Traumer etter eget utroskap

[Anonym bruker]

Veldig kort fortalt...For ca 3 år siden var gubben utro, med overlegg, over noe tid. 
hadde ikke sagt ifra selv om han ikke ble avslørt, og det tok lang tid å få hele bildet og sannheten.

han slet med personlige ting og stengte verden ute i forkant og det var en veldig tung periode for alle. 

Men... etter dette, selv når ting har roet seg og blitt så mye bedre så han har vært veldig deprimert, og har slitt mye med angst og ptsd typ liknende symptomer i ettertid.
 

Han har gått i terapi, avhengighetsbehandling og går på medisiner ennå. 
og han har også endret seg drastisk i løpet av disse årene, og har vært som en åpen bok og gjort mye for å gjenbygge tillit mellom oss.

han sier alltid at alt er hans skyld, og har aldri vært ufin eller gitt meg noe ansvar eller prøvd å unnskylde seg. 

Men likevel føler på en måte jeg er sliten og lei Av at disse episodene Hvor han gjenopplever/ føler seg dritt stjeler så mye energi og tærer på oss begge. Han føler seg verdiløs og kan få selvmordstanker. Jeg er jo absolutt ikke immun mot å bli usikker og føler Jeg må bære så mye i dette forholdet.
lurer på om noen har noen erfaringer med dette, mtp at det er han som sliter mest med å leve videre med dette... hva kan man gjøre, vil det noen gang vil bli bedre? 

nå føler jeg meg bare blind av så mange sirkler i hodet at jeg ikke klarer skille ut hva som kan gjøres, hva jeg gjør feil eller hva som er han lengre. 


 

Anonymkode: 6be2b...0ae

[Anonym bruker]

Man får ikke ptsd av å være utro. Det er et hån mot alle som har opplevd traumatiske hendelser. 

Anonymkode: c91f8...cc0

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Man får ikke ptsd av å være utro. Det er et hån mot alle som har opplevd traumatiske hendelser. 

Anonymkode: c91f8...cc0

Skrev liknende symptomer... 

Anonymkode: 6be2b...0ae

[Anonym bruker]

Er du sikker på at det å bli i dette forholdet er det beste for din del?

Jeg sitter nesten som et spørsmålstegn når mannen din, selv tre år etter egen utroskap, har fokus på at han er offeret. Han sier gjerne det motsatte, at han føler seg som en dritt for det han gjorde mot deg, men han gjør seg selv til offer i måten han håndterer dette på. Han reparerer ikke noe ved å ha fokus kun på egne følelser og egne problemer. Jeg får en følelse av han han forsøker å holde på deg ved å gjøre seg selv så stakkarslig som mulig, og det er en form for hersketeknikk.

Når viste han sist omtanke for deg og din situasjon i dette? Virkelig og genuin omtanke for deg?

Anonymkode: 8b7cc...ff6

[Anonym bruker]

10 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Man får ikke ptsd av å være utro. Det er et hån mot alle som har opplevd traumatiske hendelser. 

Anonymkode: c91f8...cc0

Jeg er mer eller mindre enig. Men jeg vil anta at denne mannen har hatt større problemer forut for utroskapen og at bråket da han ble avslørt har fått tidlgiere følelser til å blomstre opp, men så skylder han feilaktig på utroskapen for sine vansker. Da tenker jeg at han ikke vil bli bedre - han må ta tak i sine faktiske problemer.

Anonymkode: 8b7cc...ff6

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Er du sikker på at det å bli i dette forholdet er det beste for din del?

Jeg sitter nesten som et spørsmålstegn når mannen din, selv tre år etter egen utroskap, har fokus på at han er offeret. Han sier gjerne det motsatte, at han føler seg som en dritt for det han gjorde mot deg, men han gjør seg selv til offer i måten han håndterer dette på. Han reparerer ikke noe ved å ha fokus kun på egne følelser og egne problemer. Jeg får en følelse av han han forsøker å holde på deg ved å gjøre seg selv så stakkarslig som mulig, og det er en form for hersketeknikk.

Når viste han sist omtanke for deg og din situasjon i dette? Virkelig og genuin omtanke for deg?

Anonymkode: 8b7cc...ff6

Ja jeg har følt litt på det samme innimellom, så den  tanken har slått meg også. 
Føler det er vanskelig å vite, føler meg paranoid eller slem og det er vanskelig å se «riktig» eller objektivt er det

som gjør med forvirra, redd for å være blind, redd for å gi opp noe bra..

 

For ja, han har også vist Mye omtanke og genuin oppofrelse for meg, så jeg ser ikke hva mer han kunne gjort for å bevise seg heller... 

 

Anonymkode: 6be2b...0ae

[Anonym bruker]

4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg er mer eller mindre enig. Men jeg vil anta at denne mannen har hatt større problemer forut for utroskapen og at bråket da han ble avslørt har fått tidlgiere følelser til å blomstre opp, men så skylder han feilaktig på utroskapen for sine vansker. Da tenker jeg at han ikke vil bli bedre - han må ta tak i sine faktiske problemer.

Anonymkode: 8b7cc...ff6

Ja, det er nok absolutt også del av problemet. Men han finner ikke ut av mer med psykologer virker det som, eller det har ikke hjulpet ennå..har prøvd tre ulike i løpet av tre år. Det er ikke store hendelser ellers i livet,men en grunnleggende følelse hele livet av å ikke være verdt noen ting. 
 

Anonymkode: 6be2b...0ae

[Anonym bruker]

"Meg, meg, meg"... 

Han legger ikke skylda over på deg, for å gjøre seg selv til offer. Men han spiller da veldig på følelsene dine for å gjøre seg selv til offer! Dette vil jeg kalle på grensen til manipulasjon! Det er vel du som ender opp med å trøste han uansett? 

På et eller annet tidspunkt må man prøve å komme seg videre i livet. Dette tidspunktet var for lenge siden! 

Anonymkode: 72828...d4f

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Ja jeg har følt litt på det samme innimellom, så den  tanken har slått meg også. 
Føler det er vanskelig å vite, føler meg paranoid eller slem og det er vanskelig å se «riktig» eller objektivt er det

som gjør med forvirra, redd for å være blind, redd for å gi opp noe bra..

For ja, han har også vist Mye omtanke og genuin oppofrelse for meg, så jeg ser ikke hva mer han kunne gjort for å bevise seg heller...

Anonymkode: 6be2b...0ae

 

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Ja, det er nok absolutt også del av problemet. Men han finner ikke ut av mer med psykologer virker det som, eller det har ikke hjulpet ennå..har prøvd tre ulike i løpet av tre år. Det er ikke store hendelser ellers i livet,men en grunnleggende følelse hele livet av å ikke være verdt noen ting. 
 

Anonymkode: 6be2b...0ae

Jeg er enig med anonym d4f også, som skriver at det virker som om han driver en slags manipulasjon overfor deg, at hovedfokuset er han selv hele tiden.

Greit nok at det kan være lurt å bytte psykolog om det ikke fungerer med en. Men han har hatt tre på tre år... det kan være tilfeldig... eller det kan være en del av sykdomsbildet hans, at han vegrer seg når psykologen begynner å bevege seg inn på det som er hans egentlige problem, og derfor skylder han på psykologen, og bytter. Kanskje til og med en kombinasjon av de to.

Det at du begynner å føle deg paranoid tar jeg som en stor og alvorlig varsellampe om at dette forholdet er veldig usunt for deg!

Det å leve med noen som er psykisk syk er faktisk en risikofaktor for å bli deprimert selv. Og mannen din synes i tillegg å ha en del manipulerende sider også. Du skrev at han også har hatt selvmordstanker. Hvordan formidler han det til deg? Sier han f.eks. at han ikke vet hva han ville gjort uten deg, at han ikke vil leve uten deg og barna, at han vil ta selvmord om du går fra ham?

Uansett, du begynner å bli så påvirket av dette usunne forholdet at jeg synes du skal ta timer alene på fvk eller hos en psykolog og få diskutert det du opplever i ekteskapet. Jeg er bekymret for at du kanskje blir ødelagt i dette forholdet.

