Anonym bruker Skrevet 3. januar 2020 #1 Skrevet 3. januar 2020 Plutselig «tror at de er noe»? Blir liksom så høye på seg selv og er der oppe? Har ei venninne som bare har sluttet å ta kontakt. Har vært skikkelig glad på hennes vegne da hun ikke kan få barn naturlig og prøvd å vise interesse og støtte, mens hun bare gir meg en kald skulder. Når venninnegjengen samles er det akkurat som om hun tror hun er noe. Tror hun er så viktig og oppfører seg arrogant. Hun svarer bare helt kort når jeg tar kontakt og ellers hører jeg ikke et pip. Kjenner jeg nesten ikke har lyst til å dra i babyshower, for å være helt ærlig. Anonymkode: 2db62...798
shewolf Skrevet 3. januar 2020 #2 Skrevet 3. januar 2020 8 minutter siden, Anonym bruker skrev: Plutselig «tror at de er noe»? Blir liksom så høye på seg selv og er der oppe? Har ei venninne som bare har sluttet å ta kontakt. Har vært skikkelig glad på hennes vegne da hun ikke kan få barn naturlig og prøvd å vise interesse og støtte, mens hun bare gir meg en kald skulder. Når venninnegjengen samles er det akkurat som om hun tror hun er noe. Tror hun er så viktig og oppfører seg arrogant. Hun svarer bare helt kort når jeg tar kontakt og ellers hører jeg ikke et pip. Kjenner jeg nesten ikke har lyst til å dra i babyshower, for å være helt ærlig. Anonymkode: 2db62...798 Skjønner at venninna di gir deg kald skulder hvis du sitter med sånne tanker om henne. Det vises sikkert! Ta det opp med henne, hvis du har interesse av å være venner. Høres egentlig ikke sånn ut.
Anonym bruker Skrevet 3. januar 2020 #4 Skrevet 3. januar 2020 11 minutter siden, shewolf skrev: Skjønner at venninna di gir deg kald skulder hvis du sitter med sånne tanker om henne. Det vises sikkert! Ta det opp med henne, hvis du har interesse av å være venner. Høres egentlig ikke sånn ut. Det trenger ikke være Hi som er problemet. Jeg støttet en venninne over flere år i lignende situasjon. Hun sa mange ganger at jeg var hennes nærmeste, det var ingen som stilte så mye opp for henne som jeg gjorde, at hun ikke hadde kommet seg gjennom de årene uten meg. Så lyktes hun med å få barn og kuttet kontakten etter å først ha oppført seg omtrent som His venninne. Jeg tok det opp med henne og fikk høre at jeg måtte jo ha forståelse for at det å ha kontakt med meg bare minnet henne om de vonde årene hennes, og nå som hun var så lykkelig var det ikke plass for dårlige minner. Merkelig nok var det meg hun kom til da hun flere år senere fikk det vanskelig igjen, for da var det visst ikke noen som stilte opp for henne. Må innrømme at da orket ikke jeg gjøre det heller. Anonymkode: b630a...592
Anonym bruker Skrevet 3. januar 2020 #5 Skrevet 3. januar 2020 15 minutter siden, shewolf skrev: Skjønner at venninna di gir deg kald skulder hvis du sitter med sånne tanker om henne. Det vises sikkert! Ta det opp med henne, hvis du har interesse av å være venner. Høres egentlig ikke sånn ut. Gir meg kald skulder fordi jeg sitter med «sånne» tanker om henne? Jeg har fått «sånne» tanker om henne pga oppførselen hennes! Det har ikke vært særlig rom for å hverken «vise» henne dette eller å ta det opp med henne, for hun er ikke noe særlig med meg/oss. Dette merkes altså også blant de andre i gjengen, men jeg og hun har vært litt ekstra close og kjent hverandre lengst. Derfor har jeg også vært ekstra mye der for henne under prosessen. Anonymkode: 2db62...798
Anonym bruker Skrevet 3. januar 2020 #6 Skrevet 3. januar 2020 Høres ut som hun er sur på deg? Har du sagt noe som har blitt tolket i verste mening, noe om at det er prøverør kanskje? Anonymkode: 8c5ca...fae
Anonym bruker Skrevet 3. januar 2020 #7 Skrevet 3. januar 2020 1 minutt siden, Anonym bruker skrev: Høres ut som hun er sur på deg? Har du sagt noe som har blitt tolket i verste mening, noe om at det er prøverør kanskje? Anonymkode: 8c5ca...fae Gudene vet, men jeg har altså ikke gjort henne noen verdens ting eller sagt noe som helst som kunne tolkes skevt. Har kun vært kjempe glad på hennes vegne og virkelig vært der for henne. Skal sies at det ikke er bare meg hun oppfører seg slik mot. Det er veldig tydelig når vi er «gjenger» sammen også, at hun oppfører seg arrogant og tror hun er noe. Men oppleves kanskje litt ekstra sårt/irriterende for meg ettersom vi alltid har vært nære og bestevenner siden skolealder. Anonymkode: 2db62...798
Syngensang Skrevet 4. januar 2020 #9 Skrevet 4. januar 2020 Gravid kanskje, trøtt, kvalm, vondt i hovudet og vil heller vere heime enn ute med veninner? Og ja, hormonell, eg har òg opplevd at gravide, i kludert meg sjølv, blir meir sjølvopptekne og mindre opptatt av andre. Det går over.
Anonym bruker Skrevet 4. januar 2020 #10 Skrevet 4. januar 2020 Tja, har opplevd mye rart med/rundt gravide venninner og kolleger gjennom årene. Et par stykker har blitt helt «rare». Plutselig kjempe opptatt av kosthold og det å være forsiktig helt overdrevent. Greit å tenke på hva man spiser, det er ikke det.. men når man til slutt kutter ut til og med te i alle former (ikke bare kaffe), og drikker varmt vann i stedet som erstatning helt til barnet er ferdig ammet så synes jeg det blir sært. Hadde også en kollega som ikke kunne jobbe med annet enn papirarbeid fra 8 ukers graviditet (nei, det var ikke komplisert svangerskap), og hun lagde en stor greie ut av å kunngjøre det på jobb og forventet at alle skulle synes det var årets største hendelse. Anonymkode: abd68...424
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå