Hva hadde du gjort?

[Anonym bruker]

Jeg har en i familien som i sikkert over 10 år har gjort ikke noe annet enn å såre meg. Altså hun kan skryte opp i skyene, men mest av alt for å såre meg. Det er vanskelig  å forklare. Jeg er ikke flink til å forsvare meg, jeg bare nikker eller noe sånt. Et par ganger har jeg prøvd å forsvare meg, men det blir bare feil, kroppsspråket mitt blir helt rart, det blir liksom pinlig. Hun er snill og omtenksom mot alle andre men ikke meg. Det har også flere i vår omgangskrets sagt, og de fatter heller ikke hvorfor hun er sånn mot meg.
 

Og nå har jeg kommet til det punktet at jeg ikke orker det mer, orker ikke å bli såret gang på gang. 
Hva er deres råd? Er det noen som kjenner seg igjen og som kan si hva du har gjort? 

Anonymkode: 34e42...337

[Anonym bruker]

Jeg har en søster som holder på sånn. Jeg bare ler og slenger noe tilbake. Men det krever kanskje en del selvtillit om skal skal drite i det og ikke bli såret. Jeg orker ikke bry meg.

Anonymkode: 9c977...36b

[Anonym bruker]

Har du fortalt hvordan du fler det til henne? Hvis ikke er det ikke sikkert hun merker at hun sårer deg. Familieforhold kan være rare sånn.

Anonymkode: 4b5c7...e1b

[Anonym bruker]

Jeg hadde spurt «hva er problemet ditt? Hva får deg til å behandle meg på denne måten?» 

Jeg er ikke spesielt tøff eller frempå, men når jeg får nok, kan jeg ta på meg en maske og bli tøff i trynet. Men jeg må forberede meg godt, gjerne si det høyt foran speilet en del ganger, for å «øve» på tonen, kroppsspråk, ansiktsuttrykk og ulike svar som kan komme. Det hjelper meg når jeg MÅ si ifra om noe. 

Anonymkode: 458c4...1bb

[Anonym bruker]

Spør direkte, og pass på å få frem at flere har lagt merke til det. Ikke sikkert hun har tenkt over det og derfor vil skjerpe seg litt fremover. 

Du må bare akseptere at det ikke er alle man kan bli bestevenn med, men hun skal ikke være vemmelig for det, det skal du ikke finne deg i. 

Send en sms, og se hva hun svarer :

"Hei, jeg sitter her og lurer på hva jeg kan gjøre for å bedre forholdet til deg og vil høre om du har noen innspill.. At du ikke liker meg har jeg skjønt for lenge siden, men nå har andre begynt å bemerke at du er så ufin mot meg så jeg tenkte det var på tide å ta tak i dette. Er det noe jeg kan gjøre? 

Skjønner at man ikke kan like alle like godt og vi trenger ikke være bestevenner, men vi er jo familie og bør kunne være i samme rom uten at du skal bli så provosert at andre legger merke til det og spør meg etterpå hvorfor du oppfører deg sånn mot meg. 

Vær grei å si det rett ut til meg om det er noe jeg gjør eller sier som provoserer deg så veldig, kanskje vi kan få det til å fungere bedre "

Anonymkode: f2225...0db

[Anonym bruker]

48 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Har du fortalt hvordan du fler det til henne? Hvis ikke er det ikke sikkert hun merker at hun sårer deg. Familieforhold kan være rare sånn.

Anonymkode: 4b5c7...e1b

Nei, det har jeg ikke. Andre sier til meg om jeg viser henne eller forteller at det sårer meg, så kommer hun til å fortsette, for da har hun meg på hugget. Vet ikke, noe sånt.

Hi

Anonymkode: 34e42...337

[Anonym bruker]

Moren min var sånn mot meg. Ingen av de andre søsknene, kun meg, og folk hun treffer i jobb osv synes hun er "helt fantastisk". Jeg gav henne beskjed om at inntil hun klarer å snakke ordentlig til meg, og behandle meg på en ordentlig måte, vil jeg ikke ha noe kontakt med henne. Og så holdt jeg meg unna! Dette er vel tre år siden nå. 

Hun ble selvfølgelig helt gal i en periode. Kunne ringe meg kun for å kalle meg stygge ting, eller for å si at hun er slem mot meg fordi jeg er en slem person og jeg fortjener det, eller fordi "jeg startet og da måtte hun bare ta igjen", med mer. Det var ganske vilt i en periode. 

Jeg svarte med å avfeie. Jeg sa "nei, det du sier nå er ikke sant, og det vet du. Denne samtalen er nå avsluttet". Eller så kunne jeg spørre henne direkte: "snakker du sånn til kollegaene dine?", og da svarte hun selvfølgelig at det gjør så aldeles ikke. Og da spurte jeg hvorfor hun syntes det var ok å snakke sånn til meg. Jeg konfronterte henne rett og slett med hennes egen oppførsel, eller avfeiet henne tvert. 

Etter rundt ett år med dette her, merket jeg bedring, og vi har gradvis fått mer kontakt. Hun har enda dager da hun kan komme på besøk og være ute etter krangel, men da får hun beskjed om å snu i døra. Et enkelt "hvorfor sier du sånn?" er nå ofte nok til å få henne til å tenke seg om. 

Livet mitt har blitt så utrolig mye bedre etter at jeg begynte å sette grenser for meg selv. Anbefaler deg å bare sette hardt mot hardt. 

Helt ærlig, taper du noe på å kutte henne ut av livet ditt? 

Anonymkode: 6c7cc...19f