Anonymkode: 8b7cc...ff6

[Anonym bruker]

Jeg er traumatisert fordi jeg frivillig var drittsekk?

Nei for faen!

Han kan angre, skamme seg, være lei seg. Men å rette fokuset på at han, synderen, er traumatisert er så utrolig selvsentrert!

Og en kjent taktikk for å slippe unna sinne fra andre. Hvis han rakker ned på seg selv, får du ansvaret for å muntre han opp. Du, som ble bedratt over lang tid. Det er fucka det.

Anonymkode: 213ac...431

[Anonym bruker]

4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

 

Jeg er enig med anonym d4f også, som skriver at det virker som om han driver en slags manipulasjon overfor deg, at hovedfokuset er han selv hele tiden.

Greit nok at det kan være lurt å bytte psykolog om det ikke fungerer med en. Men han har hatt tre på tre år... det kan være tilfeldig... eller det kan være en del av sykdomsbildet hans, at han vegrer seg når psykologen begynner å bevege seg inn på det som er hans egentlige problem, og derfor skylder han på psykologen, og bytter. Kanskje til og med en kombinasjon av de to.

Det at du begynner å føle deg paranoid tar jeg som en stor og alvorlig varsellampe om at dette forholdet er veldig usunt for deg!

Det å leve med noen som er psykisk syk er faktisk en risikofaktor for å bli deprimert selv. Og mannen din synes i tillegg å ha en del manipulerende sider også. Du skrev at han også har hatt selvmordstanker. Hvordan formidler han det til deg? Sier han f.eks. at han ikke vet hva han ville gjort uten deg, at han ikke vil leve uten deg og barna, at han vil ta selvmord om du går fra ham?

Uansett, du begynner å bli så påvirket av dette usunne forholdet at jeg synes du skal ta timer alene på fvk eller hos en psykolog og få diskutert det du opplever i ekteskapet. Jeg er bekymret for at du kanskje blir ødelagt i dette forholdet.

Anonymkode: 8b7cc...ff6

Takk for innspill, godt å endelig føle andres stemme.. og  Ja jeg skal be om henvisning når jeg er hos legen etter ferien nå, det er planlagt.

han hadde et mislykket selvmordsforsøk, det fortalte han om, hvordan det ikke funket rent praktisk, han Har ikke direkte truet med å gjøre det, men det er hans måte å slippe unna alt det

vonde sier han, og slippe oss fri fra alt han har gjort. en gang måtte jeg kjøre og oppsøke han, da sa han at han bare tenkte på det men la det bort.
Han begrunner det med at det er For at vi skal slippe å leve under hans problemer og den belastningen det har på meg og dermed jentene. Han sier selv han ser hvor feil og urettferdig det er, og at det ikke er min jobb eller mitt ansvar, og han hater det. Men det har ikke vært mye hjelp å få hos ambulant team på dps heller... så føler meg ekstremt fanget de gangene det har skjedd, i og med at han alltid vil være pappaen til døtrene våre. Så føler jeg må ta på alvor for dems skyld også, orker ikke leve resten av livet med den følelsen på samvittigheten, at jeg kunne/ burde gjort noe for han. 

Anonymkode: 6be2b...0ae

[Anonym bruker]

12 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Takk for innspill, godt å endelig føle andres stemme.. og  Ja jeg skal be om henvisning når jeg er hos legen etter ferien nå, det er planlagt.

han hadde et mislykket selvmordsforsøk, det fortalte han om, hvordan det ikke funket rent praktisk, han Har ikke direkte truet med å gjøre det, men det er hans måte å slippe unna alt det

vonde sier han, og slippe oss fri fra alt han har gjort. en gang måtte jeg kjøre og oppsøke han, da sa han at han bare tenkte på det men la det bort.
Han begrunner det med at det er For at vi skal slippe å leve under hans problemer og den belastningen det har på meg og dermed jentene. Han sier selv han ser hvor feil og urettferdig det er, og at det ikke er min jobb eller mitt ansvar, og han hater det. Men det har ikke vært mye hjelp å få hos ambulant team på dps heller... så føler meg ekstremt fanget de gangene det har skjedd, i og med at han alltid vil være pappaen til døtrene våre. Så føler jeg må ta på alvor for dems skyld også, orker ikke leve resten av livet med den følelsen på samvittigheten, at jeg kunne/ burde gjort noe for han. 

