Skilsmissebarn kan bli syke av å miste far

[Anonym bruker]

https://www.nrk.no/hordaland/ny-forskning_-_-skilsmissebarn-kan-bli-sjuke-utan-far-1.14822017

Anonymkode: d7279...7c1

[Anonym bruker]

Det er sikkert ofte et høyt konfliktnivå i slike saker. 

Anonymkode: 08588...f86

[Anonym bruker]

Det stemmer her. 

Pappaen og jeg er gode venner, ikke noen konflikter her, men han har prioritert jobb fremfor sønnen sin. Gutten ble utagerende ved skolestart, fikk masse magevondt og ble veldig sint på meg. Etter en god prat, kom det frem at han savner pappaen sin og sa «pappa har glemt meg, han bryr seg ikke om meg lenger». Gutten er 6 år og far og jeg gikk fra hverandre tidlig. Så han husker ikke at vi har bodd sammen, og aldri opplevd oss krangle. Det har vært jevnlige samvær hele tiden, men pappaen har overlatt veldig mye til stemor. Hun er helt fantastisk, men gutten trenger også en tilstedeværende pappa.

Jeg har prøvd i flere år å få pappaen til å skjønne hva som ville bli resultatet av den manglende tilstedeværelsen, men først nå, når læreren kalte han inn på teppet, tok han grep. Nå setter han av tid til sønnen vår og vi ser en enorm endring hos gutten. Han begynner å bli glad igjen. 

Anonymkode: 788c9...00d

[Anonym bruker]

Stemmer her og. Da vi gikk fra hverandre valgte barnas far å flytte langt unna. Hans familie bor her. Han ringer sjelden og besøker sjelden. Og barna savner ham og sliter med dårlig selvbilde og dårlig selvtillit. Er jo ganske naturlig. Et menneske de stolte på og trengte har valgt dem fra. Uansett hvor ofte jeg forteller dem at de er flotte/gode/snille/osv så teller det på en måte ikke. For faren deres har demonstrert i praksis at de ikke er viktige nok/gode nok osv. Nytter ikke hvor mye jeg har forsøkt å snakke med ham. Tror ikke han forstår at barna trenger ham. Ikke bare som feriepappa.

Anonymkode: 1a740...de3

[Anonym bruker]

Stemmer ikke her. Far har barna så sjelden han kan. Føler jeg prakker på han barna. Barna er helt normale barn

Anonymkode: e4054...582

[Nyttårs barn]

Problemet med all statistikk er å måle det mot en representativ kontrollgruppe.

Vi kan ikke helt uten videre måle barn med skilte foreldre opp imot barn som bor med mor og far, det kan tenkes at disse to gruppene er forskjellige i utgangspunktet.

Derfor kan det være omvendt, det kan være sånn at de foreldrene som av ulike grunner har problemer i større grad opplever samlivsbrudd og at disse problemene går "i arv" til neste generasjon.

Noen mennesker vil slite mer for å få et forhold til å fungere fordi de selv har problemer, det er da ikke så utenkelig at deres barn også arver risikofaktorer.

 

[Anonym bruker]

Jeg leste artikkelen, men er litt skuffet. For den gir ikke svar på HVA som sykeliggjør disse barna.

Han trakk konklusjonen uten å f eks spørre seg: dreier disse skjebnene seg om de mest konfliktfylte bruddene? (Noe som man VET skader barn).

Dreier det seg om ettervirkninger fra tida før skilsmissen? At de samme barna har bodd lenge i en situasjon som slet på dem før bruddet var et faktum?

Skyldes symptomene en følelse av å være avvist? Skyldfølelse over selve bruddet? (noe vi også VET mange barn har, fordi foreldrene ikke har kommunisert tydelig nok at barna er uten andel i det.)

Skyldes det at de vokser opp som økonomisk vanskeligstilte, sammenlignet med tida før? Er de prega av f eks flytting? Alt dette kunne man ha kontrollert for.

Jeg har ikke klart å få min eksmann til å ta noe ansvar for sønnen sin. Man kan ikke klemme vann ut av en stein, og man kan ikke klemme faderlig omsorg ut av en arbeidsnarkoman. (Men jeg er sikker på at hvis noen hadde spurt eksen, så ville han ha skyldt på meg og påstått at han ikke «fikk lov»... 🙄)

Anonymkode: 4e2a4...e79

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Nyttårs barn skrev:

Problemet med all statistikk er å måle det mot en representativ kontrollgruppe.

Vi kan ikke helt uten videre måle barn med skilte foreldre opp imot barn som bor med mor og far, det kan tenkes at disse to gruppene er forskjellige i utgangspunktet.

Derfor kan det være omvendt, det kan være sånn at de foreldrene som av ulike grunner har problemer i større grad opplever samlivsbrudd og at disse problemene går "i arv" til neste generasjon.

Noen mennesker vil slite mer for å få et forhold til å fungere fordi de selv har problemer, det er da ikke så utenkelig at deres barn også arver risikofaktorer.

 

...ja; dette også!

Anonymkode: 4e2a4...e79

[Optatium]

Og med tanke på hva vi vet om 50/50 deling er jeg svært skeptisk til st det skal bli lovpålagt nærmest. Tåpelig og enkelt statistikk dette her, men resultatene er jo interessante. 

[Anonym bruker]

Mine blir psykisk syk AV far. 
Verden er ikke svart/hvitt.

 

Anonymkode: c0f25...5e8

[Anonym bruker]

Barneloven skal endres, det er jo vel og bra, men hvordan blir det da med de fedrene som velger bort barnet, skal de tvinges til å,ha samvær ? Ville likt å sett hvordan det skulle gått til.

 

Anonymkode: cf7fb...ef8

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Barneloven skal endres, det er jo vel og bra, men hvordan blir det da med de fedrene som velger bort barnet, skal de tvinges til å,ha samvær ? Ville likt å sett hvordan det skulle gått til.

 

Anonymkode: cf7fb...ef8

Ungene ville jo ha blitt ofre. Men det er jo ikke noe problem. I dagens samfunn betyr det faktisk ikke noe hva de "maktløse" rapporterer om og hvordan de beskriver sine liv. Det som betyr noe er vandrehistorien om alle som ikke "får lov" å treffe ungene. Det var akkurat de ordene min eks brukte, han sendte mora si for å overtale meg.

Realiteten var jo at han ikke hadde lagt to pinner i kors i tre år, han ringte ikke engang, men når det f eks kom en bursdag eller noe som skulle markeres i familien hans, da skulle treåringen akseptere å bli med en nesten fremmed person hjem til en hel haug andre fremmede og liksom hygge seg med dem. Da satte jeg foten ned. Kom uka før, sa jeg, lek mad ham i tre-fire ettermiddager og la ham bli kjent med deg, så er det ikke noe problem å ta ham med på besøk til storfamilien. Men nei, 🙄 det ble for tidkrevende og jeg var bare "håpløs"...

Anonymkode: 4e2a4...e79

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Ungene ville jo ha blitt ofre. Men det er jo ikke noe problem. I dagens samfunn betyr det faktisk ikke noe hva de "maktløse" rapporterer om og hvordan de beskriver sine liv. Det som betyr noe er vandrehistorien om alle som ikke "får lov" å treffe ungene. Det var akkurat de ordene min eks brukte, han sendte mora si for å overtale meg.

Realiteten var jo at han ikke hadde lagt to pinner i kors i tre år, han ringte ikke engang, men når det f eks kom en bursdag eller noe som skulle markeres i familien hans, da skulle treåringen akseptere å bli med en nesten fremmed person hjem til en hel haug andre fremmede og liksom hygge seg med dem. Da satte jeg foten ned. Kom uka før, sa jeg, lek mad ham i tre-fire ettermiddager og la ham bli kjent med deg, så er det ikke noe problem å ta ham med på besøk til storfamilien. Men nei, 🙄 det ble for tidkrevende og jeg var bare "håpløs"...

Anonymkode: 4e2a4...e79

Dette opplevde jeg også med far her. Han glimret med sitt fravær og aldri så mye som en telefon, helt til det kom en anledning han mente ungen skulle være med på. Fortalte da til andre at jeg nektet han å se ungen

Anonymkode: 32169...185

[Anonym bruker]

Jeg hadde ingen far i barndommen, ikke broren min heller. Pappa fikk panikk, han orket ikke tanken på alt ansvaret som fulgte med oss. Han var ikke klar for familie, slik han trodde. Han hadde valgt mamma, i havet av damer han hadde. Han hadde to barn fra før, 2 og 3 år eldre enn meg. Han ville ikke med dem å gjøre, for de var fra et ons. 

