Uforutsigbarhet i forholdet... Hvor mye må jeg godta?

[mamma'n til 2 :)]

Kjæresten har i lengere tid nå(4mnd) vært fryktelig ustabil ift jobb. Han sier han er ferdig til et gitt tidspunkt,og flere ganger hver eneste uke sier han omtrent i det jeg venter han hjem at det blir overtid.

Det er alltid unnskyldninger, sjefen sa, kollega var syk, han trodde, han tenkte... Nå har han ferie, men likevel drar han på jobb. En time blir ofte 3-4 timer, "blir ikke lenge" er en hel arbeidsdag...

Dette begynner å tære på meg, på forholdet.. Jeg mister tillit til han.... Og han skjønner det ikke...

Eneste han sier, i en forferdelig sur tone er at han ikke kan noe for det... Han lover meg å reise hjem til et tidspunkt, og så sier han likevel ja til å jobbe flere timer overtid, og når jeg da tar opp dette med å holde ord, svarer han bare "ja men jeg trodde ikke det skulle være et problem".

Overtid innimellom er ikke noe problem.

Overtid så og si hver dag i 4 mnd med vage unnskyldninger og sinte reaksjoner når jeg blir skuffet er nå et stort problem... 

Hvor lenge skal jeg bare godta? Jeg føler mer og mer at han driter i hele forholdet... 

Tilogmed tidspunktene han sier han ble ringt etter stemmer ikke, for det er ofte tidspunkt vi faktisk er sammen, og tlf hans har faktisk ikke ringt.

Dette ble langt... Men jeg må ha det ut et sted... 

Noen som har innspill eller råd?

 

[Anonym bruker]

Han er mere lojal til jobben enn til deg🤷🏼‍♀️

Anonymkode: 85a12...63d

[Anonym bruker]

Faren min er sånn, og foreldrene mine har kranglet om det så lenge jeg kan huske. Mamma har kjeftet, grått, tryglet og stilt ultimatum, og pappa har lovet bot og bedring, men det har aldri skjedd. Det kommer alltid en ny "periode" der ting er "ekstra travelt", men sannheten er at han er gift med jobben. Jeg er 40 år nå, og det er fortsatt ingen endring.

Anonymkode: 20ea3...a86

[Anonym bruker]

Tenker han gjør det for å slippe å gjøre så mye hjemme. Hadde blitt irritert som deg jeg også ja. Håper han i allefall får lønn for overtiden.

Anonymkode: 573b9...840

[mamma'n til 2 :)]

Takk for svar 👍

Jeg regnet ikke med jeg var alene om dette nei...

Han får lønn for det ja, men det hjelper jo ikke hverken på forholdet, tillit eller følelser... 

Hvis jeg reagerer på det,blir han sur, så jeg føler det liksom er en dobbel"straff". Det er aldri noe beklager, gjøre det godt igjen eller noe...

Han sier tilogmed ofte "ja,så skal jeg bare si til sjefen at du ikke liker det da eller"? Jeg blir jo ikke mindre irritert da..

Og det er ikke bare jobben det er snakk om, det er ofte sånn at ting ellers også ikke blir som han sier...

Jeg må vel bare gå inn i meg selv og ta et valg... 

[Anonym bruker]

Sjekk AML det er ikke lov å jobbe overtid hver dag i flere mnd. Det er heller ikke lov å jobbe i ferien.

Anonymkode: bd055...774

[Anonym bruker]

Har dere barn? Hvis ikke, så ikke få barn med han! Gjett om han vil velge jobb fremfor baby som gråter

 

Anonymkode: 876d8...a7b

[mamma'n til 2 :)]

Han passerte lovlig overtid på halvannen måned siden, så nei han har ikke lov til å jobbe mer overtid resten av året fantastisk... Men det bryr han seg ikke om tydeligvis...

Vi har ikke barn sammen, og skal heller ikke ha det. Vi bor ikke sammen fast heller, men han er bare her stort sett,hvis ikke han jobber veldig sent. Da sover han på hybelen sin som er ved jobben.

Jeg orker ikke dette mer... Det blir jo ingen bedring... Jeg var så sliten av dette at jeg falt helt sammen forrige uke... Han bryr seg ikke om det heller... For han dro jo avgårde i går og i dag igjen, selvom han har ferie... 

Og det er ikke egentlig at han jobber som er problemet,men at han aldri holder ord. Det går utover tilliten min til han... Jeg begynner automatisk å tenke "hva annet av det han sier er det som heller ikke stemmer"...

Er det jeg som er helt på jordet her,eller har jeg lov å reagere?

[Anonym bruker]

Han er jo en løgnhals. Hvis dere ikke plutselig blir veldig rike, så er dette unnskyldninger fordi han står i med noen på hybelen.

Anonymkode: ff2bc...937

[Anonym bruker]

Tre muligheter:

Enten er han "lystløgner". Dvs han tvister på sannheten hele tiden og ser intet problem med å lyve når det er til hans egen fordel.

Eller også er han utro og bruker jobben som unnskyldning.

