Moren min er så utrolig stygg mot andre!

[Anonym bruker]

Jeg blir så utrolig lei av alt drittsnakket hennes, for det er akkurat det det er. 

Hun kommenterer andre mennesker rundt seg hele tiden. Jeg må jo innrømme at jeg også kan kommentere noen, men da er det altså noe helt ekstraordinært. Min mor klarer ikke la være å uttale seg om noen er tjukk (jeg snakker ikke ordentlig tjukk, hun kan helt fint kommentere noen med 10-15 kg ekstra som noe negativt) spenstige hårfarger, stiler, og ellers alt som gjør at man skiller seg ut i mengden. Hun kommenterer barn, voksne og alt i mellom uten problem. Om det er noen foran oss i køen som er litt over gjennomsnittet kan hun fint hviske "akkurat som de trenger mer pølse de derre", eller om hun ser en overvektig person på tur med en liten hund for eksempel. 
Det er hele tiden kommentarer på andre, hvordan de ser ut, eller hvordan huset deres ser ut. Her om dagen skulle jeg kjøre henne hjem, og her klarte hun altså å legge merke til at de som har flyttet inn i nabohuset hadde en "gammeldags" lampe i stua. Hun sa dette som om det var et problem, og jeg gidder sjeldent å svare noe som helst fordi hun er utrolig hårsår. Jeg svare bare "Eee.. ja.. hva så?" og da henter hun sge inn igjen og svarte noe som at "Nei nei, ingenting". Det går nesten ikke an å si noe til henne uten at hun tar seg fryktelig nær og begynner å gråte. Det er så slitsomt, og det er slitsomt å høre at det finnes folk som er så utrolig stygge mot andre.

Jeg har jo utdannelse innen barn og har sett det aller meste. Jeg er da helt likegyldig til hvordan de ser ut, om de har "oppovernese" eller om jenter har kort hår eller gutter har langt hår. Jeg driter også i om naboen har ei retro lampe i hjørnet i stua. Hun er helt ekstrem på å kommentere vekten til andre, og det er merkelig at vi ikke har fått bulimi og anoreksi hele gjengen av å vokse opp med henne som omsorgsperson. 


Er det flere som kjenner til noen som er sånn? Det går som sagt ikke an å si fra. Jeg har istedet bare latt være å svare, eller si "Ja, å så?" eller "Jeg skjønner ikke hva du mener?" for da føler hun seg dum og later som det "ikke var noe"...

Anonymkode: e5ba2...fa9

[Anonym bruker]

Noen burde ta hun for seg, samme hvor lei seg hun blir. Da er det bare å si: tenk deg hvordan du føler deg nå. Tenk deg hvordan alle de menneskene du kommenterer ville føle seg om de hørte deg hele tiden. Skjerp deg.

Noen er sånn i større eller mindre grad. En jeg kjenner har vært litt sånn før. Blitt bedre nå. 

Anonymkode: 020bd...c8e

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg blir så utrolig lei av alt drittsnakket hennes, for det er akkurat det det er. 

Hun kommenterer andre mennesker rundt seg hele tiden. Jeg må jo innrømme at jeg også kan kommentere noen, men da er det altså noe helt ekstraordinært. Min mor klarer ikke la være å uttale seg om noen er tjukk (jeg snakker ikke ordentlig tjukk, hun kan helt fint kommentere noen med 10-15 kg ekstra som noe negativt) spenstige hårfarger, stiler, og ellers alt som gjør at man skiller seg ut i mengden. Hun kommenterer barn, voksne og alt i mellom uten problem. Om det er noen foran oss i køen som er litt over gjennomsnittet kan hun fint hviske "akkurat som de trenger mer pølse de derre", eller om hun ser en overvektig person på tur med en liten hund for eksempel. 
Det er hele tiden kommentarer på andre, hvordan de ser ut, eller hvordan huset deres ser ut. Her om dagen skulle jeg kjøre henne hjem, og her klarte hun altså å legge merke til at de som har flyttet inn i nabohuset hadde en "gammeldags" lampe i stua. Hun sa dette som om det var et problem, og jeg gidder sjeldent å svare noe som helst fordi hun er utrolig hårsår. Jeg svare bare "Eee.. ja.. hva så?" og da henter hun sge inn igjen og svarte noe som at "Nei nei, ingenting". Det går nesten ikke an å si noe til henne uten at hun tar seg fryktelig nær og begynner å gråte. Det er så slitsomt, og det er slitsomt å høre at det finnes folk som er så utrolig stygge mot andre.

