Ligger dere ofte våkne om natta pga jobb?

[Anonym bruker]

Tanker som kverner, hva skal eg gjøre, var det rett det jeg gjorde osb...

Jeg lurer på om dette er noe man må forvente. E

Jeg ligger ofte våken og grubler. Og lurer på å skifte jobb pga dette. 

Ligger du våken pga jobb? Hvilken jobb har du? Og hva er det som plager deg? 

Jeg har ansvar for å følge med på at folk får rettene sine og følger pliktene sine, forhandle arbeidsvilkår og lønn for store yrkesgrupper i kommunen og lurer på om alt dette tankespinnet er verdt det. Tjener ca  550 000. 

Når jeg er på jobben er det stort sett greit, men føler at hjernen min blir okkupert hele døgnet. Og det liker jeg ikke. 

Anonymkode: f6c1a...b9e

[Anonym bruker]

Jeg hadde det slik, helt til jeg ble trett av det og dritt lei av å sette alt på spill for det jævla samfunnet. 

Jobbet på flyplass, verst var når jeg hadde ansvar for stenging, for var så strenge regler på å låse inn kniver, alkohol og slå av diverse ting. "Slo jeg av kaffetrakteren" "låste jeg inn alkoholen"? "låste jeg alle skapene" "la jeg nøkkelen der jeg skulle" "vasket jeg der" osv. 

 

Anonymkode: dd8b4...e30

[Anonym bruker]

4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg hadde det slik, helt til jeg ble trett av det og dritt lei av å sette alt på spill for det jævla samfunnet. 

Jobbet på flyplass, verst var når jeg hadde ansvar for stenging, for var så strenge regler på å låse inn kniver, alkohol og slå av diverse ting. "Slo jeg av kaffetrakteren" "låste jeg inn alkoholen"? "låste jeg alle skapene" "la jeg nøkkelen der jeg skulle" "vasket jeg der" osv. 

 

Anonymkode: dd8b4...e30

Så du sluttet i jobben? 

Anonymkode: f6c1a...b9e

[Anonym bruker]

Slike mekanismer er veldig vanlig blant helsepersonell i turnus og første arbeidsår etter det, Hi.

Gikk gjennom pasienten i tankegangen. Kunne jeg spurt om noe annet? Overså jeg noe? Burde jeg ikke sagt/gjort slik? Forklarte jeg det godt nok? Følte pasienten seg godt møtt og ivaretatt? Ga jeg riktig behandling? Utførte jeg behandlingen riktig? Var det noe jeg glemte å gjøre? Kunne jeg gjort noe bedre? Burde jeg gjort noe bedre? Husket jeg slik? Eller sånn? Tenk om...? Det må jeg huske, det bare mååå jeg huske...!

Holder man på slik, da vil man ikke holde lenge i jobben, da brenner man seg fort ut. Man sliter seg ut, blir aldri fornøyd, blir sinn egen største fiende og kritiker, gnager på seg selv døgnet rundt.

For meg ble løsningen å akseptere at jeg, i likhet med alle andre, kun har et visst antall timer i døgnet og et visst antall timer på jobb. At det eneste jeg kunne kreve av meg selv var at jeg alltid gjorde mitt beste, at jeg var oppmerksom, at jeg sjekket ting jeg ev. var usikker på, at jeg oppdaterte meg, at jeg lærte nye ting. Og så måtte jeg akseptere at jeg ikke kunne gjøre mer enn det arbeidstiden lot meg gjøre og at så lenge jeg gjorde mitt aller beste, så måtte det være bra nok, at jeg måtte stole på meg selv.

Greier du dette, da er neste steg å jobbe bevisst for å "skru av" jobben når du går fra jobb. Jeg synes det er greit å gjøre et rituale tankemessig i det å skifte fra jobbklær til privatklær. Ikke noe store greier, skifter normalt, men det er en bevisstgjøring tankemessig ved at jeg minner meg selv på at jeg har gjort mitt beste innenfor de rammene jeg har og det er det jeg kan og det er godt nok, og om det er ting som haster eller jeg må sjekke mer eller gjøre om, da skal jeg gjøre det neste dag, for i dag er jeg ferdig, og nå "kler jeg av meg" jobben.