Eller også ser han deg som den som skal støtte ham i hans viktige karriere som går foran alt annet.

Uansett hva som er sannheten her må du tenke deg godt om. Akkurat nå er du bare tilbehør i livet hans. Om dere ikke har barn sammen og ikke offisielt bor sammen heller har du ingen forpliktelser over for ham.

Mitt gjett er at om dette skal komme til å fungere på sikt må det noe seriøs parterapi til. Dette løser seg ikke av seg selv og kommunikasjonen mellom dere fungerer ikke.

Anonymkode: e02b7...0b4

[Anonym bruker]

Min mann er sånn, men jeg syns ikke det gjør noe. Eneste avtalen vi har er at hvis han sier han skal komme hjem 16.00, så skal han komme hjem. Han kan ikke lyve til meg. Hvis han tror han blir lengre, så skal han aldri love meg at han er hjemme til en fast tid. Greit for meg at han legger krefter og glede i jobben sin, så lenge han ikke bevisst lyver eller bryter løfter. Så lenge hverken jeg eller ungene må sitte å vente på han, så er det greit. 

Men det jeg kan si er at hverken din mann eller min kommer noen gang til å endre seg. Jeg visste han var sånn og godtok det lenge før vi giftet oss og fikk barn. Hvis du allerede vet at dette ikke er noe du orker, så ikke fortsett i forholdet med han. For det kommer aldri til å endre seg! 

Anonymkode: fa438...bfb

[Gjest Antarctica]

49 minutter siden, mamma'n til 2 skrev:

Han sier tilogmed ofte "ja,så skal jeg bare si til sjefen at du ikke liker det da eller"? Jeg blir jo ikke mindre irritert da..

Oj, det er jo Ulrik i «Parterapi»! 

[mamma'n til 2 :)]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Min mann er sånn, men jeg syns ikke det gjør noe. Eneste avtalen vi har er at hvis han sier han skal komme hjem 16.00, så skal han komme hjem. Han kan ikke lyve til meg. Hvis han tror han blir lengre, så skal han aldri love meg at han er hjemme til en fast tid. Greit for meg at han legger krefter og glede i jobben sin, så lenge han ikke bevisst lyver eller bryter løfter. Så lenge hverken jeg eller ungene må sitte å vente på han, så er det greit. 

Men det jeg kan si er at hverken din mann eller min kommer noen gang til å endre seg. Jeg visste han var sånn og godtok det lenge før vi giftet oss og fikk barn. Hvis du allerede vet at dette ikke er noe du orker, så ikke fortsett i forholdet med han. For det kommer aldri til å endre seg! 

Anonymkode: fa438...bfb

Takk for svar.

Han har sagt hele tiden siden vi ble kjent at det er sjelden overtid,så det er jo enten blank løgn eller at han rett og slett driter i hele forholdet... 

Skjønner godt det du sier med å ikke sitte å vente, holde avtaler osv. Sånn er det ikke her. Han sier klokkeslett og holder de aldri. Som sagt sier han gjerne maks 1 time, men så blir det 2-3-4 timer.

Han kan si han skal dra kl 10, men drar ikke før kl 16... Så jeg sitter jo å venter og venter... Og irriterer meg mer og mer...

 

Til deg over angående utroskap... Jeg begynner jo å lure selv... Har vært innom tanken flere ganger, men vet ærlig talt ikke hva jeg skal tro lenger... Samtidig sier han selv innimellom at han er redd jeg skal bli lei og være utro. Jeg har aldri vært utro,og kommer aldri til å være det. Av respekt ovenfor meg selv om min egen selvfølelse. Men når han ofte sier sånt, forsterker der mistanken min om at det er han selv som er utro... 

 

[mamma'n til 2 :)]

2 minutter siden, Pashla skrev:

Oj, det er jo Ulrik i «Parterapi»! 

Det programmet har jeg ikke sett. Bør jeg sette det på når han er tilstede kanskje?

[Gjest Antarctica]

7 minutter siden, mamma'n til 2 skrev:

Det programmet har jeg ikke sett. Bør jeg sette det på når han er tilstede kanskje?

https://tv.nrk.no/serie/parterapi/sesong/2/episode/4/avspiller

Ca 00:38 uti episoden her...

[mamma'n til 2 :)]

8 minutter siden, Pashla skrev:

https://tv.nrk.no/serie/parterapi/sesong/2/episode/4/avspiller

Ca 00:38 uti episoden her...

Oi... Ja,da skjønner jeg hva du mener 😏Vet ikke om jeg skal le eller grine...

[Anonym bruker]

14 minutter siden, mamma'n til 2 skrev:

Takk for svar.

Han har sagt hele tiden siden vi ble kjent at det er sjelden overtid,så det er jo enten blank løgn eller at han rett og slett driter i hele forholdet... 

Skjønner godt det du sier med å ikke sitte å vente, holde avtaler osv. Sånn er det ikke her. Han sier klokkeslett og holder de aldri. Som sagt sier han gjerne maks 1 time, men så blir det 2-3-4 timer.

