Frustrert stemor

[Anonym bruker]

I need help:) Min samboer har to barn fra tidligere ekteskap. Begge tenåringer, jente og gutt. Moren til disse ungene har tydeligvis lite til over for min samboer. Hun har veldig negativ holdning om han ovenfor ungene de ukene hun har de. Å det hjelper jo heller ikke særlig når jentungen er dramaqueen og nysgjerrigper,og guttungen sliter med adferdsproblemer. Ungene trenger å hente seg inn når de kommer til oss etter en uke med mor for å lande. Vi har et rolig hjem med lite stressfaktor. Å vi får da hjem to durasell kaniner som prater på inn- og utpust. Min samboer er flink til å holde en positiv tone og holdning til ungene om det kommer samtaler ang mor. Å jeg kjenner jeg blir litt forbannet når hun hakker på han og prater nedlatende til han. Med og uten ungene tilstede. Hun har virkelig brukt hersketeknikk mot han. Han har alltid vært for snill og bøyd seg i støvet for henne grunnet ungene etter skilsmissen, og hun elsker å se han bli ydmyket. Å jeg setter ned foten å ber han om få seg en ryggrad og slutte å si det er greit å bli behandlet på denne måten. Men alt toppet seg for meg etter høstferien når hun dro min samboer og meg inn til et privat møte og påsto at all feil lå hos oss siden guttungen slet med adferden og at jeg måtte bare være ydmyk for hennes unger. Jeg satt henne på plass å sa at dette fikk holde og at hun får slutte å sette opp ungene mot faren. At hun som mamma burde å gå fram som et forbilde. Etter dette har hun eskalert med å snakke så mye negativt hun kan og jentungen digger dette drama. Jentungen kommer å forteller meg stadig noe nytt moren har blåst ut av seg. Til å begynne med så ga jeg blaffen, men nå er jeg sliten å trenger noen råd for å få dette til å stoppe........

Anonymkode: 54ba1...a88

[Anonym bruker]

Din mann må rett og slett begynne å ta ansvar! Dette kan han ikke fortsette å godta.

Han bør få med mor til familievernkontoret, og der må han begynne å sette grenser og stille krav til barnas mor.

Og hvis han ikke når frem bør han vurdere om barna kanskje bør flytte til ham og kun ha lite samvær med mor siden hun ødelegger for samværet og ødelegger ungene med sitt spill.

Ungene vil jeg tro trenger noen å snakke med, en nøytral fagperson.

Du og din mann kan også med fordel ha timer på fvk for å få råd om hvordan dere best kan handle for å møte barna med det de opplever.

Anonymkode: b283f...948

[Anonym bruker]

Der skal jeg si meg enig. Han unnskylder seg med at han orker ikke bråk og går om hun er usakelig. Men da har hun vunnet sin kamp mener da jeg. Å måten hun snakker til han på, er så nedverdigende at jeg ikke kan fatte at de har greid å være gift.

Har tatt dette opp med han gjentatte ganger å sagt at han må si henne i mot og slutte å bli behandlet på denne måten.

De var hos familievernkontoret noen måneder etter vi ble sammen, dette pga at hun fikk vite at da far hadde fått ny kjæreste. Hvor hun da ikke fikk medhold fra rådgiveren.

Jeg har forslått at far kan sende en mail til helsesøster for dialog, men han mener at dette ikke trengs. Forteller han at dette er kun for å hjelpe ungene, ikke for at det skal gjøres for å være vanskelig. Men det jeg tror, er at han frykter hva moren er i stand til å gjøre og lar ting flyte. Hun jobber i helsevesenet og har snakketøyet i orden. Så man kan si hun er flink til manipulere sannheten i prat med fagpersoner.

Anonymkode: 54ba1...a88

[Anonym bruker]

58 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Der skal jeg si meg enig. Han unnskylder seg med at han orker ikke bråk og går om hun er usakelig. Men da har hun vunnet sin kamp mener da jeg. Å måten hun snakker til han på, er så nedverdigende at jeg ikke kan fatte at de har greid å være gift.

Har tatt dette opp med han gjentatte ganger å sagt at han må si henne i mot og slutte å bli behandlet på denne måten.

De var hos familievernkontoret noen måneder etter vi ble sammen, dette pga at hun fikk vite at da far hadde fått ny kjæreste. Hvor hun da ikke fikk medhold fra rådgiveren.

Jeg har forslått at far kan sende en mail til helsesøster for dialog, men han mener at dette ikke trengs. Forteller han at dette er kun for å hjelpe ungene, ikke for at det skal gjøres for å være vanskelig. Men det jeg tror, er at han frykter hva moren er i stand til å gjøre og lar ting flyte. Hun jobber i helsevesenet og har snakketøyet i orden. Så man kan si hun er flink til manipulere sannheten i prat med fagpersoner.

Anonymkode: 54ba1...a88

Men når han "unnskylder seg med at han orker ikke bråk" - da sier han også at han overlater problemene til sine barn. For det er det han gjør. Han som far må ta ansvaret, selv så vanskelig det er.

