Anonym bruker Skrevet 8. desember 2019 #1 Skrevet 8. desember 2019 Når livet ser ut til å være bare depressivt? Du har noen få oppturer, men de er alltid kortvarige og så er det tilbake til den kjipe tilværelsen igjen. Det virker bare rett og slett som jeg ikke har det i meg, og det har det aldri gjort. Å klare sine mål, å føle noe mestring og føle at man lykkes med noe. Nå har jeg på en måte etablert meg, men jeg ser ikke frem til året. Jeg føler at jeg kveles bare med tanken på at det slik et kanskje er. Kanskje dette er alt livet har å by på? Jeg har måttet søke en annen retning enn det jeg jobbet mot, fordi av andre, oppfattes jeg ikke som jeg selv oppfatter meg. Jeg er betydelig mer stille og mutt. Selv om jeg selv føler jeg "stråler". Jeg føler en sterkere tilknytning til andre enn de de gjør til meg. Dette er vanskelig å akseptere. Til syvende og sist føler jeg ikke at de fleste bryr seg om meg i det hele tatt. Selv om jeg tenker på den fine tiden vi hadde. Andre virker til å finne hverandre så lett, jeg er alltid hun som sitter igjen alene. Og må søke etter noe annet/nytt, fordi jeg ikke passet inn der heller. Dette blir verre og verre med tiden, og jeg hater når jeg må presentere meg selv. F.eks på jobbintervjuer...de spør gjerne hvem jeg er, hvem er du? Ja hvem er jeg da?!?! Jeg skulle ikke sittet på dette intervjuet i det hele tatt, for jeg føler at sjelen min er et annet sted enn der den fysiske kroppen er. Hvis dere forstår? Jeg føler meg tvunget til å være der jeg er... Anonymkode: af5dd...d6a
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå