Føler livet er over, allerede...

[Anonym bruker]

Er ikke 30 engang, men kronisk syk. Smerter og ubehag hver dag, angst hver dag, ser mørkt på alt, men har akseptert at min kropp er hva den er - den virker ikke. Jeg føler at jeg ikke har flere gleder, annet enn å glede andre enn meg selv, og det gjør at jeg sitter med kronisk dårlig samvittighet fordi jeg aldri føler meg bra nok. Jeg får aldri til det jeg vil få til. 

Jeg mister ting, hele tiden.. Siste nå er dusjing, å koke mat i vann/bruke springvann til matlaging, jeg får nemlig eksem av vannet og elveblest om jeg dusjer. Drikker jeg vann fra springen, eller bruker det til matlaging, klør jeg over hele kroppen. Kan få feber etc. Har testet det ut.

Vært hos leger og spesialister, sitter fast. 

Jeg har så mye smerter at det tynger meg voldsomt ned, fikk smertelindring intravenøst tidligere i uken og da merket jeg at det var en stor lettelse psykisk å få pause fra smertene. 

Jeg kan ikke snakke om utredning, det er "legemat", men det psykiske, da? Avslag på hjelp. Hvordan snu tankene?

Jeg har på en måte nesten akseptert at livet mitt stort sett er over. Det henger en mørk sky over meg. Jeg hadde drømmer, om å få en god jobb og få utfolde meg, bruke meg til noe, bruke hodet og evnene jeg hadde. Var en av de beste i klassen.

Jeg hadde mange venner, var i god fysisk form, og hadde så mye å se frem til - men alt er borte. Jeg sitter bare sulten, ensom, nede i en kjeller hele dagen uten andre gjøremål enn det lille husarbeidet jeg evner å utføre. 

Jeg finner ikke noe som hjelper, tro meg for jeg har virkelig prøvd, jeg leter konstant etter noe å holde tak i. Noe som hjelper meg å finne balansen så jeg kan kjenne på glede, og overskudd. På kreativitet. 

Alt handler om kampen mot måltidene, og gjøremålene. Dusje må jeg, og jeg gruer meg hver dag. Å tenke på mat gir meg angst og forsurer tilværelsen enda mer. 

Noen dager gidder jeg ikke å lage mat, til meg, jeg har gitt det opp. Vurderer å få sondemating rett i åra - da slipper jeg å forholde meg til å stå og lage mat for så å oppleve smerter, hevelser, kløe og utslett når jeg spiser. 

Dere som er, eller har vært langt nede, hva er det som hjelper? Hva gir deg en gnist så du klarer veien videre? 

Anonymkode: cf48c...ae0

[Anonym bruker]

Ta med dette til fastlegen og be om ny henvisning til psykolog.. klem

Anonymkode: e5e50...f3f

[Anonym bruker]

Har du bedt legene vurdere biologisk medisin til deg?

du vil nok få sonde i nesen før de gir deg næring intravenøst. Få legen til å gi deg blå resept på næringsdrikker og et opplegg på hvor mye du skal ta av dette hver dag. Så får du en pause fra matlagingen. Regner med legene følger opp i forhold til jern, d-vitamin og alt annet?

 

blir du følgt opp i forhold til eksemen? Naboen her går på sykehus flere ganger i uken og bader i noe blått stoff, samt tar lysbehandling for å holde det i sjakk. Regner med du har prøvd det.

 

ta en tur til fastlegen og be om henvisning til psykolog. Jeg er alvorlig kronisk syk og synes det er greit å få satt tanker på plass. I tillegg har jeg funnet en fysioterapeut som hjelper meg med treningsopplegg. Jeg må fast ut av huset 3 ganger i uken. Opplegget er så lett at for vanlige folk ville de ikke regnet det som trening. For meg så er det alt kroppen min klarer. Feks 3 minutter lett sykling, ikke mer. Når vi øker så øker vi med sekunder av gangen. 
 

og du, ta en tur ut av huset hver dag. Alltid! Gjerne bare en tur i Hagen eller opp og ned til veien. Men frisk luft hjelper. 

Anonymkode: 06cb3...44a

[Anonym bruker]

Ligner litt på hvordan en venninne av meg hadde det. For henne var det angst og depresjon. Da det ordnet seg med kognetiv terapi og medisiner, forsvant alle de fysisk symptomene også.

Uansett om dine symptomer bunner i noe fysisk eller psykisk synes jeg du skal forsøke å få timer hos en psykister som er god på kognitiv terapi. Selv om du ikke blir kvitt alle plagene dine kan hun eller han hjelpe deg med å leve bedre.

Anonymkode: 60f57...5cc