Hadde du våget å innlede er forhold med en mann som...

[Anonym bruker]

er deprimert? En som for tiden er inne i en depresjon han er sykmeldt og får behandling for? Det er snakk om en mann jeg har datet noen få ganger - ingenting fysisk - og som jeg liker godt. 
Jeg vet så lite om depresjon, men med googling fant jeg at det fins god behandling, men at mange får tilbakefall og at det øker faren for demens.

Noen som har greie på dette?

Anonymkode: 323a8...8a5

[Anonym bruker]

Nei. Slitsomt 

Anonymkode: 7da41...ec8

[Anonym bruker]

Aldri! Vokst opp med deprimert mor, og det var grusomt. Brent barn, skyr ilden! 

Anonymkode: f9306...6a4

[Anonym bruker]

Nei, styr unna! Det sliter på forholdet enormt. 

Anonymkode: 54d5e...8ff

[Anonym bruker]

Nei. Jeg sliter med depresjon selv, og kunne aldri funnet på å gå inn i et forhold når det står på.

Anonymkode: f4320...c50

[Anonym bruker]

Hm, Okei. Det var synd. 
Men hva hadde dere tenkt om å ta opp kontakten igjen når han er bedre og tilbake i jobb igjen? Fortsatt risikabelt og slitsomt pga fare for tilbakefall?

hi

Anonymkode: 323a8...8a5

[Anonym bruker]

Jeg har vokst opp med en deprimert mor og ville aldri involvert meg med noen som slet med psyken.

Mamma har hatt mange gode perioder, men det kommer alltid tilbake.

Det er selvfølgelig trist å si at psykisk syke er helt utelukket som partner, for de kan jo være supre mennesker, men når du har hatt det tett på hele livet blir det dessverre sånn.

Anonymkode: 124f8...1d3

[Anonym bruker]

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hm, Okei. Det var synd. 
Men hva hadde dere tenkt om å ta opp kontakten igjen når han er bedre og tilbake i jobb igjen? Fortsatt risikabelt og slitsomt pga fare for tilbakefall?

hi

Anonymkode: 323a8...8a5

Sjeldent depresjon forsvinner for alltid

Anonymkode: eec08...603

[Anonym bruker]

5 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hm, Okei. Det var synd. 
Men hva hadde dere tenkt om å ta opp kontakten igjen når han er bedre og tilbake i jobb igjen? Fortsatt risikabelt og slitsomt pga fare for tilbakefall?

hi

Anonymkode: 323a8...8a5

Det kommer jo an på hvor mye han sliter. Hos meg kan det gå flere år mellom hver dype dal, men jeg kjenner jo meg selv nå og starter behandlingen før det går for langt. Det finnes mye bedre behandling nå enn for 20+ år siden og noen klarer fint å leve med det. Det forsvinner aldri, men man lærer teknikker for å håndtere det bedre når det setter i gang og da blir ikke den dype depresjonen så hyppig. Men jeg ville likevel passet på. Jeg er alene nå og det kommer jeg til å være så lenge jeg kjenner at det vil påvirke en partner. Det burde han også tenke på. Gjør han ikke det, så er det et annet varsel du bør tenke på

Anonymkode: f4320...c50

[Anonym bruker]

Bodde i 6 år med en kjæreste som hadde flere lange depressive perioder. Veldig veldig tungt å være kjæresten da. Kunne aldri hatt barn i et slikt forhold.

Anonymkode: dbbce...36f

[Anonym bruker]

34 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hm, Okei. Det var synd. 
Men hva hadde dere tenkt om å ta opp kontakten igjen når han er bedre og tilbake i jobb igjen? Fortsatt risikabelt og slitsomt pga fare for tilbakefall?

hi

Anonymkode: 323a8...8a5

Ja. Hadde aldri gjort det

Anonymkode: 7da41...ec8

[Anonym bruker]

Det kommer jo litt an på om det er første gang eller om det hr vært stadig tilbakevendende. De aller fleste vil oppleve en eller annen form for depressiv periode i løpet av livet. Jeg var skikkelig syk for noen år siden, men har ikke vært deprimert før eller siden. 

Anonymkode: 89a03...87b

[Anonym bruker]

Nei. Ville aldri frivillig valgt en med depresjon, angst eller andre psykiske lidelser. 

Anonymkode: 55657...0c4

[Anonym bruker]

Nei. Jeg ville styrt unna. Jobbet med moderat til alvorlig deprimerte. Selvfølgelig har du de med mild depresjon også som lever fint, men min erfaring gjør at det er no go fra meg😊.

