Mødre/fedre som overdriver sin kjærlighet for barna i sos. media...

[Anonym bruker]

Hvorfor overdriver noen så mye, sine følelser for sitt barn? Har en venn på snap og facebook som et par ganger i uka legger ut kjempeharry videoer og bilder, med tekst som 

"💕💕💕Pappa💕💕💕💕sin prins😍😍😍😍, nydelige prinsen til pappa😍😍😍😍😍 pappas gull💕💕💕💕" 

Og videoer der du hører den stolte faren gjenta 10xxx ganger med lyyys babystemme "pappa sin prins, er du pappa sin ja... Pappaaaaa siiiiin, ja pappas prins" 

Så kleint, men hvorfor?! 

Anonymkode: 27752...a1b

[Anonym bruker]

Hva tror du?

Anonymkode: e92ef...e68

[Anonym bruker]

I noen tilfeller er det jo fordi de faker en relasjon som egentlig ikke finnes. Hun jeg kjenner som er «verst» til å flagge kjærlighetserklæringer, har måttet sende fra seg alle barna. Noen bor hos diverse fedre, noen er i barnevernets omsorg... så det eneste hun forteller om, er jo sine egne ømme følelser. Men de følelsene er nok rimelig overfladiske. Ligner mer på romantikk enn kjærlighet.

Anonymkode: 54003...551

[Anonym bruker]

ser mye av dette, spesielt på instagram, synes det er litt mye ja

Anonymkode: 50474...8a6

[Anonym bruker]

Selv legger jeg sjelden mine barn ut slik at andre kan se fordi jeg mener de har rett på eget privatliv og ønsker kun godt for dem. 

I noen tilfeller hvor man later som blir det så voldsomt da det ikke er ekte, men et skuespill man viser andre. 
 

En del av å elske sine barn er å ville beskytte dem, da anser jeg det som naturlig at relasjonen mellom barn og foreldre er nettopp mellom dem og ikke alle andre. 
 

Anonymkode: 73ee6...58d

[Anonym bruker]

Hi

Er bare komisk å se det.. Og synes det er like spesielt de som skriver i sin bio: mamma/pappa til 3 små gull💕 Eva 😍 Lise💕 Martin💕 

 

Anonymkode: 27752...a1b

[Anonym bruker]

Folk som kaller barna sine Prins og Prinsesse får jeg litt sure oppstøt av. Må holde meg fra å ikke kommentere "å? Har du pult med kongen?" 

Anonymkode: ef775...b5c

[Anonym bruker]

Har ei på Facebook som har skrevet: samme hva livet kaster etter meg... så har jeg hvertfall ikke stygge barn. 😳 Uendelig mange innlegg hvor hun skryter av hvor vakre barna er og slik😖

Anonymkode: 610b5...ab4

[Hengebukksvinet]

45 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Har ei på Facebook som har skrevet: samme hva livet kaster etter meg... så har jeg hvertfall ikke stygge barn. 😳 Uendelig mange innlegg hvor hun skryter av hvor vakre barna er og slik😖

Anonymkode: 610b5...ab4

Hun må jo være mindre begavet🤦‍♀️

[Anonym bruker]

Har en sånn på Instagram. 

Det er intenst. 

 

Anonymkode: 813be...999

[Anonym bruker]

4 timer siden, Anonym bruker skrev:

I noen tilfeller er det jo fordi de faker en relasjon som egentlig ikke finnes. Hun jeg kjenner som er «verst» til å flagge kjærlighetserklæringer, har måttet sende fra seg alle barna. Noen bor hos diverse fedre, noen er i barnevernets omsorg... så det eneste hun forteller om, er jo sine egne ømme følelser. Men de følelsene er nok rimelig overfladiske. Ligner mer på romantikk enn kjærlighet.

Anonymkode: 54003...551

Det er jo bare kjempevondt. Hun kan jo elske barna høyere enn himmelen selv om hun er helt uegnet som mor. Hun har sikkert hatt en fæl oppvekst og aldri lært å elske noen «riktig». 