Du skifter sikkert ikke klær, men du kan likevel gjøre et lite tankeritual ut av noe du gjør idet du er ferdig på jobb for dagen. Det kan være enkle ting - rydde pulten litt, skrive en huskelapp over noe som må huskes dagen etter. Eller bare gå og sette på plass glasset/koppen du kanskje har brukt. Eller rett og slett bare det å låse døren til kontoret. Det er bare symbolske handlinger, det er ting du uansett må gjøre når du går hjem, noe lite som ikke tar ekstra tid, men som du gjør en rutine ut av mentalt for å koble av. Og neste dag kobler du deg mentalt på igjen når du låser deg inn, henter deg en kopp kaffe før du setter deg til å jobbe, eller bare sjekker huskelappen fra i går, eller bare finner frem en penn fra skuffen - hva som helst, bare du er bevisst "nå kobler jeg på" når du begynner og "nå kobler jeg meg av" når du går hjem. Det kan til og med være så enkelt at idet du kommer ut fra huset du jobber på så kan du stoppe tre sekunder og bare puste godt inn og så slippe pusten helt ut - pust arbeidsdagen helt ut.

Og kommer tankene senere på dagen, da minner du deg selv på at du vet du gjorde alt du kunne, så godt du kunne og alt du rakk innen den rammen du hadde på jobb i dag, og at dette (hvilke som helst jobbtanker/-problemer som dukker opp) skal du forholde deg til i morgen når du låser deg inn, for før det får du uansett ikke gjort noe med det, så det er bortkastet energi å bruke fritiden din på noe du ikke kan gjøre før i morgen på jobb.

Det er en prosess, men det går bedre og bedre bare du fortsetter å styre tankene dine på denne måten.

Og om det er langt mer jobb enn hva du realistisk kan rekke over - ta det oppmed ledelsen, det er deres ansvar, ikke ditt. Skaffer de ikke flere folk, da gjør du det du kan innenforn den tiden du har, og så får resten vente - blir det misnøye, da tar du det igjen med sjefene, viser til at du jobber bra og i høyt tempo, men så lenge de velger å ha for få til disse arbeidsoppgavene, da er det også deres valg og ansvar at det vil ta lenger tid.

Anonymkode: 81bf2...d1e

[Anonym bruker]

20 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Så du sluttet i jobben? 

Anonymkode: f6c1a...b9e

jeg sluttet med av helt andre årsaker. fant noe som fristet mer bare  jeg trivdes på flyplass og ser tilbake til det som en fin tid. 
Men det var jo stressende noen ganger, og jeg har også angstlidelse og var alltid redd for å ikke gjøre bra nok jobb. Derfor var stengevaktene verst slik sett, når jeg var alene igjen og hadde ansvaret.

Anonymkode: dd8b4...e30

[Anonym bruker]

Forresten, bortsett fra i begynnelsen så har jeg opplevd å ligge våken på nettene pga. jobb en gang. Men da ble jeg utsatt for seksuell traksassering, ledelsen var konfliktsky og gjorde egentlig ikke noe med det. Der endte jeg med å slutte, for jeg gjorde alt slik jeg skulle i den situasjonen, men kom ingen vei.

Anonymkode: 81bf2...d1e

[Anonym bruker]

9 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Slike mekanismer er veldig vanlig blant helsepersonell i turnus og første arbeidsår etter det, Hi.

Gikk gjennom pasienten i tankegangen. Kunne jeg spurt om noe annet? Overså jeg noe? Burde jeg ikke sagt/gjort slik? Forklarte jeg det godt nok? Følte pasienten seg godt møtt og ivaretatt? Ga jeg riktig behandling? Utførte jeg behandlingen riktig? Var det noe jeg glemte å gjøre? Kunne jeg gjort noe bedre? Burde jeg gjort noe bedre? Husket jeg slik? Eller sånn? Tenk om...? Det må jeg huske, det bare mååå jeg huske...!

Holder man på slik, da vil man ikke holde lenge i jobben, da brenner man seg fort ut. Man sliter seg ut, blir aldri fornøyd, blir sinn egen største fiende og kritiker, gnager på seg selv døgnet rundt.

For meg ble løsningen å akseptere at jeg, i likhet med alle andre, kun har et visst antall timer i døgnet og et visst antall timer på jobb. At det eneste jeg kunne kreve av meg selv var at jeg alltid gjorde mitt beste, at jeg var oppmerksom, at jeg sjekket ting jeg ev. var usikker på, at jeg oppdaterte meg, at jeg lærte nye ting. Og så måtte jeg akseptere at jeg ikke kunne gjøre mer enn det arbeidstiden lot meg gjøre og at så lenge jeg gjorde mitt aller beste, så måtte det være bra nok, at jeg måtte stole på meg selv.

