Gå til innhold

Bli sint foran barna, hva er ok?


Anbefalte innlegg

Skrevet

Vi har en 2 åring og en 4 åring, og det er jo ikke til å unngå at det er til tider høylytt trass og dager hvor de starter å trasse klokka 0430 og ikke stopper før de er sovnet for kvelden. 
 

Og jeg vet det er normalt i de fleste familier at også voksne kan få nok av og til og kanskje si noe dumt eller snakke for strengt/høyt når man er dødssliten og alt er bare skrik og skrål. Men jeg og samboer er stadig i diskusjon på hva som er ok når det kommer til å være streng/bruke for høy stemme etc. 
 

Samboer synes det er helt krise om jeg en dag får nok etter x antall timer trass og hyl, og jeg er på niende natta med 2-3 timer søvn. Da kan jeg ganske høyt si til 4 åringen «nå er det nok! Du får sitte på rommet/i gangen til du er ferdig å hyle!» dette etter å ha prøvd alle mulige pedagogiske tilnærminger, men ungen bare spreller og skråler som en gal og alt er feil. Slike episoder hvor alt bare topper seg. Samboer dramatiserer det til tusen og lager oppstyr av at jeg blir sint/får nok. 
 

Nå begynner jeg å tenke at jeg faktisk er for streng, at det er helt uakseptabelt å vise 4 åringen at vi voksne også kan bli sint og heve stemmen? Vi prater alltid om det i etterkant og forklarer hvorfor de voksne ble streng osv. 
 

Hva er ok? Hva gjør dere i slike situasjoner?

Anonymkode: 48eb6...518

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Tenker at ungene har godt av å se at det blir nok til oss foreldre også innimellom. Vi er bare mennesker. Tenker å gå rundt å være så pedagogisk hele tiden, vil gjøre det vanskelig for ungene også på sikt

Anonymkode: 13ee8...f6a

Skrevet

Hvis jeg blir sint sier jeg unnskyld etterpå. Å bli skikkelig sint er ikke noe godt for barn, da føler de seg veldig små tror jeg. Det er jo ikke en grei måte å være mot folk på. Men alle har sine grenser, og jeg synes det viktigste er hvordan man reparerer i etterkant. 

Skrevet

Jeg tok opp den problemstillingen med min tidligere traumepsykolog. Ikke akkurat sinne, men å få nok. Når jeg får nok, knekker jeg og gråter. Tenkte det ville skade barnet på et vis. Hun mente det stikk motsatte. Hun sa det var trygt for barn å vite mammas/pappas grense for f.eks trass. Så lenge det ikke gikk under fysisk eller psykisk vold, så klart. Men å heve stemmen en gang i blant, fordi man har fått nok, er ikke vold. 

Du snakker også med barna i etterkant, noe som er supert! For å «tilfredsstille» far litt, kan du jo foreslå en time (for begge) hos fvk for veiledning i grensesetting når du/dere møter slike dager/situasjoner. Kanskje sier fvk at det ikke er noe å snakke om, kanskje du/dere sitter igjen med noen gode verktøy å bruke. Skader iallefall ikke 😊

Anonymkode: 59fdf...97b

Gjest Antarctica
Skrevet

Samboeren din er på bærtur.

Og som et tips; han kan jo starte med å avlaste deg på natta, så du får litt lengre lunte om dagen?

Gjest Antarctica
Skrevet
9 minutter siden, Holzhaus skrev:

Hvis jeg blir sint sier jeg unnskyld etterpå. Å bli skikkelig sint er ikke noe godt for barn, da føler de seg veldig små tror jeg. Det er jo ikke en grei måte å være mot folk på. Men alle har sine grenser, og jeg synes det viktigste er hvordan man reparerer i etterkant. 

Jeg sier ikke unnskyld for mine følelser. Ville ikke falle meg inn. 

Men dersom jeg begikk overtramp mens jeg var sint, så ber jeg om unnskyldning for mine handlinger og ord. Tror det er like farlig for barn å høre at visse følelser skal ledsages av en unnskyldning. 

Skrevet

Selvfølgelig skal barn irettesettes. De er ikke små persilleblad. 

Anonymkode: fbe79...569

Skrevet
16 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg tok opp den problemstillingen med min tidligere traumepsykolog. Ikke akkurat sinne, men å få nok. Når jeg får nok, knekker jeg og gråter. Tenkte det ville skade barnet på et vis. Hun mente det stikk motsatte. Hun sa det var trygt for barn å vite mammas/pappas grense for f.eks trass. Så lenge det ikke gikk under fysisk eller psykisk vold, så klart. Men å heve stemmen en gang i blant, fordi man har fått nok, er ikke vold. 