Jeg har jo utdannelse innen barn og har sett det aller meste. Jeg er da helt likegyldig til hvordan de ser ut, om de har "oppovernese" eller om jenter har kort hår eller gutter har langt hår. Jeg driter også i om naboen har ei retro lampe i hjørnet i stua. Hun er helt ekstrem på å kommentere vekten til andre, og det er merkelig at vi ikke har fått bulimi og anoreksi hele gjengen av å vokse opp med henne som omsorgsperson. 


Er det flere som kjenner til noen som er sånn? Det går som sagt ikke an å si fra. Jeg har istedet bare latt være å svare, eller si "Ja, å så?" eller "Jeg skjønner ikke hva du mener?" for da føler hun seg dum og later som det "ikke var noe"...

Anonymkode: e5ba2...fa9

Ja, min tante er akkurat sånn og jeg skjemmes til tider. Særlig hvis hun kommenterer folk i nabolaget som vi møter når vi går tur. Vi bor i samme gate, så vanskelig å unngå henne totalt.  

Jeg har tatt henne for meg mer enn en gang og har også sagt at jeg synest det er flaut og lite voksent  at en  person på over 60 år kan oppføre seg sånn, men skjerper hun seg ? Neida, det bare fortsetter og fortsetter. Ikke noe prakteksemplar overfor barnebarna eller andre barn i familien. De bare ler av henne, men jeg synest ikke det er morsomt.

Jeg pleier å overse og lar vær å kommentere når dette skjer, men som sagt det er flaut . Dette er en person som selv har jobbet med mennesker i sårbare situasjoner , så synest det er så rart at man da kan være så ondskapsfull mot andre mennesker på privaten. 

Anonymkode: 2d9a0...a60

[Anonym bruker]

HI her

Bra det ikke er bare meg som har det sånn! Jeg begriper ikke at voksne personer kan oppføre seg sånn, og spesielt ikke min egen mor. Hun snakker jo ikke bare sånn om folk vi møter på gata, hun snakker jo sånn om alle - selv vår egen familie, sine egne venner, og uansett. Jeg blir så lei 🤐

Anonymkode: e5ba2...fa9

[PartyOfFour]

Så hvorfor sier du bare ikke: «mamma, jeg er drittlei av å høre at du snakker stygt om folk. Det er en utrolig dårlig egenskap. Har du ikke noe hyggelig å si så hold det for deg selv!»

[Anonym bruker]

5 minutter siden, PartyOfFour skrev:

Så hvorfor sier du bare ikke: «mamma, jeg er drittlei av å høre at du snakker stygt om folk. Det er en utrolig dårlig egenskap. Har du ikke noe hyggelig å si så hold det for deg selv!»

For da begynner å hun å gråte, slutter å snakke/ringe til meg, og kan bli helt suicidal. Det høres kanskje voldsomt ut, men det er så dårlig hun takler motgang og at noen sier henne i mot. Det er også vanskelig for meg fordi jeg vet at det blir sånn, og selv om det er på sin plass orker jeg ikke den ulidelige dårlige samvittigheten jeg får etterpå av at hun takler det så dårlig..

Anonymkode: e5ba2...fa9

[Anonym bruker]

14 minutter siden, Anonym bruker skrev:

For da begynner å hun å gråte, slutter å snakke/ringe til meg, og kan bli helt suicidal. Det høres kanskje voldsomt ut, men det er så dårlig hun takler motgang og at noen sier henne i mot. Det er også vanskelig for meg fordi jeg vet at det blir sånn, og selv om det er på sin plass orker jeg ikke den ulidelige dårlige samvittigheten jeg får etterpå av at hun takler det så dårlig..

Anonymkode: e5ba2...fa9

Hva med å gjennomføre empati-trening med henne på samme måte som en gjør med et barn? Altså speile det hun sier og spørre hva hun ville følt dersom noen sa noe sånt til henne. Si det mildt, uten å anklage, og skift tema rett etterpå før hun rekker å bli sint. Gjør dette jevnlig. Ev. fortell små historier om noen som har kommet med stygge kommentarer mot deg og hvor lei deg du ble av det, her er det lov å dikte litt.

Anonymkode: f3e59...587

[Bjæk]

Høres ut som det er psykiatri inne i bildet i mer eller mindre alvorlig grad. Har hun en diagnose av noe slag? Det er ikke normalt å spy ut av seg eder og galle dagen lang, for så å bryte sammen i gråt om noen tar til motmæle. 

