Er vi gale som vurderer...🤔

[Anonym bruker]

ett barn nr 3? Vi er litt slitne nå av trass fra 4-og 5åringen. Vi er normalt slitne foreldre, innimellom er tålmodigheten slutt og kjefting ett faktum. Likevel har jeg spesielt,  alltid ønsket «stor» familie. Ikke «lykken er mange» stor familie, men enn familie på fem.  Huset har «bare» tre (store) soverom og bilen er for liten. Så det er jo ett «problem». Samtidig har vi råd med ca 1mill i inntekt og 2mill i huslån. Selv om jeg tenker vi er gale som ønsker en til, har jeg mer kjærlighet og trygghet å gi ett barn til. Og barna mine vil ha glede av ett søsken til. Jeg har liten familie selv hvor jeg alltid har følt meg alene. Ingen søsken, ingen «kjekke» storebrødre som passet på slik «alle» andre hadde. Er jeg gal som ønsker en til?

Anonymkode: 305bc...4c3

[Anonym bruker]

Var der du er for noen år siden.

Kjøpte større hus og bil, mini er nå 4,5 år.
Ja det er slitsomt, men aldri angret.
Syns også det ble lettere på en måte etter nummer 3 kom, brått ble vi tvunget til å ha flere rutiner enn bare med 2 siden det er flere barn enn foreldre.

Anonymkode: 7dbc9...5a6

[Anonym bruker]

Kjør på:) Vi fikk nr 3 når barna var 5,5 og 6,5. Litt stress de første årene, forskjellige behov og interesser. Men veldig koselig. Nå er minste snart skolegutt og vi er veldig fornøyd med flokken vår. Vi har også 3 soverom, og har delt av det ene. Byttet bil til syvseter, null stress.

Anonymkode: ef2b1...a4f

[Anonym bruker]

Høres litt ut som en illusjon du har laget deg, om en stor og lykkelig familie. Dere er allerede sliten med de to barna dere har, huset er for lite og bilen er for liten. Ingenting som peker mot at det skal komme flere barn, med unntak av dette bildet (illusjonen) du har laget i hodet ditt. 

Anonymkode: 8acd7...e7f

[Anonym bruker]

Hvis dere er slitne av to hadde jeg droppet en til. Blir ikke mindre jobb av det...

Anonymkode: ae278...ad9

[Pobie]

Det er ikke inntekten det står på, men om dere har kapasitet. Hvis dere generelt er slitne og korte med de barna dere har, burde dere jobbe med dette før dere prøver på enda et barn. 

[Anonym bruker]

Jeg sier kjør på.

Vi har fire barn,og jeg elsker flokken min. Synes det er helt fantastisk med en liten gjeng med barn. 

Vi har lite hus, veldig lite også. Men vi har gjort det beste ut av det og alle har hver sine små rom.

Vi måtte kjøpe større bil,men det var overkommelig. 

Du vil aldri angre på de barna du har fått. 

Anonymkode: 29d01...3dc

[Anonym bruker]

Ja vi er slitne, innimellom. Ikke utslitt eller på gråten slitne, men når kvelden kommer er vi slitne. Innimellom er dagene fylt med barn som har dårlige dager, og humøret vårt er ikke bedre. Andre dager er det harmoni og som tatt ut av en katalog. Noen dager tenker jeg «herregud, kaos», andre dager tenker jeg «dette er null stress». Er det ikke slik for «alle» tro? 😃

 

hi

Anonymkode: 305bc...4c3

[Anonym bruker]

4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ja vi er slitne, innimellom. Ikke utslitt eller på gråten slitne, men når kvelden kommer er vi slitne. Innimellom er dagene fylt med barn som har dårlige dager, og humøret vårt er ikke bedre. Andre dager er det harmoni og som tatt ut av en katalog. Noen dager tenker jeg «herregud, kaos», andre dager tenker jeg «dette er null stress». Er det ikke slik for «alle» tro? 😃