Han mener ikke dette (helsesøster) trengs - altså, han mener han kan unnlate seg ansvaret han har som far, overlate problemene til sine unge barn, og så forvente at barna skal takle det bedre enn voksne (selv om han selv ikke takler det). Han har kun problemene med sin eks - ungene har i tillegg problemet med at de blir manipulert av mor og stilles i en enorm lojalitetskonflikt mellom mor og far. Det minste han som far bør gjøre er jo i det minste å gi ungene sine en mulighet til å snakke med noen hvis de trenger det. Og det er langt fra sikkert at ungene sier til ham at de trenger det, det er ikke en gang sikkert at de forstår det selv. Men ungene hans trenger jo helt tydelig hjelp. Jenta viser sine problemer med situasjonen med å "dyrke dramaet". Gutten har adferdsproblemer. Begge to viser sterker stress-symptomer når de kommer fra mor, men roer seg mens de er hos dere. Så er de fulle av stresshormoner og stressadferd neste gang de kommer fra mor igjen. Men din mann, som ikke vil ta ansvar - han mener han ikke trenger å gjøre noe for å hjelpe barna sine...

Siden mor er så manipulerende, god til å snakke for seg og manipulerer sannheten i samtale med fagpersoner synes jeg far bør søke hjelp hos fagpersoner uten mor til å begynne med. Han (og ev. du) bør få tydelig frem hvor mye barna sliter med dette, og også få frem hvor mye mor har manipulert, både barna, far og fagpersoner tidligere, og at far/dere er sterkt bekymret for hva dette gjør med barna siden de viser så sterker stress-symptomer og stressadferd etter å ha vært hos mor - og at dere er bekymret for hvordan mor vil forsøke å også manipulere fagfolk om dere tar saken videre. Jeg ville forhørt meg med barnevernet, med helsesøster, med fvk der dere var tidligere og sagt at nå må dere få hjelp for å beskytte ungene og hjelpe dem til å få det bedre. Gutten bør i tillegg kanskje få enda mer hjelp pga. sine ekstra adferdsproblemer.

Disse barna trenger hjelp! At far ikke ser det gjør ham i mine øyne til en dårlig far - selv om han er en "god" far når dere har ungene hos dere. Han er konfliktsky i så stor grad at han heller lar mor/situasjonen skade barna sine enn å selv ta ansvar. Det er ikke noe en god far gjør. En god far tar ansvar, tar kampen, skaffer den hjelpen som trengs og gjør det som trengs for å hjelpe ungene sine! Denne faren forsøker ikke en gang, for han orker ikke bråk...

Anonymkode: b283f...948

[Anonym bruker]

Selv om mor er så jævlig som du sier, er det ikke gitt at du gjør noen en tjeneste ved å eskalere konflikten på denne måten. Spør du meg går du ut over din rolle som stemor, du burde overlate dette til far. Grunnen til at han ikke tar tak i dette selv, er nok at han har mer å tape enn deg, og frykter hvilke følger økt konflikt med barnas mor vil få for hans forhold til egne barn. Og han har et poeng. Selv om det finnes en mulighet for at ting kan bli bedre ved å ta en kamp eller to, er sjansen større for at resultatet vil bli økt konflikt, til skade for ham selv og barna. Uansett - i din rolle er det lite positivt du kan få til ved å blande deg. Fortsett heller med å gi barna en konfliktfri og stabil tilværelse når de er hos dere. Det vil de huske når de blir store, og kan gjøre seg opp sin egen mening om foreldrekonflikten.

Anonymkode: b41c0...8f0

[Anonym bruker]

13 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Selv om mor er så jævlig som du sier, er det ikke gitt at du gjør noen en tjeneste ved å eskalere konflikten på denne måten. Spør du meg går du ut over din rolle som stemor, du burde overlate dette til far. Grunnen til at han ikke tar tak i dette selv, er nok at han har mer å tape enn deg, og frykter hvilke følger økt konflikt med barnas mor vil få for hans forhold til egne barn. Og han har et poeng. Selv om det finnes en mulighet for at ting kan bli bedre ved å ta en kamp eller to, er sjansen større for at resultatet vil bli økt konflikt, til skade for ham selv og barna. Uansett - i din rolle er det lite positivt du kan få til ved å blande deg. Fortsett heller med å gi barna en konfliktfri og stabil tilværelse når de er hos dere. Det vil de huske når de blir store, og kan gjøre seg opp sin egen mening om foreldrekonflikten.

Anonymkode: b41c0...8f0

Hi eskalerer ikke noe. Det er fars egne valg som har gjort at dette har eskalert!

Far vil ikke en gang sørge for at barna hans får noen å snakke med, hvis de trenger det.

Anonymkode: b283f...948

[Anonym bruker]

Ekskjerringa har ikke ‘’vunnet’’ hvis far bare snur ryggen til og går når hun er usaklig. Det gjør bare hun dama galere etter oppmerksomhet og mer desperat etter å ødelegge han. Så han er på sett og vis mer voksen og ‘’normal’’, men han BØR ta tak i dette. Dette er jo bekymringsverdig og barnevernet burde virkelig gripe inn, for det er IKKE til barnas beste og en god oppdragelse av mor å snakke negativt og nedlatende om andre. Det skaper mobbing.

Men at du melder inn til bvt kan gjøre store skade for alle parter, inkl din egen. Anbefaler at du kontakter helsesøster. Hadde ikke syntes at du overstiger en grense ved å kontakte helsesøster. 

Anonymkode: 13699...ab0

[Nyttårs barn]

Skygg banen HI, før du blir mer involvert og finn deg en mann som enten ikke har barn fra før eller som har en eks hvor samarbeidet fungerer.

[Anonym bruker]

Konflikten er mellom barnas foreldre. Du er ikke part. Derfor gjør du klokt i å ta et skritt tilbake. Det at du er såpass engasjert og involvert som du gir inntrykk av, kan fort medføre at konfliktnivået øker unødvendig. 

 

Anonymkode: 8081f...4e8