Anonymkode: 6be2b...0ae

Virker som om han dessverre bruker dette for å manipulere deg, ja.

Vet du, neste gang han truer med å ta selvmord - IKKE oppsøk ham, IKKE hent ham selv. Ring umiddelbart til politiet og legevakten og si at din mann er der og der og at han nå er suicidal og truer med å ta sitt eget liv og at du ikke kan ta ansvar for ham lenger. Ikke fortell ham om at du kontakter politi og legevakt på forhånd.

Da må han ta ansvar for egne handlinger. Det gjør han ikke nå.

Det høres helt ærlig ut som om du bare bør komme deg ut av dette forholdet, jo før jo heller. Du har forsøkt å hjelpe ham i tre år. Det er måte på hvor lenge du skal kjempe for dere uten at det fører til annet enn at du selv blir nedkjørt psykisk og fysisk! Ditt ansvar er hovedsaklig for dine barn. Hvis han skulle velge å ta selvmord så er det hans valg, på ingen måte din skyld. Du har forsøkt å støtte ham i flere år nå. Det kommer til et punkt hvor du må begynne å beskytte og hjelpe deg selv og dine barn mer enn ham.

Du har gjort det du kan i flere år nå. Det er ikke mer du kan gjøre for ham. Han er i behandling, han får oppfølging. Om han velger å gå bort så er det ingen andre som kan stoppe ham, uansett hva dere gjør. Han har ikke rett til å holde deg og barna som følelsesmessige gissler, holde på dere ved å true med at han ellers tar selvmord. Det i seg selv viser tydelig at du ikke er den som kan eller bør hjelpe ham.

Anonymkode: 8b7cc...ff6

[Anonym bruker]

Problemet her er ikke utroskap, men at han har dårlig psykisk helse. 

Vurder om han bør gå videre alene, om han faktisk gir tilstrekkelig i dette forholdet til at det er verd å bli. 

Anonymkode: df18f...164

[Anonym bruker]

Han gjør seg selv til offer.. 🙄 Hiv han ut

Anonymkode: 99dfa...c3a

[Anonym bruker]

Mannen din sliter med noe helt annet enn utroskap, men den episoden har blitt en knagg å henge problemene på. Man kan jo lure på hva som var høna og hva som var egget... Han må søke hjelp.

Anonymkode: c9319...b8a

[Anonym bruker]

8 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Mannen din sliter med noe helt annet enn utroskap, men den episoden har blitt en knagg å henge problemene på. Man kan jo lure på hva som var høna og hva som var egget... Han må søke hjelp.

Anonymkode: c9319...b8a

Hvis du leser HIs svar har han søkt hjelp, bl.a. tre psykologer på tre år uten at det har hjulpet...

Anonymkode: 8b7cc...ff6

[Anonym bruker]

51 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hvis du leser HIs svar har han søkt hjelp, bl.a. tre psykologer på tre år uten at det har hjulpet...

Anonymkode: 8b7cc...ff6

Ja han har vært åpen for hjelp. Jeg har vært med til to av dem for å hjelpe til å belyse saken/ situasjonen da han var veldig langt nede, og rotete og hadde vansker med å holde en retning og huske alt. Dette på hans initiativ da han syns jeg er flinkere til å forklare, og psykologen syns det var nyttig. Og grunnen til psykolog bytte er fordi han føler de ikke har tatt han på alvor, eller har kunnet nok om avhengigheten han har slitt med.( Første psykologen hans slutta på dps.. Ikke vår feil ) med andre så  fikk han ikke mer konkrete verktøy enn å ringe til ambulant team ved behov. så ble det bare til at etterhvert så må han tilgi seg selv og gå videre... ifølge psykologen... men det er jo lettere sagt enn gjort også da.. er jo dette han virker å slite mest med nå. 
takk for alle svar. 