 

hi

Anonymkode: 305bc...4c3

Men det blir mye mer herregud, kaos -dager med en til. Det kan «velte lasset». Synes du det er greit med tanke på de to barna dere har? Men om du føler sterkt at dere kan få det til med en til så er det jo opp til dere å ta det valget

Anonymkode: ae78f...91f

[Mostly Harmless]

Jeg ville vært litt skeptisk med tanke på at dere har mye trass med en 4- og en 5-åring. Dette varierer kanskje, men min opplevelse er 4-5-årsalderen er en periode hvor barna relativt sett er litt mer harmoniske enn både før og etter. De er kommet over den helt irrasjonelle "hvorfor kan ikke jeg få månen på skiva - wææææ!"-alderen, og har ikke entret seksårskrisen med skolestart og mye nytt ennå. Jeg ville vært skeptisk til blande en baby inn i den miksen hvis det ikke var langt mer harmoniske enn kaotiske dager akkurat nå. Jeg ville i alle fall ventet og sett hvordan skolestart forløp seg.

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Mostly Harmless skrev:

Jeg ville vært litt skeptisk med tanke på at dere har mye trass med en 4- og en 5-åring. Dette varierer kanskje, men min opplevelse er 4-5-årsalderen er en periode hvor barna relativt sett er litt mer harmoniske enn både før og etter. De er kommet over den helt irrasjonelle "hvorfor kan ikke jeg få månen på skiva - wææææ!"-alderen, og har ikke entret seksårskrisen med skolestart og mye nytt ennå. Jeg ville vært skeptisk til blande en baby inn i den miksen hvis det ikke var langt mer harmoniske enn kaotiske dager akkurat nå. Jeg ville i alle fall ventet og sett hvordan skolestart forløp seg.

Det er ikke så ofte de slår seg vrange egentlig, men innimellom. Det virker kanskje som om det skjer ofte ut i fra mitt innlegg. . 4 åringen er heller ikke fylt 4år enda, men fyller om 4mnd 😅. Alt i ant er de veldig snille og de hører etter, men verden raser sammen for dem noen dager.

 

hI

Anonymkode: 305bc...4c3

[Anonym bruker]

Helt ærlig;  4- og 5- års trass er INGENTING!

det er nærmest som harmoni å regne. Og de legger seg til overkommelig tid. Slik at om man er sliten kan man faktisk selv legge seg i overkommelig tid

vi har tre ungdommer og jeg savner innimellom barnehage os småskoletrinnet. D var alt veldig enkelt og kravene var små. Ungene var fornøyde med små opplevelser i nærområdet og lørdagsgodis.

Nå er de 11,13 og 16. Det er det er krav til skole, krav til aktiviteter, radiusen blir større og større. Man håper man har oppdratt ungene til å gjøre gode valg, til å unngå alle fristelsene der ute; røyk, alkohol, narko. Det er drama, mobbing, dårlig psykososialt miljø etc. Om dine egne unger ikke er direkte involvert så er de endel av et skolemiljø, et nærmiljø, et treningsmiljø, et fritidsmiljø.....

Jeg elsker min flokk med mann og tre barn. Jeg ville aldri vært de foruten. Men jeg har ingen illusjon om big, happy family. Livet er utfordrende og hvis man er sliten ev en 4- og 5-åring bør man neppe satse på en til.
 

Vær glad for de ungen man har. Med et tredje svangerskap har du ingen garanti for at barnet er friskt, med tre barn vil du alltid ha en arm for lite, selv med to foreldre kan du ikke være tre steder på en gang, det er vanskeligere å få barnevakt, det er mer utfordrende å reise på ferie, etc etc

Dette er ikke er forsøk på å være debbie downer, men å være litt realistisk. Når du i det hele tatt må spørre fremmede på Internett om råd for om dere bør satse på et barn til eller ikke, må dere i grunn være veldig usikre. 