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

For da begynner å hun å gråte, slutter å snakke/ringe til meg, og kan bli helt suicidal. Det høres kanskje voldsomt ut, men det er så dårlig hun takler motgang og at noen sier henne i mot. Det er også vanskelig for meg fordi jeg vet at det blir sånn, og selv om det er på sin plass orker jeg ikke den ulidelige dårlige samvittigheten jeg får etterpå av at hun takler det så dårlig..

Anonymkode: e5ba2...fa9

Her er det enten psykiatri i bildet, eller så manipulerer hun deg. Jeg tenker at det bare er det siste. Ignorer henne og drit i få dårlig samvittighet. Det er ingen som MÅ slenge dritt hele dagen for å unngå å ta selvmord, altså.

Anonymkode: 39ba8...226

[Anonym bruker]

Hun må ha svært dårlig selvinnsikt. Kanskje en slags personlighetsforstyrrelse? Høres ikke normalt ut. 

Anonymkode: a78ab...bf8

[Anonym bruker]

Har hun alltid vært sånn?

Anonymkode: 9745f...262

[Anonym bruker]

Det du beskriver av moren din sin atferd er ganske lik min . Mamma snakker ikke dritt om folk sin vekt, men det er som regel bare dritt som kommer ut av munnen hennes. Jeg får alltid helt forferdelig vondt i hodet av å være rundt henne og jeg føler at jeg har gjort alt for å få henne til å stoppe.  Hun tar også på seg offerkappa om jeg sier noe på hennes oppførsel , uansett hva. 

 

Jeg prøver å holde meg vekk fra henne så langt det går.  Lykke til !:)

Anonymkode: c6793...644

[Anonym bruker]

Hun er jo ikke stygg mot andre om de ikke hører det som blir sagt.

Anonymkode: 5e2df...229

[Anonym bruker]

Min mor er like ens. Alltid kritisk til andre og helt blottet for selvinnsikt. Jeg har sagt tydelig i fra at drittslenging er helt uaktuelt. Da furter hun som en liten unge. Dessuten har jeg også sagt at hun må ha det fryktelig dårlig med seg selv, så lenge hun hevder seg selv med å dra andre ned. Hun tar set ikke inn over seg, dessverre. Vi har etter hvert fått dårligere kontakt på grunn av dette. Hun slenger dritt også om søsknene mine, så jeg har innsett at hun antakelig gjør det om meg. Trist at hun er slik, men hun viser ingen vilje til endring, og slik ønsker ikke jeg å ha det. 

Anonymkode: f5205...85f

[Anonym bruker]

Ignorer henne, skift samtaleemne, gi positive tilbakemeldinger om de hun snakker ned, forlat rommet når hun begynner osv. Svigermor er slik. Vi har funnet en fin måte å slippe unna på.

Anonymkode: 4dba9...2d3

[Anonym bruker]

Hi her 

Hun har alltid vært opptatt av fasade. Hvordan vi ser ut, hvordan hjemmet vårt ser ut og hva andre tenker. Hun like ikke meninger og jeg har aldri hørt henne ha en egen, dvs at hun forandrer mening etter hvem hun snakker med og hva de mener og sier. Det høres sikkert ut som jeg overdriver her, men det gjør jeg ikke. Hun har ingen egne meninger, om noe som helst. 

Etter hun ble enke har vi hatt mer kontakt med henne, og hun ringer glatt 10-15-20 ganger ila dagen, uansett om vi har vært sammen den dagen eller ikke. Derfor litt vanskelig å si om hun alltid har vært sånn at hun kommenterer andre og henger seg opp i andre, hun har nok det, men jeg vet ikke om det har blitt mer ekstremt i løpet av årene. 

Jeg ville for eksempel aldri vært komfortabel med å være sminkefri sammen med moren min, og det syns jeg er helt vanvittig at jeg skal måtte føle som datteren hennes 😳

 

 

Anonymkode: e5ba2...fa9

[Anonym bruker]

6 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hi her 

Hun har alltid vært opptatt av fasade. Hvordan vi ser ut, hvordan hjemmet vårt ser ut og hva andre tenker. Hun like ikke meninger og jeg har aldri hørt henne ha en egen, dvs at hun forandrer mening etter hvem hun snakker med og hva de mener og sier. Det høres sikkert ut som jeg overdriver her, men det gjør jeg ikke. Hun har ingen egne meninger, om noe som helst. 

Etter hun ble enke har vi hatt mer kontakt med henne, og hun ringer glatt 10-15-20 ganger ila dagen, uansett om vi har vært sammen den dagen eller ikke. Derfor litt vanskelig å si om hun alltid har vært sånn at hun kommenterer andre og henger seg opp i andre, hun har nok det, men jeg vet ikke om det har blitt mer ekstremt i løpet av årene. 

