Seneskrekk

[Anonym bruker]

Datteren vår er 13. Hun har spilt et instrument i mange år. Tidligere har det å spille konsert vært helt uproblematisk, men det siste året har det blitt værre og værre. Hun har skikkelig seneskrekk. Det har kommet samtidig som hun har blitt mye flinkere musikalsk. Det siste året har hun blitt ordentlig god.

Er det vanlig at seneskrekken blir sterkere når de går inn i tenårene? Har det mer å gjøre med at hun har blitt mer kritisk og krever større perfeksjon av seg selv? Hva er best å gjøre for at hun skal komme over nervøsiteten?

Anonymkode: ac88c...967

[Anonym bruker]

Sceneskrekk  

Ja, det er nok normalt at hun kjenner mer på nervøsiteten nå enn da hun var yngre. Kanskje både fordi hun nå er mer bevisst på at folk faktisk kommer på konsert for å høre på henne, og også fordi hun nå er mer klar over hva som forventes av en musiker på hennes nivå. Litt sceneskrekk gjør ingen ting, men kan kanskje heller snus til å bli noe positivt, noe man kan bruke som "motor" og motivasjon til å yte absolutt maks. Sceneskrekken fulgte meg i alle mine aktive år, men det er helt ok, så lenge den ikke blir lammende. Beste medisin er å fortsette å øve, og fortsette å gå på scenen.

Anonymkode: 0401c...3ac

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Sceneskrekk   TAKK.👍

Ja, det er nok normalt at hun kjenner mer på nervøsiteten nå enn da hun var yngre. Kanskje både fordi hun nå er mer bevisst på at folk faktisk kommer på konsert for å høre på henne, og også fordi hun nå er mer klar over hva som forventes av en musiker på hennes nivå. Litt sceneskrekk gjør ingen ting, men kan kanskje heller snus til å bli noe positivt, noe man kan bruke som "motor" og motivasjon til å yte absolutt maks. Sceneskrekken fulgte meg i alle mine aktive år, men det er helt ok, så lenge den ikke blir lammende. Beste medisin er å fortsette å øve, og fortsette å gå på scenen.

Anonymkode: 0401c...3ac

Takk for svar. Hun øver i hvertfall mye mer målrettet mot konsetene nå 👍

Anonymkode: ac88c...967

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Takk for svar. Hun øver i hvertfall mye mer målrettet mot konsetene nå 👍

Anonymkode: ac88c...967

Så bra, da virker det jo som at hun klarer å bruke nervøsiteten som en hjelpende faktor!

Anonymkode: 0401c...3ac

[Anonym bruker]

For meg hjalp det den dagen jeg skjønte at jeg måtte ha en plan. Jeg måtte finne ut hvordan jeg kunne få kontrollen tilbake om nervene holdt på å ta overhånd. Så jeg utviklet planer og strategier. "Om hendene starte skjelve konsentrerer jeg meg om å slappe av i høyre hånd først. Venstre hånd etterpå." " Om jeg spiller utenad lager jeg meg sikkerhetsnett. Da lærer jeg det både mentalt/logisk/matematisk utenad og musikalsk utenad. F eks. Jeg kan synge melodien min hele veien - men jeg vet også at tredje frase starter med tredjefinger, nedadgående skala til en g, og så er det gaga." Om man kan huske alt på to måter har man et sikkerhetsnett om man får jernteppe.

Når man har planer for situasjoner som kan oppstå går man ikke så lett i panikk. Det blir enklere å takle problemer som oppstår.

Og det aller viktigste: Ingen av oss er maskiner. Situasjonen er sjelden perfekt. Ting skjer. For oss alle sammen. Uansett hvor proffe vi er. Det som gjør forskjellen er hvordan man håndterer det når det skjer. Og det kan man trene. Tenåringer krever ofte det umulige av seg selv. 

Anonymkode: 7101f...35f

[Anonym bruker]

36 minutter siden, Anonym bruker skrev:

For meg hjalp det den dagen jeg skjønte at jeg måtte ha en plan. Jeg måtte finne ut hvordan jeg kunne få kontrollen tilbake om nervene holdt på å ta overhånd. Så jeg utviklet planer og strategier. "Om hendene starte skjelve konsentrerer jeg meg om å slappe av i høyre hånd først. Venstre hånd etterpå." " Om jeg spiller utenad lager jeg meg sikkerhetsnett. Da lærer jeg det både mentalt/logisk/matematisk utenad og musikalsk utenad. F eks. Jeg kan synge melodien min hele veien - men jeg vet også at tredje frase starter med tredjefinger, nedadgående skala til en g, og så er det gaga." Om man kan huske alt på to måter har man et sikkerhetsnett om man får jernteppe.

Når man har planer for situasjoner som kan oppstå går man ikke så lett i panikk. Det blir enklere å takle problemer som oppstår.

Og det aller viktigste: Ingen av oss er maskiner. Situasjonen er sjelden perfekt. Ting skjer. For oss alle sammen. Uansett hvor proffe vi er. Det som gjør forskjellen er hvordan man håndterer det når det skjer. Og det kan man trene. Tenåringer krever ofte det umulige av seg selv. 

Anonymkode: 7101f...35f

Tusen takk for gode tips.

Anonymkode: ac88c...967

[Anonym bruker]

Når nivået går opp, blir også fallhøyden større, og man tenker ikke lenger på musikken som «lek og moro». Det kan jo være del av bildet? Hun er begynt å stille krav til seg selv, og se seg selv utenfra. 

Tenåringer er i tillegg ofte opptatt av fasade. Å «feile» i offentlighet kan være uutholdelig.

Anonymkode: f49bf...2fa