Idrett - hva er egentlig greia?

[Anonym bruker]

Altså. Du har to lag, si f.eks Liverpool og Man.U. De spiller en kamp, og det ene laget vinner. Så går det noen uker, de spiller igjen, og ett av lagene vinner. Hvorfor så stor ståhei? 
Og så har du noen skiløpere. De går et renn, og en av dem vinner. To dager etter, nytt renn, noen vinner. Tre dager etter, enda et renn, en vinner. 
Hvorfor fenger dette folk? For min del er det like interessant å se om første bilen jeg møter på veien er grå eller svart. Eller om Hans på jobben har valgt skinnjakka eller parkasen. 

Anonymkode: 03183...03b

[Anonym bruker]

Hvis man liker å se på fotball eller liker å se på skirenn, og man heier på et lag eller en løper, så er det lov å føle på glede om de vinner. 

Hva interesserer du deg for da? Har du engasjement for det? Da bør du jo forstå andres engasjement i det som interesserer dem?

Anonymkode: c7507...1de

[Anonym bruker]

Jeg skjønner litt hva du mener. Det mangler på en måte en litt overordnet mening. Det handler kun om én ting: Konkurranseinstinkt. Om man har mye av det vil slike konkurranser sansynligvis appelere sterkere til en enn om man har lite selv. 

Selv er jeg ikke interessert. Ser at mange er det. Jeg har andre interesser, men vil være aktiv selv. Bruker ikke tid på å se på det på tv.

Anonymkode: e210c...647

[Anonym bruker]

5 timer siden, Anonym bruker skrev:

Altså. Du har to lag, si f.eks Liverpool og Man.U. De spiller en kamp, og det ene laget vinner. Så går det noen uker, de spiller igjen, og ett av lagene vinner. Hvorfor så stor ståhei? 
Og så har du noen skiløpere. De går et renn, og en av dem vinner. To dager etter, nytt renn, noen vinner. Tre dager etter, enda et renn, en vinner. 
Hvorfor fenger dette folk? For min del er det like interessant å se om første bilen jeg møter på veien er grå eller svart. Eller om Hans på jobben har valgt skinnjakka eller parkasen. 

Anonymkode: 03183...03b

Her i huset er mannen veldig interessert, og jeg ikke i det hele tatt. Barna går aktivt på ski, og jeg interesserer meg for deres innsats, utholdenhet og idrettsglede, men resultater er ikke førstepri. 
 

Når jeg er alene hjemme, er TVen av, boken fremme, lyset dempet og musikken på. Så kommer mannen hjem, og det første han gjør er å slå på TVen. Jeg blir kokko!! 

Men jeg har valgt ham, og han kommer fra en lang linje stolte sportsidioter, ikke som utøvere, men som TV-tilskuere... 

 

Anonymkode: 25c46...807

[Anonym bruker]

Jeg forstod det ikke før ungene begynte. Eller dvs jeg kunne se på skirenn og syntes det var en viss spenning i om "vi" lykkes, men ikke på samme måte som det er å se på egne barn. Blir helt gjennomsvett av å se på en kamp med 15-åringer hvis den er jevn, jo! I en idrett jeg ellers aldri har hatt noe forhold til ! Men det er så nydelig å se gleden og mestringsfølelsen til ungene når de gjør det bra 💕

Anonymkode: 323b6...4c1

[Anonym bruker]

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

 

Jeg skjønner litt hva du mener. Det mangler på en måte en litt overordnet mening. Det handler kun om én ting: Konkurranseinstinkt. Om man har mye av det vil slike konkurranser sansynligvis appelere sterkere til en enn om man har lite selv. 

 

Jeg har masser av konkurranseinstinkt, men trigges ikke av å se andre drive med noe. Min kompetitive side kommer kun fram når jeg deltar selv. Så å sitte og glo på Man U og L’pool knive om samme pokal år etter år, det pirrer meg ikke. Therese Johaug enda mindre.

Anonymkode: 56013...c9d

[Anonym bruker]

Hva er greia med å ikke like idrett? Det skjønner ikke jeg. 

Anonymkode: 4dc3a...8f4