Jeg ville for eksempel aldri vært komfortabel med å være sminkefri sammen med moren min, og det syns jeg er helt vanvittig at jeg skal måtte føle som datteren hennes 😳

 

 

Anonymkode: e5ba2...fa9

Det var det første jeg tenkte da jeg leste hovedinnlegget ditt: Det med fasade og å være litt «ovenpå». Jeg har hatt en del med «fine», eldre fruer å gjøre, og det slår meg hvor mange av dem syns det er helt naturlig å finne feil hos andre og kommentere det. Akkurat som om de har rett til å gjøre det, og som om de selv er feilfrie. Merkelig fenomen, men jeg lurer på om det er en stygg uvane de får (ubevisst) fordi de er så opptatt nettopp av fasade, og at i deres hode er det uhyrlig å ha «feil» uten å gjøre noe med det. Koste hva det koste vil. Som å være overvektig, få grått hår, slaskete klær, ikke sminke seg, «rare» møbler eller detaljer som ikke duk på bordet når man får besøk, osv, som vi vanlige gir en lang marsj i, og som irriterer oss at folk henger seg opp i.  Jeg tror de er så dreven til å se disse tingene, og har så dårlig selvinnsikt at de ikke har snøring på å fatte hvorfor vi reagerer på at de kommenterer det (høyt). Og at de aldri har trengt å lære å være empatiske. Mulig mange også er usikre og har svært dårlig selvfølelse, og vil hevde seg selv på den måten, fordi de selv har måttet leve under strenge regler om hvordan man selv og hjemmet skal se ut. Det er mine tanker, men hvordan man skal få endret det, det aner jeg ikke. Det er jo noe som må «omprogrameres» i tankegangen deres, og det er vanskelig, fordi de har så utrolig dårlig selvinnsikt og oppfatter seg selv som offer hvis man ikke vet akkurat hvilke knapper man skal trykke på for at de skal kunne «se lyset»...,

Anonymkode: 76023...d6f

[Ærlighetvarerlengst]

Har du/dere hørt noen si; "Han/hun kan ikke ha det mye godt med seg selv" i en anledning hvor noen har gjort noe stygt mot andre? Det tenker jeg gjelder her også. Disse tingene hun sier ut, reflektere innsiden - men på innsiden er det ofte rettet mot en selv. Altså vil jeg tro at moren din ikke har så veldig gode tanker om seg selv, og må fremheve alt hva hun finner feil ved andre, for å lettere håndtere de ting hun misliker ved seg selv. Å si det direkte til henne, at det hun gjør er galt, er som regel lite nyttig. Men du kan sikkert klare finne en artikkel om temaet, som kan vise henne at hun avslører hvordan hun tenker om seg selv ved å hele tiden kritisere andre- for jeg tror mye av grunnen også ligger i at man selv tror at ved å klare rakke ned på andre så fremstår man som selvsikker. " Jeg er mye bedre, jeg ville ALDRI kledd meg sånn". Å da innse at man på den måten avslører egen usikkerhet, vil nok for mange være av såpass betydning at de endrer seg... tror jeg da... 

[Anonym bruker]

På 6.12.2019 den 19.38, Anonym bruker skrev:

Jeg blir så utrolig lei av alt drittsnakket hennes, for det er akkurat det det er. 

Hun kommenterer andre mennesker rundt seg hele tiden. Jeg må jo innrømme at jeg også kan kommentere noen, men da er det altså noe helt ekstraordinært. Min mor klarer ikke la være å uttale seg om noen er tjukk (jeg snakker ikke ordentlig tjukk, hun kan helt fint kommentere noen med 10-15 kg ekstra som noe negativt) spenstige hårfarger, stiler, og ellers alt som gjør at man skiller seg ut i mengden. Hun kommenterer barn, voksne og alt i mellom uten problem. Om det er noen foran oss i køen som er litt over gjennomsnittet kan hun fint hviske "akkurat som de trenger mer pølse de derre", eller om hun ser en overvektig person på tur med en liten hund for eksempel. 
Det er hele tiden kommentarer på andre, hvordan de ser ut, eller hvordan huset deres ser ut. Her om dagen skulle jeg kjøre henne hjem, og her klarte hun altså å legge merke til at de som har flyttet inn i nabohuset hadde en "gammeldags" lampe i stua. Hun sa dette som om det var et problem, og jeg gidder sjeldent å svare noe som helst fordi hun er utrolig hårsår. Jeg svare bare "Eee.. ja.. hva så?" og da henter hun sge inn igjen og svarte noe som at "Nei nei, ingenting". Det går nesten ikke an å si noe til henne uten at hun tar seg fryktelig nær og begynner å gråte. Det er så slitsomt, og det er slitsomt å høre at det finnes folk som er så utrolig stygge mot andre.