Anonymkode: 6be2b...0ae

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Mannen din sliter med noe helt annet enn utroskap, men den episoden har blitt en knagg å henge problemene på. Man kan jo lure på hva som var høna og hva som var egget... Han må søke hjelp.

Anonymkode: c9319...b8a

Ja det var bare en utløsende årsak til at problemene kom tydelig frem og måtte tas tak i... 

håpet noen hadde vært igjennom noe av det samme og kanskje hadde erfaringer.

leser og hører så ofte om den bedrattes side, så jeg kjenner meg igjen i så manges historier, og har funnet mye råd og støtte i det, men finner ikke noe om hvordan det er å leve videre og igjennom prosessen som den som var utro. 
Er jo et aspekt og en side av saken jeg ikke har noe sammenlikningsgrunnlag på, og det er jo så mye rom for tolkninger og motstridende følelser i dette. Mye jeg ikke forstår.

Anonymkode: 6be2b...0ae

[Anonym bruker]

Jeg ville ikke brukt for mye tid til å forstå siden til de som er utro, HI, for det er helt tydelig at det ikke er utroskapen som er din manns hovedproblem. Han har langt større problemer, og det er hans problemer, ikke dine!

Slik han gjør seg selv til offer i dette og manipulerer deg er det altfor lett at du går i fella med å forstå ham ihjelp. Det vil bare gjøre ting verre, og det vil ikke hjelpe hverken deg eller ham.

Ved en "normal" utroskap (om sånt finnes) så kan man ofte diskutere hvorfor den ene valgte å være utro, at det kunne være ting ved forholdet som gjorde at den ene til slutt tok et slikt valg. Men din manns reaksjoner i etterkant av hans utroskap er ekstreme, og de har tydeligvis lite med utroskapen hans å gjøre - selv om han liker å gjøre det til fokus. Men ved å gjøre utroskapen til fokus tar han vekk fokuset på det som er hans egentlige problemer. Det kan være bevisst eller ubevisst - følgen blir uansett at han ikke kommer seg videre med behandlingen.

Ikke forstå ham ihjel! Beskytt deg selv og barna dine, for ting du har skrevet viser at du blir veldig negativt påvirket av ham og hans sykdom. Ditt ansvar nå er å ta vare på deg selv og barna. Det kommer langt foran ham. Det er ikke kynisk, det er slik det må være når du begynner å bli så negativt påvirket av ham og hans sykdom og han etter tre år ikke er kommet noen vei.

Anonymkode: 8b7cc...ff6

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Jeg ville ikke brukt for mye tid til å forstå siden til de som er utro, HI, for det er helt tydelig at det ikke er utroskapen som er din manns hovedproblem. Han har langt større problemer, og det er hans problemer, ikke dine!

Slik han gjør seg selv til offer i dette og manipulerer deg er det altfor lett at du går i fella med å forstå ham ihjelp. Det vil bare gjøre ting verre, og det vil ikke hjelpe hverken deg eller ham.

Ved en "normal" utroskap (om sånt finnes) så kan man ofte diskutere hvorfor den ene valgte å være utro, at det kunne være ting ved forholdet som gjorde at den ene til slutt tok et slikt valg. Men din manns reaksjoner i etterkant av hans utroskap er ekstreme, og de har tydeligvis lite med utroskapen hans å gjøre - selv om han liker å gjøre det til fokus. Men ved å gjøre utroskapen til fokus tar han vekk fokuset på det som er hans egentlige problemer. Det kan være bevisst eller ubevisst - følgen blir uansett at han ikke kommer seg videre med behandlingen.

Ikke forstå ham ihjel! Beskytt deg selv og barna dine, for ting du har skrevet viser at du blir veldig negativt påvirket av ham og hans sykdom. Ditt ansvar nå er å ta vare på deg selv og barna. Det kommer langt foran ham. Det er ikke kynisk, det er slik det må være når du begynner å bli så negativt påvirket av ham og hans sykdom og han etter tre år ikke er kommet noen vei.

Anonymkode: 8b7cc...ff6

Takk, en stor del av meg er veldig enig, godt å ikke bare føle meg kynisk

Anonymkode: 6be2b...0ae