3 barn sammen. Sliten av forholdet.

[Anonym bruker]

Vært sammen i 17 år. 3 barn sammen. Alle under 10 år.

Han er så humørsyk. Jobber ekstremt mye, deltar f.eks lite på juleforberedelsene( nesten ingenting). Han ser ikke hva jeg styrer med for å lage jul for barna. Ser ikke meg rett og slett. 

Han er negativ og hakkete på meg i perioder. Men samtidig en fantastisk pappa når han ikke jobber ( bortsett fra hakking på barna også i perioder).  Noen ganger er alt bra, han er rolig og glad og viser interesse for meg og mitt men så går det noen uker og så er alt grått og tungt igjen. 

Er så sliten jeg. Han er taus, mutt og krass. Og så plutselig blid og snill og god. 

Føler at jeg går på tå hev og på akkord med meg selv store deler av tiden. Irriterer vettet av meg at jeg ikke bare kan sette foten ned og være sint og krass tilbake. Men da blir han så innmari langsur.

 

Noen som har lignende menn? Noen råd?

Orker ikke tanken på å se barna 70% -60% eller mindre.

 

Anonymkode: 1f8cd...ed8

[Anonym bruker]

Er han overarbeidet? Kan han ta ut litt ferie?

Anonymkode: 3c2b6...ecf

[Anonym bruker]

Jeg hadde en lignende mann, og når jeg leser det du skriver, blir jeg så uendelig takknemlig for at han nå er en eksmann. Det er så tungt! Kjenner igjen alt du skriver, min var også tung og mutt og initiativløs, ville ingenting, så meg overhodet ikke, ga meg aldri en klem eller et kompliment. Jeg prøvde å fortelle meg selv det samme som du gjør - men han er jo en god pappa, han er jo blid og snill innimellom - men pokker så tungt det var, og pokker så glad jeg er for å ha unnsluppet. 

Jeg klarte heller ikke sette ned foten, selv om jeg vanligvis er ganske tøff; jeg lot meg tråkke på i årevis av den mannen. Listet meg rundt i huset, hadde pliktsex for å holde ham i godt humør (hatet det) og gjorde generelt alt jeg ikke burde for husfredens skyld. 

Jeg får så vondt av deg! Og selv om jeg vet hvor vanskelig det er, vil jeg bare si sett ned foten NÅ! Gi faen i at han blir sur, ikke la deg tråkke på, fortell ham i klartekst at du forventer at han bidrar og forlanger at han begynner å se deg og den innsatsen du gjør. Hvis det bare møter motbør og han overhodet ikke lytter, bør du tenke alvorlig over hvordan du ønsker å leve resten av livet ditt. 

Jeg har barna åtti prosent, forøvrig. Hans forslag. De er hos ham annenhver helg og en dag i uka. Jeg var helt sikker på at han ville kreve 50/50, men nei, så husk også at ting ikke alltid går som vi frykter..

Anonymkode: fd3f1...f35

[Anonym bruker]

Tenkte forøvrig også at han kan være deprimert, hvis dette er unntaket da, og ikke reglen? I så fall blir han nødt til å få hjelp og behandling, for sin egen og ikke minst familiens skyld. Det krever en utrolig innsats å kjempe seg ut av en depresjon, er han i så fall villig til å ta den kampen? 

Anonymkode: fd3f1...f35

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar! 
Tanken på å gå fra har jeg vært innom mange mange ganger. Men jeg kommer liksom ikke avgårde. Det som stopper meg mest nå er å finne et sted å bo i skolekretsen som passer min singleøkonomi. Har ikke funnet noe som har mer enn 1 soverom. 
Og så er det en bra periode igjen og da avventer jeg. Og så... 

Ja har tenkt tanken at han kan være deprimert. Nei, tror dessverre ikke han vil være villig til å gå til noen. 
Ønsket mitt er at det skal være et bra forhold de neste årene for barna sin skyld. Blir helt kvalm av tanken på å bryte opp hjemmet deres. Ja, jeg skal bli flinkere til å si ifra. Blåse i at han blir sur. Ikke la ham slippe unna med å la være å svare. 

Takk igjen for svar.

Anonymkode: 1f8cd...ed8

[Anonym bruker]

Hva med å snakke med ham når jula er over, si det akkurat som det er. At nå har du fått nok av at forholdet deres ikke fungerer, at du føler deg alene i forholdet og ikke sett og lei av at det stadig er perioder med surhet og negativitet og at du alene må ta ansvar for det meste med hjem, barn og familie. Si at du også har begynt å se hva som finnes av bosteder som kan være aktuell for deg og ungene. Og så sier du til slutt at du egentlig ikke ønsker å skilles, men at du savner den kjæresten og partneren han en gang var for deg, at du savner ham, at du savner at han ser deg, du vil føle at dere har det godt sammen, ikke hele tiden var på en berg- og dalbane slik dere har vært altfor lenge. At du ønsker å finne tilbake til hverandre. Og så spørre ham hvordan han har det i forholdet og hva han mener må til for at dere skal få det varig bedre. Og så lytter du.

Jeg ville så ha foreslått parterapi, og der tatt opp arbeidsfordeling, det at han jobber så mye, hvordan finne tilbake til kjæresteforholdet og sette pris på hverandre igjen.

Vil han ikke noe, da hadde jeg spurt ham rett ut om han heller ønsker skillsmisse.

Anonymkode: 9074f...e51

[Anonym bruker]

Ja, jeg må kvinne meg opp. Ta samtalen. Men absolutt vente til jula ja. Orker ikke dårlig stemning i juleferien.
Skal absolutt si noe av det som står her. Men ikke at jeg har sett etter andre bosteder. Da tror jeg han låser seg helt. 😐 
Man tåler jo dårlige perioder i forholdet. Men ikke så utrolig skjev balanse der en styrer og dominerer og èn bare tar imot for å holde husfred.

Anonymkode: 1f8cd...ed8

[Anonym bruker]

Jeg har det sånn. Er blitt utbrent av å gå på tå hev hjemme. I tillegg har han fått et høyt alkoholforbruk, og pliktsexen for å holde han blid er jæ... 

jeg vil at vi skal flytte fra hverandre, men venter til over jul pga barna. Har en grusom jul, satt og hulkgråt tidligere i kveld etter at barna var i seng. Han skylder også på meg for alt og alle problemer. Det går ikke mer. Har vært sammen i 15 år. 

Anonymkode: b15c7...fe3

[Anonym bruker]

7 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg har det sånn. Er blitt utbrent av å gå på tå hev hjemme. I tillegg har han fått et høyt alkoholforbruk, og pliktsexen for å holde han blid er jæ... 

jeg vil at vi skal flytte fra hverandre, men venter til over jul pga barna. Har en grusom jul, satt og hulkgråt tidligere i kveld etter at barna var i seng. Han skylder også på meg for alt og alle problemer. Det går ikke mer. Har vært sammen i 15 år. 

Anonymkode: b15c7...fe3

Det høres forferdelig ut. Godt du har bestemt deg for å gå. Neste år kan du tenke tilbake på denne jula og gi deg selv en mental klem før du legger deg i din rene, store, hvite seng - helt alene. Jeg har vært skilt i tre år, og det har ikke gått én kveld uten at jeg har tenkt på hvor vidunderlig det er å legge seg alene, uten en surmulende manns krav og press. Veien dit er tung, men jeg kan love deg den er verdt det. Lykke til. 

Anonymkode: fd3f1...f35