Jente 10 år - plutselig mye redsel ved legging

[Anonym bruker]

Hei

 

har en jente på 10 år. De siste ukene har hun blitt mer og mer engstelig når hun skal legge seg. 

 

Hun spør oss om de samme tingene om igjen og om igjen.

«Er dere her hele tiden?»

«lover dere å ikke gå ut av huset?»

«dere kommer ikke til å dø sant?»

«natta!elsker deg!» (frasen blir sagt sikkert 30 ganger i løp et av innsovning og hun «krever» at vi skal si det tilbake.

Går frem og tilbake mellom bad og soverom fordi hun skal på do (som hun selv sier) 

sier hun er redd. Hun bruker seriøst 3-4 timer på å legge seg.. blir litt småsprø av hele greia! Hvor streng skal man være? hvor mye skal man godta? 

Klokken er nå 00.50 og hun sover enda ikke... hun la seg kl 21... hun har skole i morgen og må stå opp 07. Må Jo ende i en dårlig sirkel dette her, med så lite søvn.. 

noen som har lignende erfaringer? Råd og tips?

Kan tilføye at det ALDRI har skjedd noe traumatisk i form av at vi har forsvunnet fra henne, glemt henne, hentet henne sent, dødsfall i familien osv.. ellers er hun en trygg og selvstendig jente. Kun på kveld/natt ved legging at dette setter inn... 

Jeg har også kontaktet helsesøster på skolen. Vi skal i samtale der om 1 uke. Hun har også tatt det videre til en psykolog i teamet. 

 

Anonymkode: f4396...f18

[Fru Ugle]

De repeterende frasene og adferden minner om indre uro/lett angst. Klarer hun å sette ord på hva hun tenker på? 

[Fru Ugle]

Det er jo ofte på kvelden når dagen er over, at det indre livet får tid og rom til å komme fram..... Det må være noe hun går og bærer på (tanker/følelser) som hun må jobbe seg igjennom. 

 

Endret 7. januar 2020 av Fru Ugle

[Anonym bruker]

13 minutter siden, Fru Ugle skrev:

Det er jo ofte på kvelden når dagen er over, at det indre livet får tid og rom til å komme fram..... Det må være noe hun går og bærer på (tanker/følelser) som hun må jobbe seg igjennom. 

 

Hun sier hun er redd for å plutselig bli alene, miste oss foreldre. Redd for å skulle sitte på ansvaret for småsøsken (5 år og 2 år) er det som går igjen. Hun tenker masse på dette i sengen.. 

Anonymkode: f4396...f18

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Hun sier hun er redd for å plutselig bli alene, miste oss foreldre. Redd for å skulle sitte på ansvaret for småsøsken (5 år og 2 år) er det som går igjen. Hun tenker masse på dette i sengen.. 

Anonymkode: f4396...f18

Er dere der hos henne til hun sovner da? 

Anonymkode: d536f...533

[Anonym bruker]

5 timer siden, Anonym bruker skrev:

Hun sier hun er redd for å plutselig bli alene, miste oss foreldre. Redd for å skulle sitte på ansvaret for småsøsken (5 år og 2 år) er det som går igjen. Hun tenker masse på dette i sengen.. 

Anonymkode: f4396...f18

Dette er som p høre min datter, også 10 år. Hun er redd hun skal dø, redd vi skal dø, redd for aldri å se oss igjen. Samme fraser kommer flere ganger. Hun bruker heldigvis ikke så lang tid på å sovne, men dette er noe som virkelig plager henne.

I går fikk hun ett panikk-anfall på skolen og vi måtte hente henne.

Godt likt, ikke plaget eller mobbet, mange venner, klarer seg greit faglig osv. 

Vi har kontaktet familiehjelpen. De er vårt første steg, deretter blir det fastlege og eventuelt en henvisning til ppt/bup. 

Anonymkode: 73edd...40a

[Anonym bruker]

Vår datter gikk gjennom en slik periode i fjor. Jeg sov på rommet hennes i flere mnd for å trygge henne. Sover fint igjen alene nå.

Anonymkode: d279e...82e

[Anonym bruker]

Min 10 åring er også slik nå, men hun har riktignok hatt dette før. Men har lenge vært bra. Før det kom tilbake rett før jul. Sovner også veldig sent

Anonymkode: d87c3...c76

[Anonym bruker]

Jeg husker at jeg var veldig redd og engstelig under Kuwait-krisen på begynnelsen av 90-tallet. Redd for krig, redd for å bli alene, redd for å dø... Man fikk jo med seg små drypp fra Dagsrevyen, forsider på avisene, voksnes prat og radioen i bilen. Og ikke minst samtale med andre barn som hadde sett/hørt noe annet. Jeg var nok ikke flink nok til å sette ord på det, så jeg var mye overlatt til egne tanker og følelser. 

Barn i dag utsettes for langt mer informasjon enn det jeg gjorde da, på godt og vondt. Det har jo skjedd en del denne julen; Ari og åpenheten rundt det + krisen i Iran. Kan det være dette som har gitt grobunn for tankene til barna som nå er litt redde for selv å dø, for å miste foreldrene eller generelt har litt angst? 

Anonymkode: ee01e...010

[Anonym bruker]

Her ser barna på supernytt på skolen hver dag også, så ingen tvil om at nyhetsstrømmen også når barna, på godt og vondt. 

