Rett til å være skuffa?

[Anonym bruker]

Mannen glemte bursdagen min. Han jobber tre uker på og tre uker av. Andre uka borte nå og har knapt tida til å snakke med meg. Alltid ei unnskyldning om at han er så sliten. Hva trur han jeg er? Hjemme aleine med fire barn og yngste er litt over året. Hektiske dager. 

Snakka med mannen på fredag. Første gang vi snakka denne jobbperioden. Har teksta litt fram og tilbake om praktiske greier men det er det. Hadde gleda meg til å snakke men etter noen minutter måtte han visst legge på. Sa at vi skulle snakkes søndag istedenfor. Okei sa jeg og sa til han at jeg gleda meg. Ingen respons. 

Trudde han kom til å gi meg tid og oppmerksomhet i dag på bursdagen min for regna med at han huska.... men den glemte han helt. Ingen gratulasjon, ingen melding, ingen telefon, ingen overraskelse. Fy flate som jeg er skuffa. Syns han er utrolig egoistisk. Har ikke en gang tid til å snakke med kona si som er hjemme og sørger for at barna våre har det bra. Hadde likavel trudd at han ville huska på meg i dag. Har vært sammen i femten år... 

Værst er at han bare tenker på deg sjøl. Glemt bursdag er egentlig en bagatell. Syns det er et godt eksempel på hvordan han bare husker på seg sjøl de ukene han er borte. Skulle tru at han er ungkar... Han oppfører deg iallfall som en. 

Han er fin når han er hjemme med kunne treng litt støtte de ukene han er borte og jeg er aleine med alt også. Er det for mye å forlange? 

Sukk..... 😓

 

Anonymkode: 8c9cb...000

[Anonym bruker]

Kjenner litt til hvordan det er å jobbe på den måten, og hvordan det er å være i sin egen "boble" i borteperiodene. Vanskelig å forklare. 

Men når det er sagt så forstår jeg at du er skuffa. Dette kunne feks vært unngått ved at ham forrige friperiode la inn en bestilling i en blomsterbutikk som kunne sendt deg blomster på selve dagen din. 

Hva med å overraske han når han ha sin neste friperiode? - En parterapi time, og ut å ta en kaffe etterpå. 

Anonymkode: 9f55d...86e

[Anonym bruker]

Jeg har en sønn som jobber slik. I jobbeperioden hører vi ikke noe fra han. Han jobber og sover,og har mer enn nok med det. 

Så klart, han har ingen barn hjemme, så han kan jo fokuserer kun på seg selv. Men forstår at de blir slitne..

Jobber du også? 

Anonymkode: f3fe6...2fb

[Anonym bruker]

Skjønner deg godt. Gratulerer med dagen❤️

Anonymkode: c3967...62d

[CherryC]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Kjenner litt til hvordan det er å jobbe på den måten, og hvordan det er å være i sin egen "boble" i borteperiodene. Vanskelig å forklare. 

Men når det er sagt så forstår jeg at du er skuffa. Dette kunne feks vært unngått ved at ham forrige friperiode la inn en bestilling i en blomsterbutikk som kunne sendt deg blomster på selve dagen din. 

Hva med å overraske han når han ha sin neste friperiode? - En parterapi time, og ut å ta en kaffe etterpå. 

Anonymkode: 9f55d...86e

Parterapi fordi han ikke gratulerte henne med dagen? 

[Anonym bruker]

2 minutter siden, CherryC skrev:

Parterapi fordi han ikke gratulerte henne med dagen? 

Les igjen, du..

Anonymkode: 61fa5...ec5

[Anonym bruker]

11 minutter siden, CherryC skrev:

Parterapi fordi han ikke gratulerte henne med dagen? 

... Hvis du leser hele hovedinnlegget ser du at bursdagen kun er en liten del av noe verre som ulmer. 

Anonymkode: 9f55d...86e

[Anonym bruker]

Jeg skjønner begge sider her. 

Når man jobber sånn er det gjerne 12 timer jobb og 12 timer hvile i døgnet og man er i en egen jobbeboble så man egentlig bare spiser og sover når mat har fri. For å ikke dyrke hjemlengselen tenker man minst mulig på de hjemme egentlig. 

Men jeg skjønner ditt behov også. Behovet for å bli sett og anerkjent for den jobben man gjør på hjemmebane. Mannen din hadde ikke kunne fått fire barn om han ikke hadde hatt en kone som tok jobben når han er ute. 

Mannen min ringer hver dag, ikke så lange samtalene bestandig men han hører hvordan dagen har vært, om barna har det bra og om jeg har det bra. 

Tror du rett og slett må formidle til han at du skjønner at han er sliten, men at du trenger å bli sett og anerkjent du også, du trenger å høre fra han når han er borte. 

Anonymkode: 29d7f...61f

[Anonym bruker]

Bursdager snakker man om. Ser innimellom her at flere klager på at mannen ikke husker dagen. Hvordan er det mulig? Snakker man ikke om det? Jeg har avstandsforhold der jeg møter kjæresten min ca hver tredje helg. I sommer hadde jeg bursdag og i flere uker før den sa jeg at "dersom du får til å komme den helgen istedet for den helgen så får du til å feire bursdagen min". 

Nå fikk han ikke til å komme likevel pga jobb, men jeg snakket jo om den kommende dagen ved å si at "i dag baker jeg kake til selskapet mitt i morgen". 

Mulig jeg er frittalende jeg da? Virker som de som blir glemt ikke snakker om dagen sin overhodet og at det går sport i å holde den glemt for å BLI  OVERRASKET 🙄😅 Snakker generelt nå da, og ikke til hi av dette innlegget. 

Når det gjelder deg hi. I ditt tilfelle høres det ut som at han er dominerende i samtalene? Kommer du ikke igjennom? For hvorfor kunne du ikke minne ham på hva han hadde glemt? Hvorfor ikke fortelle om hva ungene hadde gitt til deg? Eller gjort for deg. Mange måter å minne ham om dagen. Jeg hadde nok brutt inn og sagt det rett ut jeg da. "Næmmen husker du ikke hva slags dag det er i dag da kjære?" Ikke med sur tone, men litt ertende. Man trenger ikke gjøre seg til et offer fordi man blir litt glemt. 

Uansett, gratulerer med overstått dag 🎂🎁

Anonymkode: bbfaf...a8f

[Anonym bruker]

Jeg synes ikke det er en unnskydning overhodet at man er i «jobb-boble» og er skrudd av. Alle normale, ansvarlige og høflige mennesker husker på dem man er nær selv om man har hodet andre steder mye av døgnet. Det er en del av det å være voksen. Man glemmer ikke bursdagen til kona (eller mannen). Og man sender en SMS i ny og ne for å sjekke at den andre (som passer på de FIRE man har mest kjær) har det bra. Jeg ville ikke vært skuffet, jeg ville vært ekstremt lite imponert og antakelig begynt å utvikle avsmak for denne personen med så lite kapasitet og sosial intelligens. 
Hvis han ikke skjønner dette selv, får du ta en rolig og hyggelig prat med ham hva det innebærer å være firebarnsfar, ektemann og et vanlig og godt medmenneske. Og håpe han endrer seg før du gir ham opp. 

Anonymkode: ebd3c...44d

[Anonym bruker]

Min mann er dårlig til å huske merkedager, så jeg pleier å snakke om det på forhånd. Sånn type 'i år ønsker jeg meg sjokoladekake til bursdagen min på onsdag'. Ikke subtilt mao 😋

Du burde snakke med han om at dere må ha tettere kontakt. Og barna også vel? Dere burde skype så de ser faren sin mer?

4 uker uten noe særlig kontakt er en sikker måte å miste kontakt med ektefellen. 

Anonymkode: 6c2fb...ca8

[Anonym bruker]

I dag? Klokken er 11, liksom. Gi fyren en sjanse 😂

Eller mente du i går? 

Uansett, så har jeg også hatt en mann som jobbet offshore. 12 timer på, 12 timer av. Nå jobber han heldigvis på land. Du kan ikke forestille deg hvor hardt det er. Min husket knapt nok sitt eget navn på de verste dagene, og vi hadde minimalt med kontakt. Det er ikke tid og overskudd. Og det er helt ok. Her må du vise forståelse! Pass på å ikke overdramatisere.

 

Men, selvfølgelig har man et ønske om å få oppmerksomhet. Du har mye å gjøre på egenhånd, og det er selvfølgelig beintøft å stå med 4 barn alene. Det viktige er at dere begge anerkjenner hverandres arbeidsområder, uten å ha en «Hvem er mest sliten og forsømt» konkurranse. 

Ikke kverk mannen over dette. Ikke sikkert han har fått med seg at desember er startet engang 😂

Anonymkode: 8ed5c...5ff

[Anonym bruker]

6 minutter siden, Anonym bruker skrev:

I dag? Klokken er 11, liksom. Gi fyren en sjanse 😂

Eller mente du i går? 

Uansett, så har jeg også hatt en mann som jobbet offshore. 12 timer på, 12 timer av. Nå jobber han heldigvis på land. Du kan ikke forestille deg hvor hardt det er. Min husket knapt nok sitt eget navn på de verste dagene, og vi hadde minimalt med kontakt. Det er ikke tid og overskudd. Og det er helt ok. Her må du vise forståelse! Pass på å ikke overdramatisere.

 

Men, selvfølgelig har man et ønske om å få oppmerksomhet. Du har mye å gjøre på egenhånd, og det er selvfølgelig beintøft å stå med 4 barn alene. Det viktige er at dere begge anerkjenner hverandres arbeidsområder, uten å ha en «Hvem er mest sliten og forsømt» konkurranse. 

Ikke kverk mannen over dette. Ikke sikkert han har fått med seg at desember er startet engang 😂

Anonymkode: 8ed5c...5ff

Selvfølgelig mente hun i går, det sier seg jo selv

Anonymkode: 74001...20b

[Anonym bruker]

stakkars mann

Anonymkode: 80299...66a

[CherryC]

12 timer siden, Anonym bruker skrev:

Les igjen, du..

Anonymkode: 61fa5...ec5

Leser at han er fin når han er hjemme, men fraværende når han er på jobb. Eller overser jeg noe?

[Anonym bruker]

Mannen min har alltid jobbet borte og vi har avtale om at han ringer hver dag. Det er ikke alltid at vi har så lange samtaler, men han vil jo gjerne vite hva som skjer hjemme og det er ofte ting jeg trenger å diskutere med han. 

Å sette av 10 min til kona si syns jeg ikke er for mye forlangt.  

Når det gjelder bursdag lar jeg ikke han glemme det, litt smådrypp i ukene før det sørger for det. 

Anonymkode: 1a2b9...a64

[Anonym bruker]

9 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg synes ikke det er en unnskydning overhodet at man er i «jobb-boble» og er skrudd av. Alle normale, ansvarlige og høflige mennesker husker på dem man er nær selv om man har hodet andre steder mye av døgnet. Det er en del av det å være voksen. Man glemmer ikke bursdagen til kona (eller mannen). Og man sender en SMS i ny og ne for å sjekke at den andre (som passer på de FIRE man har mest kjær) har det bra. Jeg ville ikke vært skuffet, jeg ville vært ekstremt lite imponert og antakelig begynt å utvikle avsmak for denne personen med så lite kapasitet og sosial intelligens. 
Hvis han ikke skjønner dette selv, får du ta en rolig og hyggelig prat med ham hva det innebærer å være firebarnsfar, ektemann og et vanlig og godt medmenneske. Og håpe han endrer seg før du gir ham opp. 

Anonymkode: ebd3c...44d

ENIG!!!

Anonymkode: 85625...997

[Anonym bruker]

Jeg synes dette er merkelig av mannen. Selv om han jobber lenge borte stadig vekk så slutter han jo ikke å være far og ektemann av den grunn?! Være sliten, det kan han godt være om han jobber 12 timer om dagen. Men fem-ti minutter noen ganger i uken på familien, sikre seg at alt er bra med dem, høre stemmene deres, høre hva de opplever innimellom. Å ikke ha noe behov for dette viser at han tar for gitt at kona fikser alt, han synes det er kjekt å ha familie når han er hjemme, men han bryr seg ikke særlig utover det. For hadde han brydd seg mer ville han også vist litt mer interesse og omsorg for de hjemme når han er borte, etter min mening. Glemt bursdag er det minste problemet, hadde nesten tatt for gitt at han kom til å glemme bursdagen når han så lett glemmer familien hele tiden ellers.

Så totalt fraværende han er når han jobber borte greier jeg ikke fri meg fra tanken på at noen også lever et dobbeltliv.

Jeg kunne fint ha hatt en mann som jobbet borte, men ikke en mann som mer eller mindre glemte at vi eksisterte mens han jobbet borte. Jeg vokste opp med en far som kunne være borte i lange perioder. Dette var før både satelittelefoner og mobiltelefoner, eneste måten å kommunisere med land på var via f.eks. Bodø Radio som viderekoblet samtaler. Men til og med min far, som langt fra var noen god familiefar, til og med han forstod at han burde holde kontakten hjemover når det var mulig, og han ønsket det jo også, hvis ikke gikk han glipp av altfor mye om oss der hjemme.

Jeg støtter forslaget om parterapi, HI! Ring og bestill time til fvk, så tar du en ordentlig prat med ham når han kommer hjem, og forteller når dere har time.

Gratulerer med overstått

Anonymkode: df025...297