Hvordan er din elleveåring (jente)?

[Anonym bruker]

Harmonisk eller opp og ned i humør?

mamma/pappa-jente eller i opposisjon?

Hjemmekjær eller kritisk til hvordan dere foreldrene prioriterer?

Hvordan opplever dere relasjonen?

 

Anonymkode: b3fa3...623

[Anonym bruker]

Grei jente. Skoleflink, sosial, hjelper til hjemme, trivselsleder i klassen, spiller fotball og er glad i å være ute. Ganske hjemmekjær og har ofte venner på besøk. Svinger litt i humøret, men mindre enn jeg gjorde i den alderen😅 

Vi har et godt forhold😊 

Anonymkode: 5a937...c68

[Anonym bruker]

Harmonisk vil jeg si. Hun har alltid vært typen som gidder å ta alle kamper, men det har roet seg utrolig mye det siste året.

Glad i familien sin og snakker ofte om at når hun blir voksen vil hun ikke flytte langt unna. Samtidig er hun egentlig lite hjemme. Stadig hos venner og har venner på besøk, bytur, svømmehall, kino osv... Venner er det aller viktigste i verden, som nummer to kommer mobiltelefonen *oppgitt*

Hun er flink på skolen og aktiv i flere idretter. Vil si at vi er inne i en god periode nå og håper det varer også inn i tenårene.

Anonymkode: f5ebb...bde

[Anonym bruker]

15 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Grei jente. Skoleflink, sosial, hjelper til hjemme, trivselsleder i klassen, spiller fotball og er glad i å være ute. Ganske hjemmekjær og har ofte venner på besøk. Svinger litt i humøret, men mindre enn jeg gjorde i den alderen😅 

Vi har et godt forhold😊 

Anonymkode: 5a937...c68

Samme her. Som å beskrive min jente hvis du bytter ut fotball med turn.

Anonymkode: 11c7f...7a3

[Anonym bruker]

Vår er i full opposisjon. Ikke mye sinne, men tar avstand fra det meste vi foreldrene står for og våre prioriteringer. Syns jeg kontrollerer for mye, vil bestemme mer selv osv.

Hun hadde aldri en trassalder. Var aldri gjennom «klare selv» perioden. Så sånn sett er nok dette helt nødvendig. 

HI

Anonymkode: b3fa3...623

[Anonym bruker]

Mye sint. Utagerer enormt hjemme. Er veldig snill og grei borte. 

Anonymkode: e29ca...8d6

[Anonym bruker]

Har to jenter på 11 og 12.

De er veldig gode venner og krangler sjeldent. Har hver sine venner, men alle går godt sammen så når de er her blir de gjerne en gjeng som er sammen alle. 

Ser at eldste er i en fase nå hvor hun finner selvstendigheten sin og vil bestemme selv. Ikke noe bråk, men ber jeg henne klippe neglene vil hun heller file dem og ha de lange, ber jeg henne ta på den tykke vinterjakke vil hun heller ha den tynne dunjakka og slike ting. Jeg gidder ikke lage krangler ut av sånt, jeg lar henne finne ut av det selv. 

Begge er blide og sosiale, mye med venner her eller på besøk. Trener 2-3 ganger i uken, er flinke til å følge opp skole og lekser osv. 

Føler ikke jeg har noe å klage på i det hele tatt. 

Anonymkode: 41b53...5ad

[Anonym bruker]

Ganske harmonisk nå for tiden, men kan ellers svinge voldsomt i humør. Det kommer mest an på hvor vi er og om hun må på noe.

Hun har lenge vært pappajente, men er litt mer rettet mot meg nå. Veldig kosete og kjærlig. Kommer plutselig med kort til oss med tekst om hvor glad hun er i oss og hvorfor. Ganske rørende.

Hun er glad i å være hjemme, men liker også å gå til venner. Vi voksne er også hjemmekjære, så hun blir ikke utsatt for å bli tvunget med på turer hun ikke vil på.

Generelt sett har vi en veldig god relasjon nå for tiden, og jeg håper bare det varer. Jeg kjenner foreldrene til en del av de andre jentene i klassen hennes, og forstår det sånn at de har mye mer trass og frekk oppførsel hjemme hos seg. Vår datter har alltid vært veldig krevende, hun har ADHD, og vi har lært oss mange teknikker for å skape ro og fokus med henne, noe jeg tror kommer godt med nå når hun blir eldre. Vi vet nøyaktig hvor triggerene hennes er, og kan i stor grad velge å unngå dem. F.eks. tar vi aldri henne med på en spontan tur på kino, eller sier at "nå går vi!" sånn helt ut av det blå. Hun må alltid forberedes godt på alle endringer, helst med flere beskjeder. F.eks. hvis vi skal på butikken må hun først vite hvilke butikker, så klokkeslett vi skal gå, og så to-tre beskjeder når det nærmer seg om at nå går vi snart. På samme måte ser jeg det på henne når hun er frustret og begynner med en destruktiv oppførsel, og i stedet for å kjefte eller mase (som er det som frister mest i mange situasjoner), åpner jeg armene og tilbyr klem og kos. Etter en stund med rolig stryking på ryggen og hyggelig samtale, kan vi snakke om det som plager henne, og unngår dermed de voldsomme raserianfallene hun hadde før. Osv.

Anonymkode: 51f78...10e

[Mostly Harmless]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Ser at eldste er i en fase nå hvor hun finner selvstendigheten sin og vil bestemme selv. Ikke noe bråk, men ber jeg henne klippe neglene vil hun heller file dem og ha de lange, ber jeg henne ta på den tykke vinterjakke vil hun heller ha den tynne dunjakka og slike ting. Jeg gidder ikke lage krangler ut av sånt, jeg lar henne finne ut av det selv. 

Her måtte vi slutte å legge slike føringer i seksårsalderen, om vi ikke ville ha ulmende konflikt med potensiale til å bygge opp til tredje verdenskrig hjemme, haha! Heldigvis liker han ikke å fryse, med mindre noen prøver å tvinge ham til å kle seg varmt nok...

[Anonym bruker]

Litt av alt. I opposisjon nå som vi skal flytte, men vil allikevel ha mamma der hver kveld når det er skummelt å tenke på ny skole. Morsom, masse humor, lojal ovenfor venner, faglig sterk, men kjeder seg fort. Utfordrer oss, hun godtar ikke bare et svar. Vil ha en forklaring. 
 

Jeg bare digger denne alderen. Det er så gøy å se hvordan de vokser opp, blir selvstendige mennesker med egne meninger og tanker. Har en tenåring også, utrolig gøy å følge de i denne delen av livet. Syntes småbarnsfasen var fin på mange måter, men denne tiden må jeg innrømme jeg setter mye mer pris på å følge. 

Anonymkode: 40090...f8d

[Anonym bruker]

Opp-og-ned i humør. Noen dager harmonisk og grei. Andre dager stormer det. Mye sterke følelser. Lite kontroll. Hun er ikke i generell opposisjon til oss, men noen dager er vi de teiteste som finns og skjønner ingenting og livet hennes er ødelagt pga vi ikke tar de valg hun ønsker. Begynnende pubertet tenker jeg. Som regel kommer hun og sier unnskyld og får en klem etter hun har roet seg.

Anonymkode: 79f1b...a1a