Greier du dette, da er neste steg å jobbe bevisst for å "skru av" jobben når du går fra jobb. Jeg synes det er greit å gjøre et rituale tankemessig i det å skifte fra jobbklær til privatklær. Ikke noe store greier, skifter normalt, men det er en bevisstgjøring tankemessig ved at jeg minner meg selv på at jeg har gjort mitt beste innenfor de rammene jeg har og det er det jeg kan og det er godt nok, og om det er ting som haster eller jeg må sjekke mer eller gjøre om, da skal jeg gjøre det neste dag, for i dag er jeg ferdig, og nå "kler jeg av meg" jobben.

Du skifter sikkert ikke klær, men du kan likevel gjøre et lite tankeritual ut av noe du gjør idet du er ferdig på jobb for dagen. Det kan være enkle ting - rydde pulten litt, skrive en huskelapp over noe som må huskes dagen etter. Eller bare gå og sette på plass glasset/koppen du kanskje har brukt. Eller rett og slett bare det å låse døren til kontoret. Det er bare symbolske handlinger, det er ting du uansett må gjøre når du går hjem, noe lite som ikke tar ekstra tid, men som du gjør en rutine ut av mentalt for å koble av. Og neste dag kobler du deg mentalt på igjen når du låser deg inn, henter deg en kopp kaffe før du setter deg til å jobbe, eller bare sjekker huskelappen fra i går, eller bare finner frem en penn fra skuffen - hva som helst, bare du er bevisst "nå kobler jeg på" når du begynner og "nå kobler jeg meg av" når du går hjem. Det kan til og med være så enkelt at idet du kommer ut fra huset du jobber på så kan du stoppe tre sekunder og bare puste godt inn og så slippe pusten helt ut - pust arbeidsdagen helt ut.

Og kommer tankene senere på dagen, da minner du deg selv på at du vet du gjorde alt du kunne, så godt du kunne og alt du rakk innen den rammen du hadde på jobb i dag, og at dette (hvilke som helst jobbtanker/-problemer som dukker opp) skal du forholde deg til i morgen når du låser deg inn, for før det får du uansett ikke gjort noe med det, så det er bortkastet energi å bruke fritiden din på noe du ikke kan gjøre før i morgen på jobb.

Det er en prosess, men det går bedre og bedre bare du fortsetter å styre tankene dine på denne måten.

Og om det er langt mer jobb enn hva du realistisk kan rekke over - ta det oppmed ledelsen, det er deres ansvar, ikke ditt. Skaffer de ikke flere folk, da gjør du det du kan innenforn den tiden du har, og så får resten vente - blir det misnøye, da tar du det igjen med sjefene, viser til at du jobber bra og i høyt tempo, men så lenge de velger å ha for få til disse arbeidsoppgavene, da er det også deres valg og ansvar at det vil ta lenger tid.

Anonymkode: 81bf2...d1e

Takk for langt og grundig og godt svar😊!!! Jeg skal øve på å koble av, rett og slett la jobben bli igjen på jobben! Dessuten så var eksempelet med pasienter med å minne meg på at det jeg driver med er tross alt ikke avgjørende for liv og død. Gjør jeg en feil, så kan den sikkert rettes opp igjen!!! Det har ihvertfall sjelden direkte konsekvenser for helsen til folk. All respekt til alle helsearbeidere, sykepleiere leger osb. Dere gjør en kjempejobb, og jeg kjenner at det hadde hvertfall stresset meg. 

Anonymkode: f6c1a...b9e

[Anonym bruker]

10 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Takk for langt og grundig og godt svar😊!!! Jeg skal øve på å koble av, rett og slett la jobben bli igjen på jobben! Dessuten så var eksempelet med pasienter med å minne meg på at det jeg driver med er tross alt ikke avgjørende for liv og død. Gjør jeg en feil, så kan den sikkert rettes opp igjen!!! Det har ihvertfall sjelden direkte konsekvenser for helsen til folk. All respekt til alle helsearbeidere, sykepleiere leger osb. Dere gjør en kjempejobb, og jeg kjenner at det hadde hvertfall stresset meg. 