Du snakker også med barna i etterkant, noe som er supert! For å «tilfredsstille» far litt, kan du jo foreslå en time (for begge) hos fvk for veiledning i grensesetting når du/dere møter slike dager/situasjoner. Kanskje sier fvk at det ikke er noe å snakke om, kanskje du/dere sitter igjen med noen gode verktøy å bruke. Skader iallefall ikke 😊

Anonymkode: 59fdf...97b

Det er dette jeg også mener, at de har godt av å se at voksne har også en grense og hele spekteret av følelser. 
 

Vi snakker alltid om hvorfor mamma/pappa måtte bli streng eller hevet stemmen. Og gir hverandre en klem når vi er ferdige med saken. 
 

Godt tips, takk! 

Anonymkode: 48eb6...518

Skrevet
18 minutter siden, Pashla skrev:

Samboeren din er på bærtur.

Og som et tips; han kan jo starte med å avlaste deg på natta, så du får litt lengre lunte om dagen?

Han får jo nok av og til han også å hever stemmen til barna, forskjellen er bare at jeg krisemaksimerer ikke av det og starter en diskusjon rundt hans måte å prate til ungene på foran dem. Jeg sier heller «nå ble pappa streng fordi..» og støtter han i at oppførselen ungen har ikke er OK. Så tar jeg heller praten med far alene når ungene er lagt hvis jeg synes han ble unødvendig streng/sa noe dumt etc. 
 

Men han lager en diger sak av det foran barna når jeg blir sint. Begynner å tro at jeg er en elendig mor sånn som han oppfører seg rundt dette.. 

 

Har forsøkt å forklare hvordan det er å sove så sinnsykt lite i så lang tid, men han kommer aldri til å skjønne det fordi han er avslått uten å få liv i han fra han legger seg til han står opp dagen etter. Ikke mulig å få hjelp av han om natten..

Anonymkode: 48eb6...518

Skrevet
24 minutes ago, Pashla said:

Jeg sier ikke unnskyld for mine følelser. Ville ikke falle meg inn. 

Men dersom jeg begikk overtramp mens jeg var sint, så ber jeg om unnskyldning for mine handlinger og ord. Tror det er like farlig for barn å høre at visse følelser skal ledsages av en unnskyldning. 

Enig der ja. Sier unnskyld for handling/måten jeg behandlet noen på. Det sier jeg til samboeren min også hvis jeg oppfører meg dårlig fordi jeg ble sint. 

Skrevet
1 time siden, Anonym bruker skrev:

Men han lager en diger sak av det foran barna når jeg blir sint. Begynner å tro at jeg er en elendig mor sånn som han oppfører seg rundt dette.. 

Om han er opptatt av å ivareta tryggheten til barna, bør han holde seg for god til å ta den diskusjonen foran dem. Det ene er at dere foreldre bør være lojale og støtte hverandre så ungene vet hva de har å forholde seg til. Det andre er jo at han fremstiller sinne som en farlig følelse som for all del ikke må vises, som ikke er veldig kontruktivt når barna skal bli trygg på å takle eget sinne.

Skrevet

Du er normal. Stå på. Det er dette som er problemet i mange familier. Foreldre er redd de er for streng. Det viktigste du kan gjøre er akkurat det du gjør. Barn må få tilbakemelding og kan ikke bare ture på.

 

Anonymkode: 74df9...c2d

Gjest Antarctica
Skrevet
1 time siden, Anonym bruker skrev:

Har forsøkt å forklare hvordan det er å sove så sinnsykt lite i så lang tid, men han kommer aldri til å skjønne det fordi han er avslått uten å få liv i han fra han legger seg til han står opp dagen etter. Ikke mulig å få hjelp av han om natten..

Anonymkode: 48eb6...518

Kanskje ungene bør ligge hos ham, og du på et eget rom i en periode?

Skrevet

Men hvorfor er ungene sånn? Dere må bli enige om oppdragelse. Må være frustrerende med slik oppdragelsesform som dere praktiserer og ikke fungerer det heller når du har en trass unge fra kl 04.30 til kvelden da skurrer det litt hos meg. På tide å legge en plan spør du meg 👍

Anonymkode: a6ab3...22e

Skrevet
2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Selvfølgelig skal barn irettesettes. De er ikke små persilleblad. 

Anonymkode: fbe79...569

Mulig jeg er overtrøtt, men jeg klarer ikke stoppe å le av denne setningen🤣🤣🤣

Skrevet

Kan anbefale siste episode av podcasten familieliv. Mange gode råd fra psykolog om akkurat slike episoder. Jeg tror nok ikke slike episoder som du nevner er til å unngå. Man kan ikke gjøre rett hele tiden.
 