Anonymkode: 5de67...30b

[Anonym bruker]

Ny video lagt ut ikveld.. Filmer i 1 minutt, mens sønnen er på brystet til sin mor. Og han gjebtar (uten overdrivelse) ca 12 ganger "pappas lille gull, jaaaa, pappas prins, er du pappa sin, pappas skatt, nåååå pappa sin gutt". Enormt fokus på dette med seg selv som pappa. 

Tittelen på videoen er selvfølgelig: Pappa sin💕😍😍 Litt trøtt ja😂 Pappas prins😍😍💕💕💕💕💕 Gullegutten til pappaen sin😍

Anonymkode: 27752...a1b

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Det er jo bare kjempevondt. Hun kan jo elske barna høyere enn himmelen selv om hun er helt uegnet som mor. Hun har sikkert hatt en fæl oppvekst og aldri lært å elske noen «riktig». 

Anonymkode: 5de67...30b

Må bare signere siste innlegg her. 

At noen mister barna betyr ikke at dem ikke elsker dem og er stolt av dem. Vi som ikke er i den båt skal prise oss lykkelige for bedre forutsetninger. En grunn til omsorgsovertakelse er gjerne at en ikke er veiledningsbar. Om en ikke innser egne begrensninger- og tror oppriktig at en utøver god omsorg- gjør en faktisk feilene i beste mening. Følelsene for barna er uansett lik mine og dine! Videre er det lite som er like stigmatiserende og sårt som å miste omsorg for egne barn. Med det i tankene kan det være forståelig at en bruker sosiale media for å hevde sin kjærlighet. 

Anonymkode: 9a160...9b7

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Det er jo bare kjempevondt. Hun kan jo elske barna høyere enn himmelen selv om hun er helt uegnet som mor. Hun har sikkert hatt en fæl oppvekst og aldri lært å elske noen «riktig». 

Anonymkode: 5de67...30b

Hun har ikke hatt en fæl oppvekst. Hun hadde to foreldre hjemme, mor som var husmor og 5 eldre søsken som dulla med henne. Jeg kjente henne da vi var skolebarn, det er derfor jeg er venn med henne på SoMe. Grunnen til at barna ikke bor sammen med henne er at hun nok er en del under normalbegavet og at hun ikke klarer å ta til seg at unger trenger grenser. Det ene barnet måtte legges i full narkose og få stelt opp alle tennene, for hun hadde jo ikke sett nytten av å drive og pusse dem. "Han vil jo ikke". I tillegg var en av dem lettere psykisk utviklingshemma etter en fødselsskade, og han fikk ikke mat nok. Ikke fordi hun ikke ville, men fordi hun selv var småspist, og spiste med sitt tempo, så når hun selv var mett etter 5 minutter, ryddet hun maten bort og måltidet var over. Gutten ble jo tenåring etter hvert og fikk ikke mat nok på den måten, han trengte tid! Se på det sånn: et hjem med henne som mor var som å sette den 13-åringen du innimellom bruker som barnevakt til å ha fulltidsansvaret for 5 barn. Hun ville ikke ha klart det.

Elske dem gjør hun sikkert. Men å ofre noe for dem, det kan hun ikke. Og det må man hvis man er mor - man må faktisk sette andres behov foran sine egne.

Anonymkode: 54003...551

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Må bare signere siste innlegg her. 

At noen mister barna betyr ikke at dem ikke elsker dem og er stolt av dem. Vi som ikke er i den båt skal prise oss lykkelige for bedre forutsetninger. En grunn til omsorgsovertakelse er gjerne at en ikke er veiledningsbar. Om en ikke innser egne begrensninger- og tror oppriktig at en utøver god omsorg- gjør en faktisk feilene i beste mening. Følelsene for barna er uansett lik mine og dine! Videre er det lite som er like stigmatiserende og sårt som å miste omsorg for egne barn. Med det i tankene kan det være forståelig at en bruker sosiale media for å hevde sin kjærlighet. 

Anonymkode: 9a160...9b7

Følelsene er nok litt mer som følelsene du har for valpene dine. De er såååå søte og deilige, du kan ikke se for deg livet uten dem - men du klarer fint å overse deres behov hvis de ikke hyler.

Anonymkode: 54003...551

[Anonym bruker]

mange overdriver da spesielt på instagram, der sykt mange slike.