Anonymkode: f6c1a...b9e

Men stressmekanismen du opplever nå og den helsearbeidere opplever er egentlig mye av det samme, selv om konsekvensene kan bli verre for enkelte yrkesgrupper. Alle som opplever slike tanker som du sliter med nå må gjøre samme jobb mentalt for å finne måter å overleve i jobben, hvis ikke kan man egentlig bare bytte jobb. Det kan jo være greit det også om man er sikker på at det er det man vil. Men jeg tror mye ligger i hvordan man mentalt forholder seg til oppgavene man har, ikke lar seg overhvelme, men at man er bevisst hva som er realistisk og hva som er godt nok.

Husk at det tar tid å snu et slikt tankemønster som du har nå, så skryt av deg selv alle gangene du forsøker og alle gangene du greier å koble ut. Skift fokus over på andre ting utenom jobb når tankene plutselig kommer.

Bare finn deg et eller annet tankerituale som vil fungere for deg og som du gjør hver dag, som ikke tar tid. Til slutt vil du komme dit at når du låser døren, puster ut, går på bussen - hva du enn bruker som din koble-av-jobben-knapp - så slipper du å tenke bevisst at nå må du koble av, du bare gjør det automatisk. Den dagen du kommer dit - det er deilig! Og dit kommer du etterhvert

Anonymkode: 81bf2...d1e

[Anonym bruker]

Jeg er mellomleder. For meg er dette en ny måte å jobbe på, og personalansvar. Sov veldig dårlig første året, og hvis jeg våknet (som nå i natt) fikk/får jeg ikke sove igjen pga tanker... 

Nå har jeg startet med psykolog, for å få noen gode verktøy til stressmestring og lære meg å endre tanke og handlingsmønsteret mitt. For selv om jeg opplevde en høy grad av stress og ansvar slik jeg jobbet tidligere (helse) så er dette en ny type stress som jeg merker at jeg håndterer usunt (ved at jeg sover dårlig). 

Likte godt svaret til... d1e. Det skal jeg ta med meg i prosessen , takk. Har brukt det siste året på å sette noen grenser for meg selv, feks ikke jobbtlf etter kl 16 (utover de vanlige som feks sykdom hos ansatte, og alvorlige hendelser.), lære meg at de fleste ting kan vente til mandag, verne om fritiden min osv. Før kunne jeg nettopp som beskrevet "kle av meg jobben" ved å ta av meg arbeidstøyet når jeg dro hjem, mens nå henger det over meg 24/7 Og ingen gjør jobben din for en, så ting hoper seg opp om man ikke er effektiv nok. Er konstant redd for å ha glemt noe feks. Har blitt bedre på å rett og slett skrive ting ned på en gul lapp når det dukker opp etter kl 16 og i helg, legge lappen i jobbvesken og tenke at "dette tar jeg i morgen eller mandag", og så gitt slipp. Jeg gjør det som en fysisk handling, litt som å "kle av seg arbeidstøy". Det har hjulpet meg litt. 

 

Anonymkode: 4aa5c...2f8

[Anonym bruker]

Har du hatt det slik i andre jobber? Noen grubler jo generelt mer, og må jobbe med seg selv (jeg er slik). Andre ganger er det jobben som er problemet. 

Hadde en jobb for noen år siden der jeg nesten ikke sov. Var stresset hele tiden, og mistrivdes veldig i branaken. Byttet bransje, og trives nå godt. Er fortsatt en som grubler og bekymrer meg lett så må konstant jobbe med meg selv.

Anonymkode: 6689f...1c7

[Anonym bruker]

21 timer siden, Anonym bruker skrev:

Tanker som kverner, hva skal eg gjøre, var det rett det jeg gjorde osb...

Jeg lurer på om dette er noe man må forvente. E

Jeg ligger ofte våken og grubler. Og lurer på å skifte jobb pga dette. 

Ligger du våken pga jobb? Hvilken jobb har du? Og hva er det som plager deg? 

Jeg har ansvar for å følge med på at folk får rettene sine og følger pliktene sine, forhandle arbeidsvilkår og lønn for store yrkesgrupper i kommunen og lurer på om alt dette tankespinnet er verdt det. Tjener ca  550 000. 

Når jeg er på jobben er det stort sett greit, men føler at hjernen min blir okkupert hele døgnet. Og det liker jeg ikke. 

Anonymkode: f6c1a...b9e

Tenker på jobb nesten hver natt. Tjener detsamme som deg. Har en administrativ stilling.

Anonymkode: c42f3...a10