Sykehus

[Anonym bruker]

Alltid når jeg leser bøker, ser filmer osv, så er det en gjenganger hvordan folk hater sykehus. Er det slik for dere også? Jeg er nemlig stikk motsatt, jeg elsker sykehus. Jeg liker lukten, rutinene, å bli puslet med og tatt vare på, til og med maten. Heldigvis må en vel si, har jeg aldri vært lenge innlagt og aldri for noe alvorlig, men jeg ser for meg at det ikke ville plaget meg nevneverdig. Faktisk høres det litt forlokkende ut. Bare et sånn passe komplisert brudd et sted f.eks. sukk, jeg er sprø, er jeg ikke?

Anonymkode: b8538...0cd

[Anonym bruker]

Ta tak i det som er årsaken til at du føler behov for å komme deg unna livet ditt.

Du synes naiv med tanke på skader og sykdom, er mitt inntrykk.

Anonymkode: 32cb4...0ff

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Ta tak i det som er årsaken til at du føler behov for å komme deg unna livet ditt.

Du synes naiv med tanke på skader og sykdom, er mitt inntrykk.

Anonymkode: 32cb4...0ff

Jeg var innlagt med brudd i armen i et par dager for en del år siden, og jeg synes selve det å ligge på sykehuset var en god opplevelse. Bruddet, kløingen under gipsen og den smertefulle opptreningen etterpå derimot ... Jeg vil jo ikke skade meg eller bli syk på ordentlig, det håper jeg ikke noen tror, men det er noe med sykehus som virker forlokkende på meg. Jeg sluker alle sykehusserier på TV også (Og skjønner godt at det ikke er helt sånn det er på ordentlig).

HI

Anonymkode: b8538...0cd

[Anonym bruker]

Jeg var mye på sykehus i flere år som barn, da min mor var alvorlig syk og døende av kreft. 

Har selv vært innlagt på akutten med store smerter og livstruende, uavklart medisinsk tilstand. Jeg har også født tre barn på sykehus.

Jeg forbinder også sykehus med profesjonell behandling og omsorg, og varme sykepleiere som gjør akkurat det du trenger (som om de var synske, de visste til og med at de ikke skulle hviske inne på rommet mitt fordi jeg ikke orket støy...). Jeg lever takket være sykehus, og selv om min mor døde ung forbinder jeg sykehus med noen å dele omsorgsoppgavene med. Å lene seg på. 

TAKK til alle dere som jobber i den norske helsesektoren. Dere er fantastiske! 

Anonymkode: f2056...1f4

[Anonym bruker]

Jeg er veldig takknemlig for alle som orker å jobbe ved sykehus. Men jeg hater sykehus. Har vært innlagt flere ganger, og har reist hjem så fort som mulig. 
Etter de to første fødslene dro jeg hjem etter 12 og 15 timer, den siste måtte jeg bli i 3 dager pga komplikasjoner. Da jeg tok blindtarmen, måtte jeg bli i over ei uke grunnet komplikasjoner. Husker ikke de første 3 dagene, men de siste 7 var det mest kjedelige jeg har vært med på. Hatt to kompliserte SA og en feiloperert kirurgisk abort som har gjort meg innlagt 3-6 dager og det er grusomt kjedelig å bare ligge der uten å få reise hjem. 
Hatt 4 innleggelser på nevrologisk avdeling også, og hadde nok hatt det bedre hjemme enn på sykehus. Det er gørrkjedelig å bare ligge selv om det er alt man orker. Og for det meste er det flermannsrom som gjør at man må ta hensyn og passe på alt mulig rart for å ikke plage andre

Anonymkode: be9e0...068

[Anonym bruker]

Tror dette "hatet" bunner mest i den følelsen man har av kontrollmangel, man er prisgitt andres fagligedyktighet og må gi seg hen til det. 

Jeg har jobbet mange år i helse, både innhospitalt og prehospitalt, og opplever sjeldent vanskelige pasienter... Dvs jeg opplever både sinte, aggressive og lite samarbeidsvillige pasienter, men i det øyeblikket jeg "ser" de og annerkjenner overnevnte følelse og kontrollbehov så snur 99% på flisa og senker skuldrene så jeg får gjort jobben min. 

Har selv vært pasient, noe alle innen helse burde forsøkt å være, og forstår det godt. Liker ikke pasientrollen i det hele tatt. 

Anonymkode: 44428...c22

[Anonym bruker]

Vel, mtp at de gangene jeg har vært på sykehus, så er det i forbinnelse med operasjoner, smerte og oppkast - så kan jeg ikke si at jeg har nytt oppholdene der. Men ja, rutiner, omsorg og pleie er deilig. Men da velger jeg heller ett spa...

Anonymkode: c8a61...3bc

[Anonym bruker]

Jenta mi på 4 år er mye innlagt pga lungeproblemer. Ho opplever sykehus som et sted å kose seg. Jeg opplever det som et sted med uholdbar mye venting og kjedsomhet. Men vi jobber bevist på at jenta skal ha gode opplevelser siden vi er her så ofte. 
 

når jeg er veldig sliten kan jeg tenke at det hadde vært deilig å flykte å bli innlagt noen dager. Men de gangene jeg er innlagt selv ser jeg at selv om alle er profesjonelle så har de det så travelt. Sykehus er et sted man ligger på vent for å bli frisk, med legetilsyn en gang til dagen. 

Anonymkode: bb708...bcb

[Anonym bruker]

Begge mine barn har vært innlagt flere ganger. Sykehus stresser meg! Ja, de har fått god behandling mange ganger - jeg er evig takknemmelig og dypt imponert over mange av de menneskene som jobber på sykehusene (!) , men vi har også opplevd mye vanskeligheter, papirer som var borte, manglende samarbeide mellom fagfolk, uvennlige sykepleiere, problemer med pasientreiser osv. Å føle at man er til bry er ikke godt når man er avhengig av å være der. Man kan jo ikke bare velge å være hjemme i stedet. Så jeg blir stresset når jeg er på et sykehus, for jeg er aldri sikker på hva og hvem jeg treffer, og når jeg evn må kjempe for noe som burde gå av seg selv.

Men jeg hater ikke sykehus! Jeg er takknemlig for at de finnes - og veldig glad så lenge vi ikke trenger dem...

Anonymkode: 6c984...af7

[Anonym bruker]

For min del har jeg alltid mislikt sykehus. Som barn og tenåring sannsynligvis pga "kontrollmangel" som andre sier - man er prisgitt å ligge og vente på at andre undersøker, finner ut av ting og bestemmer hvordan du skal behandles. Var innlagt en stund som 3-4 åring og husker det bare som vanvittig kjedelig. Som voksen handler det mer om redsel, smerte og ikke minst sorg. Sykehus er når noe er galt med barna, noe er galt med mine foreldre (min far er hjertesyk og ofte på sykehus), eller at noen dør. Bare denne høsten har jeg vært flere uker på sykehus pga nære familiemedlemmer som har gått bort av kreft (når man sitter og venter på det siste) og pga et barn har vært innlagt. Nå for tiden blir jeg trist og kvalm bare jeg nærmer meg et sykehus. 

Men en ting må jeg si - for noen fantastiske mennesker som jobber på sykehusene vi har! Jeg har vært innom 2 sykehus denne høsten og utelukkende møtt et fantastisk hav av sykepleiere og leger. Ikke minst kreftsykepleiere og de som jobber på barneavdelingen her. Hver eneste gang jeg har vært på sykehuset blir jeg alltid så takknemlig for at noen gjør en så flott jobb. Så mange flotte personer i helsevesenet vårt

Anonymkode: 4d225...1d6