Immigrasjons-spørsmålet er blitt en målestokk på moral

[Anonym bruker]

Immigrasjons-spørsmålet er blitt en målestokk på moral. Og det splitter oss. Det er blitt en lek for de privilegerte. Jo mer dysfunksjonell immigrasjonen er, jo større konsekvenser den får for vårt samfunn, jo mer en ivrer for å eskalere og opprettholde den, jo bedre menneske regnes en for å være.

Slik underslås de reelle konsekvensene av immigrasjon for samfunnet, i forhold til arbeidsliv, velferd,  kulturelt, sosialt og økonomisk, og denne gjennomgående endringen av samfunnet har nå fått som eneste funksjon å i stedet stå som en slags okkult «hekseprøve» i forhold til det å skille de gode fra de onde.

Det er ikke lenger mulig å snakke åpent om, forholde seg til statistikk omkring, lage konsekvensanalyser i forhold til eller løse problemene i forhold til immigrasjon til Norge.

Fordi en ved å omtale dette da plutselig befinner seg borte fra det politiske og det samfunnsmessige plan, fra voksenbordet og over i overtroen, moralismen og åndelighetens verden – det vil si ved barnebordet. Ved barnebordet er det barna som bestemmer. Der gråtes det og skjelles det, der kastes det brus og kake på hver den som sier barna imot. Får ikke barna viljen sin, blir en utpekt som slem og dyttet, lugget og kastet kake på.

Hadde vi godtatt at et spørsmål om utbedring av en europaveistrekning hadde blitt omgjort til et spørsmål om moral?

Hadde vi godtatt om diskusjon omkring sykepenger, oljeutvinning, barnehagedekning, skjenkeregler og skattepolitikk hadde blitt debattert i form av gråt, avstandstagen, fakkeltog, lugging og spark på skinneleggen?

Anonymkode: 191e0...413

[Anonym bruker]

Ja det er helt riktig. Sånn har det vært i mange år dessverre. Helt umulig å diskutere innvandring i Norge. 

Anonymkode: 6cda7...2c6