Det er helt normal at de har en slik fase i 8-10 års alderen. De ser at verden ikke er bare enhjørninger og regnbuer, at foreldre dør, sykdom rammer, krig, lyn og torden, tyver, det er en million ting som kan skje og disse tankene er plutselig der. 

Jeg har fire barn fra 10 til 18 år og alle har i større eller mindre grad hatt en slik periode. Verst var hun som nå er 12, for i 9-års alderen utviklet hun nærmest en seperasjonsangst. Det var hele døgnet, ville ikke på skolen, på trening, i bursdager eller besøk til venner, for hun var redd "noe" skulle skje uten meg der. Jeg lot henne ikke slippe noen av tingene, men brukte tid på å være med henne. Til slutt bestemte vi oss for å skaffe hjelp, men da slapp det taket. Hun fikk mobil så hun alltid kunne ringe meg og gradvis ble hun mer selvstendig igjen. Varte nok ca er halvt år hele greia, men var ikke med grining og sånt i bare et par tre uker. 

Jeg tenker at du må trygge datteren din, legg deg sammen med henne og la henne snakke seg tom før du slukker lyset og sier du vil ligge der til hun sovner. Går ikke det så la henne høre på lydbok på sengen, det kan stoppe tankene litt. 

Anonymkode: 1e321...175

[Anonym bruker]

Jeg vet at barna snakker mye om Trump og en potensiell krig. Alt om Ari Behn og selvmord er også en faktor. 

Anonymkode: ebd6b...b72

[Anonym bruker]

Vår datter har noe av det samme. Jeg prøver å sitte hos henne til hun har sovnet, eller hun sover hos oss. Innimellom får hun også ligge på sofaen og sove mens vi ser på TV, så følger vi henne opp. Regner med at det er en fase og prøver å trygge henne mest mulig. 

Anonymkode: e6d7f...125

[Eliseflisa]

Vår nå 13 åring holder litt på med det samme nå.

"glad du ikke er dødssyk mamma, jeg hadde ikke klart å leve uten deg" 

"du går ikke ut når jeg har lagt meg?"

"natta mamma, natta pappa elsker dere- og begge må svare"

Hun er redd for meg når jeg er ute alene, for eksempel en tur med jobben til utlandet. Hun er redd det skal skje meg noe, mest kidnapping sier hun (bortføring er vel det rette i min alder , hehe)

Egentlig synes jeg det døden spørsmålet er litt vanskelig. En vet jo aldri. Jeg svarer "ja det får vi håpe, du skal jo stelle med meg når jeg blir gammel og grå"

 

Uansett, dette går over. Husker jeg var livredd for å miste foreldrene mine selv rundt den tiden. De er mellom små barn og små voksne, løsrive seg og ikke.

Vi har en madrass ved våre seng, som hun bruker når hun vil. Får hun ikke sovnet hjelper det å legge seg i vår seng også flytter vi henne til madrassen når vi legger oss. Eller hun legger seg der om hun våkner på natt.

Ikke lag noe stort nr ut av det, det går over 😃 

Endret 7. januar 2020 av Eliseflisa

[Anonym bruker]

Min 8 årige sønn holder på med det samme. Redd for at jeg skal dø og har ofte drømmer om det. Jeg er alene med han og så han er redd for mye for tida. Han er også på det med å si elsker deg, verdens beste mamma, sove godt ha gode drømmer. Det går på repeat lenge. 
 

jeg har sovet med han nå i en uke og endelig legger han seg greit igjen. Men det har vært flere slike faser. 

Anonymkode: 6afd2...c1f

[Anonym bruker]

Min jente hadde det også sånn, fra 8-10årsalderen. Hun fikk «skumle» tanker og var mørkeredd og redd for terror og krig og kreft og alt som skummelt er. Brukte utallige timer hver kveld på å snakke om disse tankene, sortere og lære henne teknikker for å stoppe tanke-spinningene. Hun gikk også hos helsesøster og lærte der om «grønne og røde» tanker. Når «Momo» var et fenomen fikk hun fullstendig panikk og hun skalv av redsel og gråt hysterisk av et innslag på NRK super. 

Det er helt vanlig at de får denne «angstperioden» i prepubertal alder, hvor hormoner begynner å rasle (pre-pubertet) og de forstår at den beskyttede verden de har levd i ikke er så «snill» som de har trodd. 
Det viktigste som forelder er å trygge de på at det bare er en fase, lytte til alle bekymringene og trygge de på at all verdens katastrofer ikke kommer til å inntrer. Ikke overdriv med psykolog og lege og full utredning, det bare bekrefter angsten deres og forsterker den. Heller ufarliggjør dette, og lytt, trøst og avdramatiser. 

Anonymkode: 2459c...fda

[Anonym bruker]

Tror dette er veldig normalt. Jeg var selv mye redd rundt sengetid som barn. Min søster er slik nå, livredd for at vi plutselig ikke er der. Redd for at det skal være noen eller noe på rommet hennes, redd for å være alene hjemme mens mamma er på jobb, tror det er noen i huset og slik.

Anonymkode: dc697...3a9

[Anonym bruker]

Samme hos oss, 9 år gammel jente. Vi har tatt en madrass inn til oss så hun sover hos oss for tiden. Tenker hun skal få sove der til våren for å være trygg. En fase mange går igjennom tror jeg. 

Anonymkode: 3f1fb...6ad

[Anonym bruker]

hun er bortskjemt

Anonymkode: 22b50...891