Gå til innhold

Kommet inn i en ond sirkel..


Anonym bruker

Anbefalte innlegg

Vi er sure hele familien. Det er meg og mannen og sammen har vi tre barn mellom 1. Og 6.klasse. Ungene krangler fra morgen til kveld, jeg og mannen kjefter for at de krangler. De blir sure for vi er sure osv. Ja, sikkert helt normalt. Men når det holder på fra morgen til kveld. Orker ikke mer. Prøver å snu det, men så blir det knuffing mellom barna, så må de irettesettes så er det på an igjen. 6.klassingen er også veldig pre-teen, ser for meg at jeg blir verdens verste mamma når hun kommer i tenårene. Blir rotete dette, men føler ikke jeg mestrer foreldrerollen akkurat nå.

Anonymkode: 88aa4...052

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Det er bare dere foreldre som kan snu dette. Kanskje dere trenger hjelp til det? Et kurs?

Hvis dere foreldre ikke greier å takle det, og ikke vet hvordan dere skal snu ungene deres, da vil jo ikke ungene har forutsetninger for å ta andre valg eller håndtere situasjoner på en annen måte heller.

Be om hjelp, dere foreldre!

Anonymkode: d9134...560

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan godt hende du ikke mestrer foreldrerollen akkurat nå, men det positive er at du innser det og kan søke hjelp. 

Dere trenger å komme ut av den onde sirkelen, men barna klarer ikke ta tak i dette så det må dere foreldre gjøre. 

Det er ikke sikkert det skal så mye til, bare endrede rutiner på noen steder, finne på noen helt nye ting, rett og slett bare endre hverdagen litt for å få litt andre reaksjoner osv. 

Anonymkode: 4919d...34c

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forsøk å dele dere litt. Da er det enklere å få til fine øyeblikk uten at det blir krangling. I etterkant har alle mere overskudd til å være litt rausere med hverandre. Både barn og voksne. Evn la hver av dem få en alene-juleshoppe-tur med en av dere voksne. Da har man litt hemmeligheter sammen uten at det blir negativt for de andre. Når du føler for å kjefte når de krangler kan du i blant stoppe opp og gi dem en klem i stedet og si noe slikt som "Nå gjør vi noe annet, for det er ikke slik vi vil ha det vel?" Evn gi den lille rett i at den store er irriterende, men fortell at den lille er like irriterende for den store. Og gjør det med et smil. Ofte vet de det jo godt, men det kan være med å roe ned situasjonen der og da. Forsøk å bevare litt distanse til deres krangler. Ikke la deg bli dratt med. Og her er jeg ikke redd for å være upopulær. Krangler de typisk "han sa-ja men hun sa-bare fordi han sa" osv ryker alle på hver sitt rom. Så blir de alle sinte på meg, men etter ti minutter er alle fallet til ro, og så tar jeg en liten prat med hver om å ignorere om noen sier noe dumt, om ikke å hevne seg eller hva som nå passer på situasjonen. 

Jeg har ingen utdannelse på dette. Det er bare bygget på mine egne erfaringer her hjemme. Og med en preteen er det ikke alltid så enkelt ikke å bli dratt med. De vet akkurat hvilke knapper de skal trykke på. Min eldste er på full fart inn i tenårene nå og det merkes. Det kan være drama uten like til tider. Men det blir nok bra til slutt likevel.

 

Anonymkode: 79da9...79c

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Vi har det òg slik. Kjempekjekt..... Føler meg som eit elendig menneske. Men ho over her tipsa om å dele flokken. Det er faktisk kjempelurt!!! Vi gjer det ofte, for det er betre å vere delte og fornøgde enn ilag og sure... Men mine ungar er eindel yngre enn dine då. Så eg er no spent på korleis det utviklar seg dette her.

Anonymkode: 6aec5...8ad

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er tøft med slike perioder og eneste som er og gjøre er at du og mannen snakker sammen blir enige og legger en plan, barna krangler og knuffer for de ser at dere blir irritert og da får de oppmerksomhet.

Snakk med barna og del dem opp og ta de med ut av huset. 

Er dere positive og fokusert på det gode så vill barna forandre seg. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere trenger ikke profesjonell hjelp, dette er helt vanlige familieutfordringer. Ta dere en kjærestelanghelg der dere får sovet ut og hvilt dere vekk fra barna. Så kommer dere hjem igjen; uthvilte og klar for ny og bedre dyst. Og når det røyner på igjen, tar dere ny pause. Ingen kan «jobbe» hele døgnet NON stop uten å bli sliten. Man trenger å hente seg inn for å være foreldre. Ikke noe sykelig eller unormalt med det. Det unormale er når folk vil at man skal oppsøke hjelp for et vanlig problem. Dette kan dere fikse selv, dere må bare ha litt energi påfyll.

Anonymkode: d8a38...a32

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...