Jeg og broren min var planlagt. Men pappa stakk når familielivet kalte. Til det andre kontinentet. Han var rastløs og hadde behov for å reise. 

Medøfdt eller pga han vet jo ikke jeg, men jeg har tilknytningsvansker. Er 28 år og aldri hatt kjæreste. Forelsket har jeg vært, men jo mer forelsket jeg blir jo mer unngår jeg dem. 

Har alltid følt meg veldig mindreverdig. 

Broren min finnes ikke kjærlig. Han bryr seg bare om pcn. Har ikke interesse for å sosialisere... 

Anonymkode: b6a54...2c2

[Anonym bruker]

Det som er farlig med lover er hvem og når man tolker de.

Ofte når det kom med nye regler, blir det nesten et påbud til en hver pris, samme hvordan situasjon det er snakk om. 

Her var det mest snakk fedre, og om det blir en lov endring så er det far som blir satt først og ikke barnets beste. 

Noen foreldre klarer ikke se barnas behov fysisk og psykisk. Så når det blir 50/50 kan det bli mange som slites mellom 2 forskjellige hjem, med forskjellige regler, og at en ikke følger opp fysisk og psykisk barnets behov. 

Da vil det igjen bli mange bv saker. 

Her i huset har vi begge hovedomsorgen for hver våre barn. Min eks valgte dårlig prioriteringer. Altså ny dame, nytt barn fremfor samvær med vårt barn. Nå flytter de utenlands.

Moren til bonusbarna drev med omsorgssvikt, hadde 40% samvær. Ville ha mer, tok oss til bv med falske anklager og mistet mer samvær i stede. 

Alle er ikke egnet til å ha barn 50/50. 

Alt skal ikke være for en hver pris.

Jeg kjenner på dårlig samvittighet for noe jeg ikke har kontroll over. Jeg kan ikke dra voksene folk i øra. Foreldre kan ikke tvinges til å være foreldre. Men man kan tvinge barn til å ha samvær med noen som ikke setter dem først. 

Anonymkode: eed2a...499

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Foreldre kan ikke tvinges til å være foreldre. Men man kan tvinge barn til å ha samvær med noen som ikke setter dem først. 

Anonymkode: eed2a...499

Dessverre sant.

Anonymkode: 4e2a4...e79

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Det som er farlig med lover er hvem og når man tolker de.

Ofte når det kom med nye regler, blir det nesten et påbud til en hver pris, samme hvordan situasjon det er snakk om. 

Her var det mest snakk fedre, og om det blir en lov endring så er det far som blir satt først og ikke barnets beste. 

Noen foreldre klarer ikke se barnas behov fysisk og psykisk. Så når det blir 50/50 kan det bli mange som slites mellom 2 forskjellige hjem, med forskjellige regler, og at en ikke følger opp fysisk og psykisk barnets behov. 

Da vil det igjen bli mange bv saker. 

Her i huset har vi begge hovedomsorgen for hver våre barn. Min eks valgte dårlig prioriteringer. Altså ny dame, nytt barn fremfor samvær med vårt barn. Nå flytter de utenlands.

Moren til bonusbarna drev med omsorgssvikt, hadde 40% samvær. Ville ha mer, tok oss til bv med falske anklager og mistet mer samvær i stede. 

Alle er ikke egnet til å ha barn 50/50. 

Alt skal ikke være for en hver pris.

Jeg kjenner på dårlig samvittighet for noe jeg ikke har kontroll over. Jeg kan ikke dra voksene folk i øra. Foreldre kan ikke tvinges til å være foreldre. Men man kan tvinge barn til å ha samvær med noen som ikke dem først. 

Anonymkode: eed2a...499

Og hvem skal avgjøre alle disse sakene hvor ikke 50/50 er bra for barnet?

Anonymkode: eed2a...499

[Anonym bruker]

16 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Og hvem skal avgjøre alle disse sakene hvor ikke 50/50 er bra for barnet?

Anonymkode: eed2a...499

Det er det vel gjort en god del arbeid på allerede.. 50/50 er jo bare bra for barnet hvis de er store nok (et stykke opp i skolealder) og hvis foreldrene har lite konflikter og godt samarbeidsklima. Alt annet er jo å sette ungene i en krigssone.