Rent generelt vil man sjelden oppnå det man ønsker ved slike utbrudd, bortsett fra å skremme barnet. Når barnets hjerne er høyaktivert vil ingenting av det du sier nå inn likevel. Når barnet er fortvilet så blir det bare enda mer fortvilet av kjeft. Se om du kan finne ut hva barnet virkelig trenger i den situasjonen. Hvis du klarer å bevare roen og ikke bli like følelsesmessig aktivert som barnet, så er sjansen mye større for at situasjonen løser seg på en bedre måte. 

Anonymkode: 045b6...79b

Skrevet

Hvis han begynner å irettesette deg foran barna, så undergraver han deg. Det er ikke sunt! Det skal han stoppe med

Anonymkode: fbe79...569

Skrevet
På 7.1.2020 den 22.38, Anonym bruker skrev:

Han får jo nok av og til han også å hever stemmen til barna, forskjellen er bare at jeg krisemaksimerer ikke av det og starter en diskusjon rundt hans måte å prate til ungene på foran dem. Jeg sier heller «nå ble pappa streng fordi..» og støtter han i at oppførselen ungen har ikke er OK. Så tar jeg heller praten med far alene når ungene er lagt hvis jeg synes han ble unødvendig streng/sa noe dumt etc. 
 

Men han lager en diger sak av det foran barna når jeg blir sint. Begynner å tro at jeg er en elendig mor sånn som han oppfører seg rundt dette.. 

 

Har forsøkt å forklare hvordan det er å sove så sinnsykt lite i så lang tid, men han kommer aldri til å skjønne det fordi han er avslått uten å få liv i han fra han legger seg til han står opp dagen etter. Ikke mulig å få hjelp av han om natten..

Anonymkode: 48eb6...518

Han er slem! Han psyker deg ut og nedrer deg forran ungene. 
Ta deg en ukes timeout og reis bort! Han må ta ansvar, også på natta! 

Anonymkode: c6a6e...b10

Skrevet

bli sint synes jeg er greit,men ikke skrike og hyle

Anonymkode: 710ec...b02

Skrevet
På 7.1.2020 den 21.46, Anonym bruker skrev:

Vi har en 2 åring og en 4 åring, og det er jo ikke til å unngå at det er til tider høylytt trass og dager hvor de starter å trasse klokka 0430 og ikke stopper før de er sovnet for kvelden. 
 

Og jeg vet det er normalt i de fleste familier at også voksne kan få nok av og til og kanskje si noe dumt eller snakke for strengt/høyt når man er dødssliten og alt er bare skrik og skrål. Men jeg og samboer er stadig i diskusjon på hva som er ok når det kommer til å være streng/bruke for høy stemme etc. 
 

Samboer synes det er helt krise om jeg en dag får nok etter x antall timer trass og hyl, og jeg er på niende natta med 2-3 timer søvn. Da kan jeg ganske høyt si til 4 åringen «nå er det nok! Du får sitte på rommet/i gangen til du er ferdig å hyle!» dette etter å ha prøvd alle mulige pedagogiske tilnærminger, men ungen bare spreller og skråler som en gal og alt er feil. Slike episoder hvor alt bare topper seg. Samboer dramatiserer det til tusen og lager oppstyr av at jeg blir sint/får nok. 
 

Nå begynner jeg å tenke at jeg faktisk er for streng, at det er helt uakseptabelt å vise 4 åringen at vi voksne også kan bli sint og heve stemmen? Vi prater alltid om det i etterkant og forklarer hvorfor de voksne ble streng osv. 
 

Hva er ok? Hva gjør dere i slike situasjoner?

Anonymkode: 48eb6...518

Å sette barna til å sitte for seg selv har ingenting for seg. Spesielt ikke når de er så små. De forstår da ikke greia med det. Det eneste de får ut av det er følelsen av å bli kasta utenfor og ikke forstått. Som foreldre må man veilede.

Påminne barna om innestemme (og det må man en DEL!), prøve å være tilstede og avverge eskalering tidlig. Et eksempel er hvis dere har plass til å ha et lite telt evnt. bare skape en egen krok i stua/soverommet til barna. Legg masse puter og dyne, en liten lampe og noen bøker (for eksempel) så inviterer du barna inn i den ‘’bobla’’ og sier at «her må vi snakke rolig med innestemme. Vil dere lese bok? Eller kanskje vi kan synge litt sanger?». Kan anbefaler singsong sine sangkort som ofte inneholder barnesanger med bilde og forklaring til bevegelser. 10-15 min der du er fullt og helt tilstede med barna er ofte nok til å regulere barna. Viktig å reparere! Si unnskyld ogforklare hvorfor du ble sint/hevet stemmen, gi kos. 
 

kan anbefale cos-kurs! 

Anonymkode: 406aa...b8f

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...