Anonym bruker Skrevet 2. januar 2020 #1 Skrevet 2. januar 2020 Jeg har lest veldig mange innlegg skrevet av mennesker som ikke er fornøyd med det livet de lever. Er du fornøyd med livet ditt? Tilfreds med det du har? Hvorfor? Evt hvorfor ikke? Anonymkode: 9155a...af2
Anonym bruker Skrevet 2. januar 2020 #2 Skrevet 2. januar 2020 1 minutt siden, Anonym bruker skrev: Jeg har lest veldig mange innlegg skrevet av mennesker som ikke er fornøyd med det livet de lever. Er du fornøyd med livet ditt? Tilfreds med det du har? Hvorfor? Evt hvorfor ikke? Anonymkode: 9155a...af2 Jeg er veldig fornøyd med livet mitt. Og det er på tross av mange fæle ting som er skjedd. Det er mulig å bli lykkelig selv om ytre faktorer ikke er optimale! Jeg er tilfreds med det jeg har fordi jeg vet at jeg har MYE: kjekke barn, begge foreldre i live, gode venner, egen bolig, fritt yrke og trivsel i faget mitt. Da mannen min døde i en plutselig ulykke, var sorgen totalt lammende. Jeg trodde at livet ville fortsette å være svart. Men i stedet gjør det at jeg lever sterkt her og nå. Å ha døden til stede i livet, gjør faktisk livet bedre! Dersom vi trodde vi var udødelige, ville alt blir fryktelig kjedelig og trivielt. For meg er selv korte lykkestunder spennende og verdifulle, for der er så få av dem jeg skal oppleve i løpet av den korte tiden vi mennesker har til rådighet. Akkurat nå fyrer jeg i peisen, drikker te og ser et koselig tv-program aleine, og det er en gullstund! Anonymkode: 01b67...a20
Anonym bruker Skrevet 2. januar 2020 #3 Skrevet 2. januar 2020 Nei, jeg er ikke fornøyd med livet mitt. Det er pga. sykdom som nå gjør at jeg ender som ufør og er blitt fattig i prosessen. Syk, fattig og alene. Og likevel er jeg faktisk forholdsvis tilfreds, selv om jeg egentlig ikke har det bra. Tilfreds fordi jeg, mye på samme måten som anonym a20, har innsett at jeg må skape min egen lykke i det som nå er mitt liv. Jeg vet ikke hvordan fremtiden min blir. Er jeg heldig kan jeg bli frisk, men jeg kan også risikere at jeg innen få år er pleietrengende. Så jeg velger å fokusere på det som er positivt. Jeg velger bevisst å se etter noe som kan glede meg i hverdagen. I dag har jeg hatt glede av å se hvordan skjærene leker seg i den sterke vinden vi har i dag. For at de leker og har det moro, det er det ingen tvil om! Og når de blir slitne så finner de ly bak pipen til naboen, i den siden som vender mot meg. Etter en liten stunds hvile tripper de bortover takgavlen, blir blåst bortover, finner såvidt igjen fotfestet, står og vipper opp og ned før de slipper seg ut i vinden og blir blåst flere meter før de igjen finner kontrollen og leker mer i vinden. De endrer ikke noe av det som er vanskelig i mitt liv, likevel har de fått meg til å både smile og le i dag, så det å være bevisst på omverdenen gjør ting lettere. Nå skal jeg snart tenne levende lys og kose meg med en kopp te. I lunsjen spiste jeg kokte egg med ramsløksalt på, og mimret litt etter sommerens varme dager. Hva med deg, Hi? Anonymkode: 88d25...147
Anonym bruker Skrevet 2. januar 2020 #4 Skrevet 2. januar 2020 Jeg er ufør etter en alvorlig ulykke. Sliter 24/7. Sterke smerter hele døgnet. Har to små barn. Har opplevd mye, mest motgang. Men jeg har bestemt meg for å ha det bra. Gjøre det beste ut av det. Ja, jeg griner og banner av og til når jeg er hjemme alene. Ting ble ikke som jeg hadde tenkt. Ikke i det hele tatt. Men ting har hendt,så jeg må stå i det. Har vært døden nær tre ganger. Så jeg prøver å leve i nuet. Nyte hvert øyeblikk. Jeg er ikke lykkelig hele tiden, jeg lar meg selv være lei meg og sint, men så er det opp på hesten igjen. 😊 Bare i løpet av en dag, er det jo mange ting å være glad for og sette pris på. 😊 Man må bare se seg litt rundt hehe. 😊 Anonymkode: 39413...a31