Jeg personlig legger bilde ut av og til, men kun hvis barnet ønsker selv

Anonymkode: 50474...8a6

[Anonym bruker]

10 timer siden, Anonym bruker skrev:

Hun har ikke hatt en fæl oppvekst. Hun hadde to foreldre hjemme, mor som var husmor og 5 eldre søsken som dulla med henne. Jeg kjente henne da vi var skolebarn, det er derfor jeg er venn med henne på SoMe. Grunnen til at barna ikke bor sammen med henne er at hun nok er en del under normalbegavet og at hun ikke klarer å ta til seg at unger trenger grenser. Det ene barnet måtte legges i full narkose og få stelt opp alle tennene, for hun hadde jo ikke sett nytten av å drive og pusse dem. "Han vil jo ikke". I tillegg var en av dem lettere psykisk utviklingshemma etter en fødselsskade, og han fikk ikke mat nok. Ikke fordi hun ikke ville, men fordi hun selv var småspist, og spiste med sitt tempo, så når hun selv var mett etter 5 minutter, ryddet hun maten bort og måltidet var over. Gutten ble jo tenåring etter hvert og fikk ikke mat nok på den måten, han trengte tid! Se på det sånn: et hjem med henne som mor var som å sette den 13-åringen du innimellom bruker som barnevakt til å ha fulltidsansvaret for 5 barn. Hun ville ikke ha klart det.

Elske dem gjør hun sikkert. Men å ofre noe for dem, det kan hun ikke. Og det må man hvis man er mor - man må faktisk sette andres behov foran sine egne.

Anonymkode: 54003...551

Du har jammen mye info om henne og hennes relasjon til sine barn ut fra at du "kjente henne sa vi var skolebarn"...

Anonymkode: 48f1c...9b0

[Anonym bruker]

11 timer siden, Anonym bruker skrev:

Hun har ikke hatt en fæl oppvekst. Hun hadde to foreldre hjemme, mor som var husmor og 5 eldre søsken som dulla med henne. Jeg kjente henne da vi var skolebarn, det er derfor jeg er venn med henne på SoMe. Grunnen til at barna ikke bor sammen med henne er at hun nok er en del under normalbegavet og at hun ikke klarer å ta til seg at unger trenger grenser. Det ene barnet måtte legges i full narkose og få stelt opp alle tennene, for hun hadde jo ikke sett nytten av å drive og pusse dem. "Han vil jo ikke". I tillegg var en av dem lettere psykisk utviklingshemma etter en fødselsskade, og han fikk ikke mat nok. Ikke fordi hun ikke ville, men fordi hun selv var småspist, og spiste med sitt tempo, så når hun selv var mett etter 5 minutter, ryddet hun maten bort og måltidet var over. Gutten ble jo tenåring etter hvert og fikk ikke mat nok på den måten, han trengte tid! Se på det sånn: et hjem med henne som mor var som å sette den 13-åringen du innimellom bruker som barnevakt til å ha fulltidsansvaret for 5 barn. Hun ville ikke ha klart det.

Elske dem gjør hun sikkert. Men å ofre noe for dem, det kan hun ikke. Og det må man hvis man er mor - man må faktisk sette andres behov foran sine egne.

Anonymkode: 54003...551

Så er hun for dum til å kunne ta vare på barn, da. Det er jo også mildt sagt drittrist. Tenk å være i en situasjon der du på grunn av intellektuelle begrensninger ikke kan ta vare på det du har kjærest. Og stakkars barn - det er klart det smerter å ha en mor som faktisk elsker dem men som de ser er for begrenset til å være mor. 
Synes du er utrolig dømmende. I stedet for å løfte blikket og sette pris på at du selv fungerer glimrende i relasjon med dine barn og ikke trenger Facebook til å skape en illusjon for deg, rakker du ned på folk som har det fælt og prøver å vise verden på andre måter at de er stolte og glade i ungene tross alt. 

Anonymkode: 5de67...30b

[Anonym bruker]

Slik er det med en jeg kjenner. Til datterens bursdag la han ut en haug med hjerter og tidenes sukkersøte bursdagsmelding at han var så stolt av henne og glad i henne osv. Hun svare like sukkersøtt at hun var såååå glad i pappa’n sin. 
I rl  så nekter hun å ha kontakt med sin far eller snakke med han. 
Mye show off på FB og Insta. 