Anonymkode: 3c83b...c70

[Anonym bruker]

Hvis du er så deprimert at du er sykemeldt,  så er det alvorlig.  Så nei, det ville jeg ikke gjort.

Deprimert kan bety manglende motivasjon, energifattig, initiativløs, følelsesløs, lite sexlyst, dårlig hygiene og mat.

Så nei.

Anonymkode: cf21c...b71

[Anonym bruker]

Nei da trekker han meg ned også

Anonymkode: f1a6c...3a4

[Anonym bruker]

En mann som er deprimert? Trodde det bare var damer og jenter som hadde depresjon jeg... Ikke vet jeg, har aldri vært i nærheten av å være det, eller kjenner noen... Tror egentlig heller ikke at det er noen reell diagnose... Unnskyld hvis jeg sårer noen. 

Anonymkode: d5278...957

[Anonym bruker]

Jeg tror ikke det finnes et fasitsvar på dette, for det vil være så individuelt.

For mange år siden gikk jeg inn i et forhold med en mann som var deprimert og ute av jobb da vi møttes, og han gikk på antidepressiva. Han var åpen om hva som hadde forårsaket depresjonen. Han var deprimert etter flere år med store belastninger og så et tap i familien. Jeg tenkte det var en normalreaksjon på en voldsom belastning over tid, tok sjansen. Han var veldig bevisst at han måtte gjøre mye for å komme ut av det, så han var ute i dagslys hver eneste dag, han trente, han spiste sunt, han holdt seg aktiv og sosial på andre områder, selv når han egentlig følte seg sliten og ikke egentlig orket. Han kuttet negative personer bort fra livet sitt, han gjorde ting som ga ham glede. Ikke lenge etter vi ble sammen sluttet han på "lykkepillen", og det gikk bra, han ble da bedre enn mens han gikk på "lykkepillen", da denne hadde gitt ham mye bivirkninger og gjorde ham veldig flat i emosjonene. Han følte ikke så mye smerten mens han gikk på pillene, men han følte heller ingen glede lenger, og det følte han i seg selv ble mer deprimerende. Vi var sammen og hadde det fint i flere år før vi gikk hver til vårt. Han ble ikke deprimert igjen mens vi var sammen, og ut fra det jeg har fått med meg har han ikke vært det siden heller.

Senere har jeg selv vært deprimert i to perioder, har aldri gått på medisiner for det. Anser det ikke som noen stor fare for at jeg skal bli deprimert igjen da dette har kommet i helt spesielle livssituasjoner. Første gang var verst, andre gangen tok jeg signalene tidligere og ba om hjelp, noe som gjorde at det ikke utviklet seg. I etterkant av dette har jeg jobbet mye med meg selv og teknikker for å endre tanker, så nå vet jeg hvordan jeg må snu for å unngå å bli deprimert igjen, og det fungerer fint. Skulle jeg kjenne at jeg blir deprimert igjen så ville jeg søke tidlig hjelp, da er det mye enklere å snu før det går utover livet og de man står nært.

Så det kan gå bra. Men jeg tror mye avhenger av hvordan den deprimerte jobber med det selv også. For meg ville det vært avgjørende hvordan mannen selv snakket om det, at han var bevisst egen rolle i sykdommen og veien mot å bli frisk igjen, hva han gjorde for å bli bra, hvilket ansvar han selv tok for egen kroppslige og mentale helse.

Jeg ville ikke gått inn i et forhold med en som var alvorlig deprimert, men lett til moderat depresjon OG veldig bevisste holdninger og mestringsstrategier, da kunne jeg ha vurdert det hvis alt annet stemte. Men det krever også at begge er gode på å kommunisere på en god måte og at man unngår å komme inn i et slags usunt terapeut/pasientforhold, som nok kan være en fallgruve for noen par.

Anonymkode: 3aa6f...962

[Anonym bruker]

10 minutter siden, Anonym bruker skrev:

En mann som er deprimert? Trodde det bare var damer og jenter som hadde depresjon jeg... Ikke vet jeg, har aldri vært i nærheten av å være det, eller kjenner noen... Tror egentlig heller ikke at det er noen reell diagnose... Unnskyld hvis jeg sårer noen. 

Anonymkode: d5278...957

Hvordan mener du din uvitenhet skal såre andre?

