdig ned tilvenning. Noe vi ikke stresser med, da vi ønsker at barnet skal finne seg godt til rette og trives

Anonymkode: 30e05...51c

Det gjør dere rett i ❤️ Er ikke dere eller de ansatte i barnehagen som skal ha det lettest og god følelse i magen når dere foreldre drar, men barnet. Bare vær avslappet, ta det i barnets tempo og vis at dere er trygge på de ansatte, så vil barnet også kjenne roen

Anonymkode: 3392f...618

[Anonym bruker]

Barnet merker selvsagt at du er usikker og engstelig. La barnehagen gjøre jobben sin og slutt å trekke det ut. Overbeskyttende foreldre kan være utviklingshemmende for barn 

Anonymkode: cd549...947

[Anonym bruker]

Jeg jobber i en barnehage der vi ikke har et fastsatt opplegg for tilvenningen. Hvert barn, og også hver forelder, er forskjellig, og dermed må også tilvenningen skje i det tempoet som passer barnet - og foreldrene - for at barnet, men også foreldrene, skal oppleve barnehagen som trygg. Når det er sagt, er det veldig unntaksvis at det tar mer enn 3-5 dager med tilvenning før dette er oppnådd. Enkelte barn er da trygge nok til å gå rett inn alene fra ganga, og vinker til foreldrene der, eller i vinduet. Andre rekker snaut å si hadet før de er i full gang med lek eller aktiviteter. Mens andre igjen gråter hver gang de blir levert, kanskje opptil flere uker, før de etterhvert innser at dette er ok, at vi er trygge og at foreldrene kommer til å fortsette å levere dem i barnehagen enten de gråter eller ei Barna lar seg trøste raskt etter foreldrene har gått, og det beste man kan gjøre for barn som gråter ved avskjed, er å være tydelig på at man skal gå på jobb/skole e.l. og si tydelig hadet før man går. Dersom barna IKKE lar seg trøste i løpet av kort tid etter avskjed, gir vi selvsagt beskjed til foreldrene med en gang. Ingen barn blir tryggere av å gråte i lang tid, uten noen som kan trøste eller trygge!! Jeg har opplevd kun ett barn i denne situasjonen, og da endte vi med nesten en måned tilvenning med far til stede. Vi gjorde for øvrig "alt" denne perioden (bleieskift, påkledning/avkledning, aktiviteter og lek med barnet m.m.) med far somobservatør - og dermed ble barnet sakte men sikkert trygg på at vi var gode omsorgspersoner, med fars anerkjennelse! Det er veldig viktig for barn at foreldrene er trygge på barnehagen. Er foreldrene vaklende, usikre og utrygge, vil det være fryktelig vanskelig for barna å tolke det som annet enn at barnehagen ikke er trygg! 

Råder deg til å gjøre en avtale med de ansatte om at du skal følge barnet inn, og deretter gå raskt etter du har sagt hadet. La dem trøste barnet hvis h*n gråter ved avskjed. Avtalt videre at de skal ringe deg for henting når barnet er rolig og gjerne i lek/aktivitet, slik at du kan hente før barnet blir sliten eller lengter etter dere foreldre. Dermed vil barnet kunne dra fra barnehagen med en positiv følelse, og trolig også et ønske om å komme tilbake. Dette vil trolig gjøre avskjeden mye enklere. 

Barnehageansatte er stort sett veldig gode i jobben sin, og har en generelt stor omsorg for barn. Ikke vær redd for å stole på at de tar vare på barnet ditt, eller føl dårlig samvittighet for at du overlater barnet til dem!

Anonymkode: c4fac...f73