Anonymkode: e2d68...314

[Anonym bruker]

Jeg ville aldri gått for én til i dette tilfellet. Dere har to friske barn. Er ikke det nok? Det knytter seg store utgifter til et ekstra barn, pluss at dere er slitne fra før..

Vet om tre par som "bare skulle ha én til" og så har det endt med psykiske og/eller fysiske utviklingshemminger på sistemann. Alle parene har holdt sammen, men fokuset er primert på minstemann. 

Nå kan man jo si at når man har ett friskt barn, så bør vel det være nok, også. Jeg synes alle barn bør få søsken dersom foreldrene vil det, men at det holder med to barn. 

Sikkert kontroversielt, men det er nå mine tanker. Jeg er nok bare nervøs for et tredje barn pga mine bekjente. 

Anonymkode: 67403...d6a

[Anonym bruker]

17 hours ago, Anonym bruker said:

ett barn nr 3? Vi er litt slitne nå av trass fra 4-og 5åringen. Vi er normalt slitne foreldre, innimellom er tålmodigheten slutt og kjefting ett faktum. Likevel har jeg spesielt,  alltid ønsket «stor» familie. Ikke «lykken er mange» stor familie, men enn familie på fem.  Huset har «bare» tre (store) soverom og bilen er for liten. Så det er jo ett «problem». Samtidig har vi råd med ca 1mill i inntekt og 2mill i huslån. Selv om jeg tenker vi er gale som ønsker en til, har jeg mer kjærlighet og trygghet å gi ett barn til. Og barna mine vil ha glede av ett søsken til. Jeg har liten familie selv hvor jeg alltid har følt meg alene. Ingen søsken, ingen «kjekke» storebrødre som passet på slik «alle» andre hadde. Er jeg gal som ønsker en til?

Anonymkode: 305bc...4c3

ja kanskje litt.. her ble det bare kaos de første 3 årene, de er nå snart 3,5 år, 10 år og 12 år, så ting begynner og roe seg, men begge de 2 største hadde en vanskelig periode når de bar mellom 5-8 år,men har aldri angret for vi fikk minsten da

Anonymkode: ff820...4b2

[Anonym bruker]

Klarer dere tvillinger? Vi skulle bare ha en til, fikk to. De var ekstremt slitsomt de første årene.

Anonymkode: 23bef...79f

[Anonym bruker]

Vi fikk en til da de andre var 6 og 9. Ble en veldig vanskelig skolestart for mellomste, fullstendig kaos, sjalusi mot babyen etc. Noen kvelder er jeg så sliten at jeg gråter. Men det går seg vel til. Minste er ett år nå. Angrer ikke. De vil få stor glede av hverandre resten av livet.

Anonymkode: 91cc1...d85

[Pobie]

9 timer siden, Anonym bruker skrev:

Ja vi er slitne, innimellom. Ikke utslitt eller på gråten slitne, men når kvelden kommer er vi slitne. Innimellom er dagene fylt med barn som har dårlige dager, og humøret vårt er ikke bedre. Andre dager er det harmoni og som tatt ut av en katalog. Noen dager tenker jeg «herregud, kaos», andre dager tenker jeg «dette er null stress». Er det ikke slik for «alle» tro? 😃

 

hi

Anonymkode: 305bc...4c3

Jo, det høres jo ganske normalt ut. Alle blir slitne innimellom. 

[Anonym bruker]

Mye negativitet å spore her, følg hjertet ditt HI. Det er kun dere som vet om dere ønsker en til eller ikke. I vår krets er det mange med 3 barn, ingen som ikke har overlevd, og de fleste trives godt i den hektiske tilværelsen.  Vi ville faktisk hatt 4 barn om vi kunne fått flere. Vi var like slitne med 2 tette som med to litt større barn og en atpåklatt. Nå er det mye hjelp i de store, de passer gjerne minste på 5 år en time eller to, vi har tid til trening igjen, sosialt og livet er hektisk men fint.

Anonymkode: ef2b1...a4f