Anonymkode: 85f49...095

[prekæs]

Syns det er greit jeg da, men gjør det ikke selv. Verre måter å gjøre bort seg på Facebook på

[Anonym bruker]

12 timer siden, Anonym bruker skrev:

Hun har ikke hatt en fæl oppvekst. Hun hadde to foreldre hjemme, mor som var husmor og 5 eldre søsken som dulla med henne. Jeg kjente henne da vi var skolebarn, det er derfor jeg er venn med henne på SoMe. Grunnen til at barna ikke bor sammen med henne er at hun nok er en del under normalbegavet og at hun ikke klarer å ta til seg at unger trenger grenser. Det ene barnet måtte legges i full narkose og få stelt opp alle tennene, for hun hadde jo ikke sett nytten av å drive og pusse dem. "Han vil jo ikke". I tillegg var en av dem lettere psykisk utviklingshemma etter en fødselsskade, og han fikk ikke mat nok. Ikke fordi hun ikke ville, men fordi hun selv var småspist, og spiste med sitt tempo, så når hun selv var mett etter 5 minutter, ryddet hun maten bort og måltidet var over. Gutten ble jo tenåring etter hvert og fikk ikke mat nok på den måten, han trengte tid! Se på det sånn: et hjem med henne som mor var som å sette den 13-åringen du innimellom bruker som barnevakt til å ha fulltidsansvaret for 5 barn. Hun ville ikke ha klart det.

Elske dem gjør hun sikkert. Men å ofre noe for dem, det kan hun ikke. Og det må man hvis man er mor - man må faktisk sette andres behov foran sine egne.

Anonymkode: 54003...551

Og fordi du kjente henne som skolebarn vet du at hun ikke hadde en fæl oppvekst? Du kan jo ta å prate med alle i klassen min på barneskolen. Ingen av de (med unntak av venninner jeg har fortalt det til i voksen alder) vil vite hvordan jeg hadde det innenfor husets 4 vegger etter skoletid. 

Anonymkode: e3c88...9cc

[Mostly Harmless]

13 timer siden, Anonym bruker skrev:

Hun har ikke hatt en fæl oppvekst. Hun hadde to foreldre hjemme, mor som var husmor og 5 eldre søsken som dulla med henne. Jeg kjente henne da vi var skolebarn, det er derfor jeg er venn med henne på SoMe. Grunnen til at barna ikke bor sammen med henne er at hun nok er en del under normalbegavet og at hun ikke klarer å ta til seg at unger trenger grenser. Det ene barnet måtte legges i full narkose og få stelt opp alle tennene, for hun hadde jo ikke sett nytten av å drive og pusse dem. "Han vil jo ikke". I tillegg var en av dem lettere psykisk utviklingshemma etter en fødselsskade, og han fikk ikke mat nok. Ikke fordi hun ikke ville, men fordi hun selv var småspist, og spiste med sitt tempo, så når hun selv var mett etter 5 minutter, ryddet hun maten bort og måltidet var over. Gutten ble jo tenåring etter hvert og fikk ikke mat nok på den måten, han trengte tid! Se på det sånn: et hjem med henne som mor var som å sette den 13-åringen du innimellom bruker som barnevakt til å ha fulltidsansvaret for 5 barn. Hun ville ikke ha klart det.

Elske dem gjør hun sikkert. Men å ofre noe for dem, det kan hun ikke. Og det må man hvis man er mor - man må faktisk sette andres behov foran sine egne.

Anonymkode: 54003...551

Basert på det du skriver over, er det jo helt vanvittig å konkludere med at hun ikke gidder ofre noe? Du beskriver en mor som vil vel, men som ikke evner å innse at barn har andre behov enn dem hun klarer å dekke. Det er ikke det samme som å ikke ville sette andres behov foran sine egne.

Om din beskrivelse av hennes omsorgsevner stemmer, må hun jo være bunnløst fortvilet og uforstående til hvorfor hun har mistet barna. Om noen skal få forståelse for å ønske vise sine følelser for verden, må det jo være henne, som ikke får vist dem direkte til dem hun elsker og ikke forstår hvorfor.