Han kan si han skal dra kl 10, men drar ikke før kl 16... Så jeg sitter jo å venter og venter... Og irriterer meg mer og mer...

 

Til deg over angående utroskap... Jeg begynner jo å lure selv... Har vært innom tanken flere ganger, men vet ærlig talt ikke hva jeg skal tro lenger... Samtidig sier han selv innimellom at han er redd jeg skal bli lei og være utro. Jeg har aldri vært utro,og kommer aldri til å være det. Av respekt ovenfor meg selv om min egen selvfølelse. Men når han ofte sier sånt, forsterker der mistanken min om at det er han selv som er utro... 

 

Lytt til magefølelsen.

Anonymkode: 725ed...a9f

[Anonym bruker]

En mann som er så upålitelig hadde jeg ikke orket å fortsette med. Hva hans årsaker er, om han bare er en tafatt dott på jobb som lar arbeidsgiver utnytte ham, om han er en lystløgner, om han er arbeidsnarkoman, om han er utro... det spiller i grunn ingen rolle.

Faktum er og blir at han konsekvent lyver til deg. Og når du tar det opp med ham tar han null ansvar for egen adferd. Hvordan han forholder seg til sin sjef og sin jobb, det har ikke noe med hans forpliktelser overfor deg. Det er hans ansvar å gi deg informasjon som faktisk stemmer, og respektere din tid og deg også. Men enten vil han ikke, eller så er han ikke i stand til å kommunisere på en bedre måte. Uansett - dette er ikke noe å spare på.
 

Anonymkode: 6edfc...100

[Anonym bruker]

Han tar jobben sin mye mer seriøst enn forholdet til deg. Og han gjør det antagelig uten å tenke på det fordi han mener at jobben er viktigst. Hvis det ikke nytter å snakke med han om dette og han ikke klarer å innse at det er et problem for deg, så kommer han aldri til å forandre seg. Du må derfor vurdere om du orker å ha det slik og eventuelt godta at du stiller i andre rekke bak jobben. Noen menn er bare sånn. Snakker av erfaring...

Anonymkode: 33804...3a8

[Anonym bruker]

Hvis dere ikke har barn og ikke bor sammen er det jo såre enkelt... Dette er ikke liv laga.

Anonymkode: 56b1c...11d

[Anonym bruker]

Han er arbeidsnarkoman og du ønsker en mann som setter familien først, dere passer rett og slett ikke sammen.

Anonymkode: 257d1...6bf

[Anonym bruker]

Hva er problemet egentlig ?? Bye bye sier du. Han har jo hybelen sin. La han være der da og finn deg noe annet å bedrive tiden med.

Anonymkode: 0484d...58c

[Anonym bruker]

Det er vel bare du som vet hvor mye du skal godta. Ingen av oss sitter med fasiten. Dersom nok er nok for din del, får du sette ned foten. Enten det eller godta at det er sånn det blir videre og.

Dersom han ikke er villig til å gjøre justeringer, får du ta et valg om du skal gå eller la ham få holde på og bli værende. 

Anonymkode: f70f8...82b

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Faktum er og blir at han konsekvent lyver til deg. Og når du tar det opp med ham tar han null ansvar for egen adferd. Hvordan han forholder seg til sin sjef og sin jobb, det har ikke noe med hans forpliktelser overfor deg. Det er hans ansvar å gi deg informasjon som faktisk stemmer, og respektere din tid og deg også. Men enten vil han ikke, eller så er han ikke i stand til å kommunisere på en bedre måte. Uansett - dette er ikke noe å spare på.
 

Anonymkode: 6edfc...100

Dette! 

Problemet er vel ikke nødvendigvis at han jobber så mye, men at han lyver. Han sauser de to tingene sammen når han sier at "jeg tenkte ikke det var noe problem". Selv tenker jeg det er to ting du må ta stilling til:

1) Er det ok for deg at han jobber mye?
2) Er det ok for deg at det han sier ikke stemmer?

Og om du synes at 1) er ok, kan du si det. "Det er helt okei for meg at du jobber masse. Det er derimot ikke okei at du ikke er ærlig med meg om når du har tenkt å komme hjem."

Anonymkode: 18003...9b5

[mamma'n til 2 :)]

4 timer siden, Pashla skrev:

 

Dere har helt rett alle sammen.. jeg må ta et valg...

Har forsøkt igjen å snakke med han, men han tar ikke ansvar selv for hva han påfører meg og forholdet. Det er unnskyldning på unnskyldning om jobben, men null unnskyldning for hva han gjør mot meg/oss... 

Jeg orker ikke leve sånn med disse løgnene og avtalebruddene.

Det er greit han jobber, for all del. Men jeg vil ha sannheten, at han holder det han sier til meg. Trygghet og forutsigbarhet liksom... Er det så mye forlangt? 

Jeg orker ikke flere skuffelser over at han igjen og igjen skal bryte avtaler, for jeg sitter nå å føler at han faktisk gjør det helt bevisst og blåser i konsekvensene...