Jeg har jo utdannelse innen barn og har sett det aller meste. Jeg er da helt likegyldig til hvordan de ser ut, om de har "oppovernese" eller om jenter har kort hår eller gutter har langt hår. Jeg driter også i om naboen har ei retro lampe i hjørnet i stua. Hun er helt ekstrem på å kommentere vekten til andre, og det er merkelig at vi ikke har fått bulimi og anoreksi hele gjengen av å vokse opp med henne som omsorgsperson. 


Er det flere som kjenner til noen som er sånn? Det går som sagt ikke an å si fra. Jeg har istedet bare latt være å svare, eller si "Ja, å så?" eller "Jeg skjønner ikke hva du mener?" for da føler hun seg dum og later som det "ikke var noe"...

Anonymkode: e5ba2...fa9

Det høres ut som min mor. Hun er helt ram. Kommenterer folks tykkelse, klesdrakt, hudfarge, hårfarge, hårstil osv osv. Hun må alltid kommentere folk som ikke er vakre. "Hadde jeg hatt en sånn nese, hadde jeg ikke turt å gå ut av døra" osv. Gjerne i butikken eller på spisesteder. Med aldren sier hun ting ganske høyt, og jeg er redd andre skal høre det. Jeg må stadig gi beskjed om at det ikke er greit til henne. Det er fryktelig slitsomt.

Hennes fokus for meg har alltid også vært at jeg skal se pen ut og gjøre sånn og sånn for å få det til. Hva jeg har i hodet (forstand, kunnskap) eller i hjertet er mindre viktig. Jeg har veldig lite til felles med henne. Har alltid vært bokorm som suger til meg kunnskap. Hun spør meg ALDRI om mitt liv eller meg - bare overfladiske ting hele tiden. Hun er ekstremt selvsentrert...

Har alltid trodd det bare var min mor som var slik. 

Anonymkode: 2b1ac...0c6

[Gjest Antarctica]

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Hi her 

Hun har alltid vært opptatt av fasade. Hvordan vi ser ut, hvordan hjemmet vårt ser ut og hva andre tenker. Hun like ikke meninger og jeg har aldri hørt henne ha en egen, dvs at hun forandrer mening etter hvem hun snakker med og hva de mener og sier. Det høres sikkert ut som jeg overdriver her, men det gjør jeg ikke. Hun har ingen egne meninger, om noe som helst. 

Etter hun ble enke har vi hatt mer kontakt med henne, og hun ringer glatt 10-15-20 ganger ila dagen, uansett om vi har vært sammen den dagen eller ikke. Derfor litt vanskelig å si om hun alltid har vært sånn at hun kommenterer andre og henger seg opp i andre, hun har nok det, men jeg vet ikke om det har blitt mer ekstremt i løpet av årene. 

Jeg ville for eksempel aldri vært komfortabel med å være sminkefri sammen med moren min, og det syns jeg er helt vanvittig at jeg skal måtte føle som datteren hennes 😳

 

 

Anonymkode: e5ba2...fa9

Hun virker jo som en bekreftelsesjunkie.

[Anonym bruker]

10 timer siden, Anonym bruker skrev:

Hi her 

Hun har alltid vært opptatt av fasade. Hvordan vi ser ut, hvordan hjemmet vårt ser ut og hva andre tenker. Hun like ikke meninger og jeg har aldri hørt henne ha en egen, dvs at hun forandrer mening etter hvem hun snakker med og hva de mener og sier. Det høres sikkert ut som jeg overdriver her, men det gjør jeg ikke. Hun har ingen egne meninger, om noe som helst. 

Etter hun ble enke har vi hatt mer kontakt med henne, og hun ringer glatt 10-15-20 ganger ila dagen, uansett om vi har vært sammen den dagen eller ikke. Derfor litt vanskelig å si om hun alltid har vært sånn at hun kommenterer andre og henger seg opp i andre, hun har nok det, men jeg vet ikke om det har blitt mer ekstremt i løpet av årene. 

Jeg ville for eksempel aldri vært komfortabel med å være sminkefri sammen med moren min, og det syns jeg er helt vanvittig at jeg skal måtte føle som datteren hennes 😳

 

 

Anonymkode: e5ba2...fa9

Hun burde kanskje komme seg en tur til lege. Det kan være personlighet - eller det kan være sykdom i hjernen.. 

Anonymkode: 9745f...262