Anonym bruker Skrevet 2. januar 2020 #5 Skrevet 2. januar 2020 Jeg er vel ikke så tilfreds med livet, men prøver å gjøre det beste ut av det. Jeg er kronisk syk med svært mange sykdommer, som gjør at jeg er ufør, og gjør det svært vanskelig for meg å være sosial og gjøre alt det jeg kunne før. Takk og pris er barna mine tenåringer, ellers hadde det aldri gått. Og jeg er utrolig takknemlig for å ha de. Livet mitt har vært utrolig tøft fra jeg ble født, jeg har opplevd mer enn de fleste. Og jeg har hele veien kjempet for å få et bedre liv for meg selv. Men føler jeg hele veien blir slått ned. Hver gang jeg reiser meg opp, så skjer noe så jeg blir slått ned. Jeg er nå 45 år, og har blitt slått ned så utrolig mange ganger, så hadde det ikke vært for barna mine, så hadde jeg gitt opp. Og for de må jo jeg prøve å ha det best mulig, finne glede i de små ting, jeg har og startet opp med en gammel hobby igjen, og ser at den gir mye glede. Så har jeg og fortsatt merkelig nok, troen på at det må bli bedre, at helsen blir bedre, økonomien blir bedre, at jeg ikke blir slått ned mer, kan få meg en kjæreste osv. Anonymkode: b70c2...826
Anonym bruker Skrevet 2. januar 2020 #6 Skrevet 2. januar 2020 Ja ganske fornøyd egentlig. Vi har lite penger siden jeg er arbeidsledig men vi klarer oss fint likevel. Har nettopp fått masse arveklær av en organisjon å er kjempe takknemlig for det. Sønnen min går på verdens beste skole og har verdens beste lærer som vi er storfornøyd med Sønnen min har gode venner og vi trives godt her vi bor. Men jeg skulle selvsagt likt å ha en fast jobb så jeg ikke må bekymre meg sånn for lite penger. Skulle også ønske vi eide en leilighet istedenfor å leie så vi slipper å flytte flere ganger. Skulle også ønske jeg hadde en kjæreste i livet mitt. Men alt i alt så er jeg ganske fornøyd med livet ja Anonymkode: 7bc65...175
Anonym bruker Skrevet 2. januar 2020 #7 Skrevet 2. januar 2020 Hm. Jeg har egentlig all grunn til å være fornøyd med livet. To fine unger, en mann som jeg elsker, flott hus, god jobb. Og jeg skal ikke klage for mye heller. Er stort sett glad og fornøyd med livet. Vet at det er mange som ville gjort mye for å ha det sånn. Men jeg tror ikke nødvendigvis det er noen direkte sammenheng mellom sånne faktorer og hvor bra man har det i hverdagen. Jeg er lei av hamsterhjulet og synes livet er litt grått. Jobber mye, høye krav på jobb, og er samtidig litt usikker på hvor viktig denne jobben er for meg. Av og til litt usikker på om jeg prioriterer tiden min her på planeten riktig. Men med mitt boliglån er jeg avhengig av nokså høy inntekt, og det betyr en krevende jobb. Så det er ikke bare å drite i hverdagen og si opp jobben for å realisere drømmene heller. Ungene virker lykkelige, ihvertfall, og det betyr mye. Anonymkode: 67e37...529
Anonym bruker Skrevet 2. januar 2020 #8 Skrevet 2. januar 2020 Jeg er ikke lykkelig. Jeg strever med en ondsinnet eks som jeg har felles barn med. Nesten uutholdelig til tider. På sjette året. Anonymkode: fa058...e1a
Anonym bruker Skrevet 2. januar 2020 #9 Skrevet 2. januar 2020 Jeg er ekstremt fornøyd og har vært det lenge, i hvert fall de siste 15 årene. Lykkelig gift, har det fantastisk bra med mannen, barna har det fint og vi har alt vi trenger og mye mer til. Livet er så bra at jeg i blant frykter at jeg eller noen nær meg vil rammes av en ulykke eller fæl sykdom. Føler nesten ikke at jeg fortjener å ha det så bra. Anonymkode: 47978...8c3
Anonym bruker Skrevet 2. januar 2020 #10 Skrevet 2. januar 2020 3 timer siden, Anonym bruker skrev: Nei, jeg er ikke fornøyd med livet mitt. Det er pga. sykdom som nå gjør at jeg ender som ufør og er blitt fattig i prosessen. Syk, fattig og alene. Og likevel er jeg faktisk forholdsvis tilfreds, selv om jeg egentlig ikke har det bra. Tilfreds fordi jeg, mye på samme måten som anonym a20, har innsett at jeg må skape min egen lykke i det som nå er mitt liv. Jeg vet ikke hvordan fremtiden min blir. Er jeg heldig kan jeg bli frisk, men jeg kan også risikere at jeg innen få år er pleietrengende. Så jeg velger å fokusere på det som er positivt. Jeg velger bevisst å se etter noe som kan glede meg i hverdagen. I dag har jeg hatt glede av å se hvordan skjærene leker seg i den sterke vinden vi har i dag. For at de leker og har det moro, det er det ingen tvil om! Og når de blir slitne så finner de ly bak pipen til naboen, i den siden som vender mot meg. Etter en liten stunds hvile tripper de bortover takgavlen, blir blåst bortover, finner såvidt igjen fotfestet, står og vipper opp og ned før de slipper seg ut i vinden og blir blåst flere meter før de igjen finner kontrollen og leker mer i vinden. De endrer ikke noe av det som er vanskelig i mitt liv, likevel har de fått meg til å både smile og le i dag, så det å være bevisst på omverdenen gjør ting lettere. Nå skal jeg snart tenne levende lys og kose meg med en kopp te. I lunsjen spiste jeg kokte egg med ramsløksalt på, og mimret litt etter sommerens varme dager. Hva med deg, Hi? Anonymkode: 88d25...147 Jeg er ikke fornøyd, men har tatt et valg om å være tilfreds. Jeg trives godt sammen med mannen, opplever glimt av lykke innimellom. Eier eget hus (sammen med mannen og banken) har 3 skjønne barn, hvorav ett har sosiale utfordringer, som er vondt å være vitne til. Har en jobb jeg trives greit i, stort sett, som ikke er veldig godt betalt. Vi har ikke økonomi til å reise på ferie, eller helgeturer, og koser oss godt hjemme. Jeg jobber for å endre livet mitt, selv om jeg er tilfreds med det jeg har... Anonymkode: 9155a...af2
Anonym bruker Skrevet 2. januar 2020 #11 Skrevet 2. januar 2020 Jeg er ikke tilfreds. Vet jeg kunne vært så mye mer enn det jeg er. Men har lært meg å akseptere at det er sånn det er Anonymkode: 43ddc...1f2
Anonym bruker Skrevet 2. januar 2020 #12 Skrevet 2. januar 2020 Ja jeg er fornøyd! Har ikke et perfekt liv, men er født glad og fornøyd! Anonymkode: 848e9...526
Anonym bruker Skrevet 2. januar 2020 #13 Skrevet 2. januar 2020 Jeg er tilfreds - på grensen til ekkelt lykkelig. Har en fantastisk mann, har nettopp fått barn nummer fire, eier en staselig gård, har trygg og fin jobb, og ble nettopp helt uoppfordret kosa på ryggen av fem-åringen. Anonymkode: 6e4b9...d14
Anonym bruker Skrevet 2. januar 2020 #14 Skrevet 2. januar 2020 Livet er godt nok, og det er godt nok for meg.. Anonymkode: 40a2c...6a2
Anonym bruker Skrevet 2. januar 2020 #15 Skrevet 2. januar 2020 Jeg er ikke lykkelig og stiller meg selv stadig spørsmål om jeg har for store forventninger til livet. Jeg har god jobb, to friske barn, venner, har akkurat begynt å bygge drømmehuset og har en samboer som er glad i meg. Men jeg har mistet følelsene for samboeren min og ser at jeg behandler ham dårlig. Jeg føler på en tomhet og sorg over at kjærligheten ikke ble slik jeg ønsket, og skammer meg over at jeg kanskje er i ferd med å la barna miste muligheten til å vokse opp med foreldre i samme hus. Jeg har prøvd psykolog og vi går til parterapi, men jeg føler jeg er i ferd med å bli skikkelig deprimert over hele situasjonen. Anonymkode: 3e2b2...241
Anonym bruker Skrevet 2. januar 2020 #16 Skrevet 2. januar 2020 20-årene var fine. 30-årene har så langt vært et helvette. Pga et forferdelig forhold og to barn der. Har kjempet i mange år. Vært delvis ute av jobb. Ett av barna har ekstra behov osv osv. Men nå har jeg endelig kommet meg skikkelig ut av det. Har fått hjelp til å avgrense han mtp barna. Jeg he fått ny jobb og flytter til hjemplassen min om noen mnd. Tror det snur nå og satser på at 40-årene blir en opptur og jeg finner tilbake til meg selv 🎉 Anonymkode: 72a68...6a7
Anonym bruker Skrevet 2. januar 2020 #17 Skrevet 2. januar 2020 5 timer siden, Anonym bruker skrev: Jobber mye, høye krav på jobb, og er samtidig litt usikker på hvor viktig denne jobben er for meg. Av og til litt usikker på om jeg prioriterer tiden min her på planeten riktig. Men med mitt boliglån er jeg avhengig av nokså høy inntekt, og det betyr en krevende jobb. Å kjøpe et billigere hus er ikke et alternativ? Anonymkode: 01b67...a20
Anonym bruker Skrevet 2. januar 2020 #18 Skrevet 2. januar 2020 Ja er veldig fornøyd med livet. Eneste skår i gleden er at vi er så lite økonomiske som det går an. Dette er mitt nyttårsforsett. Bruke mindre, spare mer og bli kvitt inkasso og betalingsanmerkninger. Vi er en sammensveiset gjeng, våre 5 barn, eks og barnebarn. Vi har et utrolig godt forhold alle sammen og står opp for hverandre. Har eget hus og hytte på fjellet, en grei bil og begge har jobber vi trives godt i. Helsa er også god enda jeg nærmer meg 50. Anonymkode: cdff8...a3c
Anonym bruker Skrevet 2. januar 2020 #19 Skrevet 2. januar 2020 4 timer siden, Anonym bruker skrev: Jeg er ikke fornøyd, men har tatt et valg om å være tilfreds. Jeg trives godt sammen med mannen, opplever glimt av lykke innimellom. Eier eget hus (sammen med mannen og banken) har 3 skjønne barn, hvorav ett har sosiale utfordringer, som er vondt å være vitne til. Har en jobb jeg trives greit i, stort sett, som ikke er veldig godt betalt. Vi har ikke økonomi til å reise på ferie, eller helgeturer, og koser oss godt hjemme. Jeg jobber for å endre livet mitt, selv om jeg er tilfreds med det jeg har... Anonymkode: 9155a...af2 Det jeg har uthevet er så viktig. Man må akseptere situasjonen som den er for å slippe å kaste bort unødvendig mye krefter på å benekte faktum. Og når man har akseptert, da kan man også lettere finne fokus eller energi til å endre det man kan endre. Og ikke minst, da ser man også lettere hverdagsgledene. Man kan trene seg opp til å velge å lete etter, bli oppmerksom på og glede seg over småting i hverdagen. Og selv slike små ting, som at jeg fortalte at i dag gledet skjærendes lek meg, kan virkelig berike livet, om man tillater seg selv å glede seg over slikt. Håper du får endret det du ønsker, Hi, og at veien frem dit fortsetter å være mest mulig tilfreds underveis Anonymkode: 88d25...147
Anonym bruker Skrevet 3. januar 2020 #20 Skrevet 3. januar 2020 Ja jeg er stort sett lykkelig, men hadde du spurt meg rett før jul så var jeg ikke det. Blir så utrolig sliten av og til av en krevende jobb, barn som sliter sosialt og med andre utfordringer, begge er til utredning hos BUP og tidsklemma i hverdagen. Men jeg har en utrolig fin mann, fin stor familie, stort og fint hus og alle materielle goder som gjør livet enkelt. Jeg har jobbet i flere år med flyktninger og vært i flere flyktningleire rundt omkring i verden. Det gjør noe med deg fordi deres liv kan rett og slett ikke sammenlignes med oss som er født i trygge Norge. Vi vet egentlig ikke hvor godt vi har det. Dette prøver jeg å huske på hver gang livet føles grått. Anonymkode: 6f4f0...683
Anonym bruker Skrevet 3. januar 2020 #21 Skrevet 3. januar 2020 Jeg er tilfreds med noen deler av livet men ikke andre. Er alene med to barn, og det er skikkelig tungt økonomisk. Det sliter på meg psykisk. I tillegg har jeg et problematisk forhold til barnas far som er en stor egoist som gjerne manipulerer for å få ting slik han ønsker. Det sliter også på meg i lengden. Min beste venninne skal flytte fra byen. Det kan jeg ikke gjøre noe med, men for meg er det skikkelig trist! Men jeg er fornøyd med barna. De er flotte mennesker! Og jeg har jobb og greier meg. Så jeg har ting å glede meg over også. Anonymkode: 3c070...499
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå