Selvmord gjør meg skremt

[Anonym bruker]

Vet ikke hvordan jeg skal formulere meg, men det har vært utrolig mye selvmord og prat om hvor lett deg faktisk er å ta selvmord. En nabo her tpk også nettopp livet sitt. Jeg er ei "ikke deprimert" ung dame, som er livredd for livet. Redd for å dø, livredd for å dø fra mine to små barn. Nå etter Aris død, gir dette meg nesten tvangstanker. Jeg tenker; Tenk om jeg havner der? Er det normalt å i det jele tatt tenke? Uten å ville gjøre det. For det vil jeg ikke! Alle kan jo bli så langt nede, det skal ikke være en skam å si at man er redd for at selv skal havne ned i mørket. 

Hvorfor tenker jeg slik? Jeg vil jo ikke dø. Jeg er bare livredd for å plutselig komme så langt ned at man velger dette. 

Er en ellers så glad og positiv dame på 30, men tvangstanker om tenk hvis, tenk hvis gjør meg sprø. Utrolig synd det som skjedde med Ari. 

Håper på gode svar ♡ 

Husk raushet og komplimenter over negativitet. 

Anonymkode: 523bf...e7c

[Anonym bruker]

De aller færreste er disponert. 
Den mest utsatte gruppen er menn. Der igjen menn som har enten store psykiske plager, rustskader eller har lidd store tap.

Så ta det helt med ro. Jeg er 42, kjenner ingen som har tatt selvmord. Bare folk jeg vet lite om. Jeg kjenner mange!

Anonymkode: 5854a...416

[Anonym bruker]

De aller fleste som har vært så langt nede har ikke tatt selvmord. De fleste mennesker tåler en liten tur innom mørket. Det oftest de som ikke kommer seg ut igjen som velger det slik. 
jeg har vært alvorlig deprimert i mange år. Og jeg hadde vært suicidal om jeg ikke hadde vært som deg: livredd for å dø. 
 

Det er helt normalt å bekymre seg. Spesielt når noe blir snakket mye om. Mange var redde for å bli drept etter utøya feks. Dette roer seg ned når praten om det gjør det samme. Samtidig håper jeg at det å være alvorlig deprimert ikke lenger skal være så tabu. 

Anonymkode: 2d044...1f2

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

De aller fleste som har vært så langt nede har ikke tatt selvmord. De fleste mennesker tåler en liten tur innom mørket. Det oftest de som ikke kommer seg ut igjen som velger det slik. 
jeg har vært alvorlig deprimert i mange år. Og jeg hadde vært suicidal om jeg ikke hadde vært som deg: livredd for å dø. 
 

Det er helt normalt å bekymre seg. Spesielt når noe blir snakket mye om. Mange var redde for å bli drept etter utøya feks. Dette roer seg ned når praten om det gjør det samme. Samtidig håper jeg at det å være alvorlig deprimert ikke lenger skal være så tabu. 

Anonymkode: 2d044...1f2

Det er litt derfor jeg måtte få det ut her. Er mamma til to, er lykkelig med min samboer. Har nok slitt litt med panikkanfall tidligere, litt tvangstanker og har nok litt helseangst. Nå er jeg på et greit sted i livet, ser frem til mer jobb og inntekt. Så kunne absolutt ikke tenkt å ta mitt liv. Samtidig er jeg så redd for at det skal "rable" for meg, klikke for meg siden jeg tenker på dette? Håper det er flere som kan ha ekle tanker rundt dette, uten å ville gjøre noe med det. Også jeg som er livredd for kreft, livredd for å dø. Hvorfor kommer disse negative tankene. 

Godt å høre at det er få, selvom det høres ut som en "normal" ting idag. 

Ts

Anonymkode: 523bf...e7c

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det er litt derfor jeg måtte få det ut her. Er mamma til to, er lykkelig med min samboer. Har nok slitt litt med panikkanfall tidligere, litt tvangstanker og har nok litt helseangst. Nå er jeg på et greit sted i livet, ser frem til mer jobb og inntekt. Så kunne absolutt ikke tenkt å ta mitt liv. Samtidig er jeg så redd for at det skal "rable" for meg, klikke for meg siden jeg tenker på dette? Håper det er flere som kan ha ekle tanker rundt dette, uten å ville gjøre noe med det. Også jeg som er livredd for kreft, livredd for å dø. Hvorfor kommer disse negative tankene. 

Godt å høre at det er få, selvom det høres ut som en "normal" ting idag. 

Ts

Anonymkode: 523bf...e7c

Når noe skjer med andre, så blir man noen ganger redd for at det skal skje med en selv. Naboen min døde ingen bilulykke på en veistrekning jeg kjører hver dag. I en periode kjørte jeg «bakveien» for å slippe å dø på den strekningen. 
 

Anonymkode: 2d044...1f2

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Når noe skjer med andre, så blir man noen ganger redd for at det skal skje med en selv. Naboen min døde ingen bilulykke på en veistrekning jeg kjører hver dag. I en periode kjørte jeg «bakveien» for å slippe å dø på den strekningen. 
 

Anonymkode: 2d044...1f2

Så det jeg tenker er normalt? Frykt for å dø, frykt for å havne i mørket? 

Jeg fortalte venninnen min at jeg bar redd for at jeg skulle bli så langt nede, da ble hun overrasket og sa "du vil vel ikke det?" Nei, nettopp. Men de idiotiske tankene mine er der. Tvangstanker altså. Huff, kan føle meg så rar og unormal. Men håper det er normalt likevel. 🙉😌

Anonymkode: 523bf...e7c

[Anonym bruker]

15 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det er litt derfor jeg måtte få det ut her. Er mamma til to, er lykkelig med min samboer. Har nok slitt litt med panikkanfall tidligere, litt tvangstanker og har nok litt helseangst. Nå er jeg på et greit sted i livet, ser frem til mer jobb og inntekt. Så kunne absolutt ikke tenkt å ta mitt liv. Samtidig er jeg så redd for at det skal "rable" for meg, klikke for meg siden jeg tenker på dette? Håper det er flere som kan ha ekle tanker rundt dette, uten å ville gjøre noe med det. Også jeg som er livredd for kreft, livredd for å dø. Hvorfor kommer disse negative tankene. 

Godt å høre at det er få, selvom det høres ut som en "normal" ting idag. 

Ts

Anonymkode: 523bf...e7c

Søk hjelp, da vel. 

Anonymkode: fcf8d...0f7

[Anonym bruker]

6 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Så det jeg tenker er normalt? Frykt for å dø, frykt for å havne i mørket? 

Jeg fortalte venninnen min at jeg bar redd for at jeg skulle bli så langt nede, da ble hun overrasket og sa "du vil vel ikke det?" Nei, nettopp. Men de idiotiske tankene mine er der. Tvangstanker altså. Huff, kan føle meg så rar og unormal. Men håper det er normalt likevel. 🙉😌

Anonymkode: 523bf...e7c

Å være redd for å bli suicidal er ikke normalt, altså. På en måte har jeg lyst til å si «dessverre ikke normalt», for du ønsker jo å bli trygget i at du er som alle andre. Men jeg må nok si at det du opplever er «HELDIGVIS ikke normalt». For det ville jo ha vært fælt hvis normaltilstanden besto i å frykte sine egne tanker og tilbøyeligheter? 

Anonymkode: fcf8d...0f7

[Anonym bruker]

Vet ikke om det kan ha en sammenheng med noe jeg forlengst har fortrengt. Dette har jeg ikke sagt til noen. Redd for at noen skulle gripe inn, den gang...

Men min tidligere samboer var nær ved å henge seg under en krangel/diskusjon. Han psyket meg nok mer ned enn at han ville dette. Det han gjorde den kvelden var at han sa han ville henge seg fordi jeg ikke brydde meg. Jeg sa nei, det gjør du ikke. Men han gikk inn på rommet og fant tauet og lukket døra. Jeg var livredd, løp ned og holdt meg for ørene. Det var en skrekk å oppleve. Har også oplevd mishandling fra den daværende samboeren. Aldri tatt opp dette temaet igjen, aldri gått til psykolog - kun bearbeidet ting alene. 

Håper jeg er sterk . Velger å tro det. 

Ts. 

Anonymkode: 523bf...e7c

[Anonym bruker]

7 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Å være redd for å bli suicidal er ikke normalt, altså. På en måte har jeg lyst til å si «dessverre ikke normalt», for du ønsker jo å bli trygget i at du er som alle andre. Men jeg må nok si at det du opplever er «HELDIGVIS ikke normalt». For det ville jo ha vært fælt hvis normaltilstanden besto i å frykte sine egne tanker og tilbøyeligheter? 

Anonymkode: fcf8d...0f7

Men en depresjon, tvangstanker, panikkanfall er en folkesykdom likevel. Om jeg får lov si det? Jeg bearbeider nok ting greit selv, gjort det til nå. Som sagt så har jeg aldri gått til psykolog ei gang, det blir desverre for så store kostnader. Såklart er det godt at det ikke skal være normalen, men alikavel ikke et tabutema. Mange sliter med sine ting. 

Anonymkode: 523bf...e7c

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Men en depresjon, tvangstanker, panikkanfall er en folkesykdom likevel. Om jeg får lov si det? Jeg bearbeider nok ting greit selv, gjort det til nå. Som sagt så har jeg aldri gått til psykolog ei gang, det blir desverre for så store kostnader. Såklart er det godt at det ikke skal være normalen, men alikavel ikke et tabutema. Mange sliter med sine ting. 

Anonymkode: 523bf...e7c

Om det er en folkesykdom eller ikke, så blir det da ikke mer normalt av den grunn. 

Anonymkode: fcf8d...0f7