Julestemningen som aldri kom..

[Anonym bruker]

Huff..

Datteren vår på 11 har hatt et transformerende år. Mensen kom, og hun har fått et veldig bevisst forhold til klær og stil, bastante meninger på mye annet.. huner rett og slett en helt annen person på mye enn for et år siden.

Julen er hennes favoritt-tid. Og hun har gledet seg i flere måneder. Men i dag, når hun fikk julestrømpe og morgengave, så sa hun at julestemningen ikke kom i år. 

Det er så trist. Men er det normalt?

Jeg husker at jeg hadde en slik opplevelse da jeg gikk fra barn til ungdom, men jeg husker ikke når det var.. Jeg opplevde at det var noe som manglet på julaften. Jeg ventet og ventet men det ble aldri som forventet. Lurer på om det er overgangen fra barn til ung.. 

I fjor vil nissen fortsatt superviktig.. i år fikk vi tydelig beskjed om at «nissen er klein»

Anonymkode: eacc9...7da

[Anonym bruker]

Det går over, tok sånn ca 1 år, før jeg fikk jenta mi tilbake, slik jeg var vant til henne 👍🏻😀

Anonymkode: 370a3...cb1

[Anonym bruker]

17 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det går over, tok sånn ca 1 år, før jeg fikk jenta mi tilbake, slik jeg var vant til henne 👍🏻😀

Anonymkode: 370a3...cb1

Jeg håper virkelig det. Hun nekter å bruke kjole eller pynte seg.. og jeg er usikker på hva jeg gjør

HI

Anonymkode: eacc9...7da

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Jeg håper virkelig det. Hun nekter å bruke kjole eller pynte seg.. og jeg er usikker på hva jeg gjør

HI

Anonymkode: eacc9...7da

Altså.. jeg setter selvsagt krav.. men det er en kamp jeg helst skulle slippe i dag. Aner ikke hva som har skjedd med hun som helst ville ha to kjoler å velge i til enhver anledning.. nå er hun utrøstelig..

HI

Anonymkode: eacc9...7da

[Anonym bruker]

9 timer siden, Anonym bruker skrev:

Altså.. jeg setter selvsagt krav.. men det er en kamp jeg helst skulle slippe i dag. Aner ikke hva som har skjedd med hun som helst ville ha to kjoler å velge i til enhver anledning.. nå er hun utrøstelig..

HI

Anonymkode: eacc9...7da

Kroppen forandrer seg, og hun syntes kanskje det syntes veldig for alle andre. Noe det selvsagt ikke gjør. Jeg husker at jeg syntes puppene mine så så store ut, og at alle kunne se at jeg hadde fått mensen i visse klær. Gjemte meg bort i anonyme klær.

Ta tiden til hjelp. Nissen som var virkelig i fjor, er i år en fiktiv person. Bare det alene kan være en sørg.

Anonymkode: 73475...0e5

[Anonym bruker]

Sånn er det med mi jente på 12 år også. Tror det er noe med forventningene til det hele,  og det at magien er litt borte. Hun har hatt en fin dag, men hormonene hærjer,  så litt sur og mutt innimellom og jublende glad i neste øyeblikk. Regner med at det er sånn i starten på ungdomstida, litt vanskelig å finne seg selv, også går det seg til i løpet av de neste årene. 

Anonymkode: 7ea1f...1a5

[Anonym bruker]

Mine tenåringsjenter klager også over at de ikke har noen julefølelse. Har vært slik siden de var henholdsvis 12 og 14. Er nok alderen, ja. De slutter å gjøre slike ting som gir julestemning og den kommer ikke av seg selv...

Anonymkode: 6ba1d...6b0

[Gjest Antarctica]

22 timer siden, Anonym bruker skrev:

Huff..

Datteren vår på 11 har hatt et transformerende år. Mensen kom, og hun har fått et veldig bevisst forhold til klær og stil, bastante meninger på mye annet.. huner rett og slett en helt annen person på mye enn for et år siden.

Julen er hennes favoritt-tid. Og hun har gledet seg i flere måneder. Men i dag, når hun fikk julestrømpe og morgengave, så sa hun at julestemningen ikke kom i år. 

Det er så trist. Men er det normalt?

Jeg husker at jeg hadde en slik opplevelse da jeg gikk fra barn til ungdom, men jeg husker ikke når det var.. Jeg opplevde at det var noe som manglet på julaften. Jeg ventet og ventet men det ble aldri som forventet. Lurer på om det er overgangen fra barn til ung.. 

I fjor vil nissen fortsatt superviktig.. i år fikk vi tydelig beskjed om at «nissen er klein»

Anonymkode: eacc9...7da

Trettenåringen min hadde visst det året i år, han også. «Julens magi» tilhører nok barna... Hos tenåringen har den visst fordampet, han ville heller glo på mobilen sin enn å gjøre de vante tingene sammen med oss. Ikke ville han stå opp med broren og åpne kalender, løse julerebusen og finne morgengaven, ikke ville han se disneykavalkaden, og han kjedet seg under middagen.

Men i alle fall var julestemningen der sånn flekkvis - han pyntet seg i dressen sin og syntes det var viktig å være fin til gjestene kom. Han var flink til å hjelpe meg før maten, og hygget seg med brettspill sammen med oss andre da gavene var åpnet.

Julestemning er jo blant de ting man gjenoppbygger og gjenoppfinner i løpet av livet, tenker jeg? Da vi var barn var det masse stemning knyttet til å se bestemte programmer, stikke ut pepperkaker og pynte juletreet. Nå, som voksen, finner jeg julestemning i å høre på julemusikk og se fuglene på fuglebrettet. Møte venner, ha fri, nyte langsomme dager uten for mye program, alt dette er stemning for meg. Magien er ikke like gjennomgripende som da vi var små, men det vil alltid være knagger å henge stemningen på likevel? 

 

[Anonym bruker]

1 time siden, Pashla skrev:

Trettenåringen min hadde visst det året i år, han også. «Julens magi» tilhører nok barna... Hos tenåringen har den visst fordampet, han ville heller glo på mobilen sin enn å gjøre de vante tingene sammen med oss. Ikke ville han stå opp med broren og åpne kalender, løse julerebusen og finne morgengaven, ikke ville han se disneykavalkaden, og han kjedet seg under middagen.

Men i alle fall var julestemningen der sånn flekkvis - han pyntet seg i dressen sin og syntes det var viktig å være fin til gjestene kom. Han var flink til å hjelpe meg før maten, og hygget seg med brettspill sammen med oss andre da gavene var åpnet.

Julestemning er jo blant de ting man gjenoppbygger og gjenoppfinner i løpet av livet, tenker jeg? Da vi var barn var det masse stemning knyttet til å se bestemte programmer, stikke ut pepperkaker og pynte juletreet. Nå, som voksen, finner jeg julestemning i å høre på julemusikk og se fuglene på fuglebrettet. Møte venner, ha fri, nyte langsomme dager uten for mye program, alt dette er stemning for meg. Magien er ikke like gjennomgripende som da vi var små, men det vil alltid være knagger å henge stemningen på likevel? 

 

Jo, den bygges nok opp på ny og får nye triggere etterhvert. 

Jeg husker når jeg var 15 og raste fordi jeg ikke fikk være med på vennejulen.. tradisjon hvor venner feiret sammen etter middagen. Jeg fattet ikke hvorfor familien min ville meg så vondt at de tvang meg til å være hjemme. Men nå er det jo julen med familien jeg ser tilbake på når julestemningen kommer

For meg har julestemning de siste årene handlet om datteren min sin glede.., og forventninger til hva hun skal få oppleve.. 

I går under gavene prikket hun meg på armen og sa: « mamma, nå tror jeg at jeg har litt julestemning likevel.. « 😍

Anonymkode: eacc9...7da