Anonymkode: 3aa6f...962

[Anonym bruker]

6 minutter siden, Anonym bruker skrev:

En mann som er deprimert? Trodde det bare var damer og jenter som hadde depresjon jeg... Ikke vet jeg, har aldri vært i nærheten av å være det, eller kjenner noen... Tror egentlig heller ikke at det er noen reell diagnose... Unnskyld hvis jeg sårer noen. 

Anonymkode: d5278...957

Jøss, en skal høre mye rart før øra detter av

Anonymkode: 24ae2...6b8

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

En mann som er deprimert? Trodde det bare var damer og jenter som hadde depresjon jeg... Ikke vet jeg, har aldri vært i nærheten av å være det, eller kjenner noen... Tror egentlig heller ikke at det er noen reell diagnose... Unnskyld hvis jeg sårer noen. 

Anonymkode: d5278...957

Du er visst lukkeleg uvitande du? 

Anonymkode: 912b4...96a

[Anonym bruker]

4 timer siden, Anonym bruker skrev:

er deprimert? En som for tiden er inne i en depresjon han er sykmeldt og får behandling for? Det er snakk om en mann jeg har datet noen få ganger - ingenting fysisk - og som jeg liker godt. 
Jeg vet så lite om depresjon, men med googling fant jeg at det fins god behandling, men at mange får tilbakefall og at det øker faren for demens.

Noen som har greie på dette?

Anonymkode: 323a8...8a5

Jeg har vært i et forhold med en person som sliter psykisk. Da vi ble sammen visste jeg ikke at han var deprimert engang, han sa ingenting om det. Men da han ble langtidssykemeldt så forstod jeg det etterhvert, men da hadde vi allerede vært sammen en stund og jeg var blitt veldig glad i han. Men forholdet varte ikke, Dvs jeg holdt ut i 6 år, men det var 6 slitsomme år. Periodene han var "frisk" var så forsvinnende korte, at det veide aldri opp mot de dårlige periodene hans. 

Han gikk inn i en depresjon hver gang ting gikk han imot, tilslutt fikk han sparken fra der han jobbet, fordi han hele tiden var sykemeldt. Så ble han omplassert og varte et år på neste jobb, så var det sykemeldinger over en lav sko igjen, ny oppsigelse, ny jobb og så ny oppsigelse. Var et ork på alle mulige måter , et ork  jeg aldri mer vil gå gjennom, så nei, jeg hadde aldri datet /gått inn i et forhold igjen , med en person  som var deprimert. 

Anonymkode: 6f023...017

[Anonym bruker]

Jeg leste denne tråden i går kveld, og tok den opp igjen i dag. Svarene her gjør meg så vondt. Jeg har så enorm forståelse for svarene og tankene bak, samtidig så gjør de meg redd, fortvilt og nedtrykt. Dersom dette er representativt for gjengs oppfatning, vil det si at en stor andel av befolkningen utelukkes som mulig partner kun på grunn av deres diagnose. 
Igjen, jeg har all mulig forståelse for det. Det bare gjør meg trist. 

Anonymkode: d5394...3ca

[Anonym bruker]

Ja. Jeg har innledet et forhold til en som var deprimert, og som i tillegg hadde et alkoholproblem. Var forelsket. Risikabelt, absolutt, men det gikk bra, det. 

Anonymkode: e11c4...57f

[Anonym bruker]

41 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg leste denne tråden i går kveld, og tok den opp igjen i dag. Svarene her gjør meg så vondt. Jeg har så enorm forståelse for svarene og tankene bak, samtidig så gjør de meg redd, fortvilt og nedtrykt. Dersom dette er representativt for gjengs oppfatning, vil det si at en stor andel av befolkningen utelukkes som mulig partner kun på grunn av deres diagnose. 
Igjen, jeg har all mulig forståelse for det. Det bare gjør meg trist. 

Anonymkode: d5394...3ca

Selvfølgelig er det ikke representativt for befolkningen, det er et kaklende mammaforum hvor de samme folka har hengt i årevis og skriver frem og tilbake med hverandre. Ikke la deg påvirke av det. Underholdningsverdien kan være høy, men for guds skyld, ikke ta dette forumet for alvorlig. 

Selvfølgelig kan man elske og bli elsket med en diagnose, selvfølgelig utelukkes ikke mennesker som potentielle partnere fordi de har noen psykiske utfordringer, da hadde det ikke blitt dannet mange par her i landet. Vi er hele mennesker på godt og vondt. 

Anonymkode: 0329d...c16