Anonymkode: 4e2a4...e79

[Anonym bruker]

6 timer siden, Anonym bruker skrev:

Det som er farlig med lover er hvem og når man tolker de.

Ofte når det kom med nye regler, blir det nesten et påbud til en hver pris, samme hvordan situasjon det er snakk om. 

Her var det mest snakk fedre, og om det blir en lov endring så er det far som blir satt først og ikke barnets beste. 

Noen foreldre klarer ikke se barnas behov fysisk og psykisk. Så når det blir 50/50 kan det bli mange som slites mellom 2 forskjellige hjem, med forskjellige regler, og at en ikke følger opp fysisk og psykisk barnets behov. 

Da vil det igjen bli mange bv saker. 

Her i huset har vi begge hovedomsorgen for hver våre barn. Min eks valgte dårlig prioriteringer. Altså ny dame, nytt barn fremfor samvær med vårt barn. Nå flytter de utenlands.

Moren til bonusbarna drev med omsorgssvikt, hadde 40% samvær. Ville ha mer, tok oss til bv med falske anklager og mistet mer samvær i stede. 

Alle er ikke egnet til å ha barn 50/50. 

Alt skal ikke være for en hver pris.

Jeg kjenner på dårlig samvittighet for noe jeg ikke har kontroll over. Jeg kan ikke dra voksene folk i øra. Foreldre kan ikke tvinges til å være foreldre. Men man kan tvinge barn til å ha samvær med noen som ikke setter dem først. 

Anonymkode: eed2a...499

Veldig enig i dette. Ja, barn får kanskje dårlig selvtillit av å ha mindre kontakt med far, men det er ingen automatikk i at de  ville hatt det bedre med en tvungen 50/50. Hver enkel sak krever en løsning som passer akkurat den saken, ikke en påtvungen standardløsning. Er sikker på at mange ville fått det verre med en påtvungen 50/50 også. 

Anonymkode: c86de...c69

[Anonym bruker]

16 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Veldig enig i dette. Ja, barn får kanskje dårlig selvtillit av å ha mindre kontakt med far, men det er ingen automatikk i at de  ville hatt det bedre med en tvungen 50/50. Hver enkel sak krever en løsning som passer akkurat den saken, ikke en påtvungen standardløsning. Er sikker på at mange ville fått det verre med en påtvungen 50/50 også. 

Anonymkode: c86de...c69

Det handler ikke nødvendigvis om 50 50, men om at foreldre skal holde sammen og finne LØSNINGER SAMMEN så de kan gi barna sine en god oppvekst.

har ikke telling på hvor mange ganger jeg har lest om mødre og fedre som driter i familien sin fordi de "har mistet følelsene".

Anonymkode: d7279...7c1

[Anonym bruker]

18 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det handler ikke nødvendigvis om 50 50, men om at foreldre skal holde sammen og finne LØSNINGER SAMMEN så de kan gi barna sine en god oppvekst.

har ikke telling på hvor mange ganger jeg har lest om mødre og fedre som driter i familien sin fordi de "har mistet følelsene".

Anonymkode: d7279...7c1

Med den holdning setter du alle i klemme hvor det er reelle grunner for skilsmisse - og dem er det mange av!

Det vanlige er å kjempe hardt og lenge før skilsmissen er et faktum.

 

Anonymkode: 1a740...de3

[Anonym bruker]

12 timer siden, Anonym bruker skrev:

Det er det vel gjort en god del arbeid på allerede.. 50/50 er jo bare bra for barnet hvis de er store nok (et stykke opp i skolealder) og hvis foreldrene har lite konflikter og godt samarbeidsklima. Alt annet er jo å sette ungene i en krigssone.

Anonymkode: 4e2a4...e79

Mange fagpersoner går jo ut nå og sier at 50/50 Er en mye bedre løsning for alle barn. 

Det som er vanskelig er jo at det er så mye gråsoner når det kommer til dette. Noen barn vil ha det supert med 50/50. Noen burde absolutt ikke vokse opp his mor, men heller hos far. Noen burde hatt lite til ingen samvær med far. Noen tåler dagsamvær men ikke overnatting. 

Og når det i mange tilfeller er slik at det er ord mot ord, men en faktisk ikke ser barnets beste. Hvordan løse det? Ingen andre enn retten har myndighet til å gjøre noe. Og oftest er det barnet som taper mest. 

Anonymkode: eed2a...499