Gå til innhold

Sliter med å takle at livet er så urettferdig


Anonym bruker

Anbefalte innlegg

Jeg er takknemlig for at jeg har mat, jobb, hus, bil og et stabilt og trygt forhold. Men jeg er ikke lykkelig. Jeg klarer ikke å være lykkelig over det jeg har, fordi det er så mange som har det utenkelig vanskelig. 

Jeg blir så trist at jeg nesten ikke klarer å se nyheter lenger. Har f.eks. sluttet å lese aviser. Jeg begynner å gråte og får en skikkelig vond og ekkel følelse inni meg når jeg ser eller hører om folk som har det ille. I går ble jeg f.eks. satt helt ut av spill da jeg hørte om moren som ble funnet i elven med sine 3 barn. Jeg forestiller meg hvor grusomt hun har hatt det innvendig for å føle at det er den eneste løsningen. Jeg klarte ikke å spise etterpå og slet med å sove. 

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre med dette. Jeg får liksom dårlig samvittighet over å prøve å skyve det vekk og tenke på noe annet. For det er faktisk realiteten for mange. At de ikke en gang har mat til sine barn og har et ustabilt liv. Hvorfor skal jeg være så heldig å ha alt liksom? Det er ikke rettferdig. Hvorfor er livet så urettferdig? 

Vet ikke helt hva jeg vil med dette. Bare lufte tankene, antar jeg...

Anonymkode: aa3fd...593

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Du må skaffe deg hjelp, for dette handler ikke om din medfølelse for andre men om din dyrking av din egen medfølelse, virker det som.

Anonymkode: cce21...901

Lenke til kommentar
Del på andre sider

15 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg er takknemlig for at jeg har mat, jobb, hus, bil og et stabilt og trygt forhold. Men jeg er ikke lykkelig. Jeg klarer ikke å være lykkelig over det jeg har, fordi det er så mange som har det utenkelig vanskelig. 

Jeg blir så trist at jeg nesten ikke klarer å se nyheter lenger. Har f.eks. sluttet å lese aviser. Jeg begynner å gråte og får en skikkelig vond og ekkel følelse inni meg når jeg ser eller hører om folk som har det ille. I går ble jeg f.eks. satt helt ut av spill da jeg hørte om moren som ble funnet i elven med sine 3 barn. Jeg forestiller meg hvor grusomt hun har hatt det innvendig for å føle at det er den eneste løsningen. Jeg klarte ikke å spise etterpå og slet med å sove. 

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre med dette. Jeg får liksom dårlig samvittighet over å prøve å skyve det vekk og tenke på noe annet. For det er faktisk realiteten for mange. At de ikke en gang har mat til sine barn og har et ustabilt liv. Hvorfor skal jeg være så heldig å ha alt liksom? Det er ikke rettferdig. Hvorfor er livet så urettferdig? 

Vet ikke helt hva jeg vil med dette. Bare lufte tankene, antar jeg...

Anonymkode: aa3fd...593

Jeg synes du høres deprimert ut

Anonymkode: 2c49f...61c

Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Du må skaffe deg hjelp, for dette handler ikke om din medfølelse for andre men om din dyrking av din egen medfølelse, virker det som.

Anonymkode: cce21...901

Tenkte det samme

Anonymkode: 15751...200

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trur du bør snakke med ein fagperson innan psykisk helse. Elles har eg alltid følt meg forplikta til å ha det bra. Eg som faktisk kan ha det bra, og selvfølgeleg hjelper så godt eg kan folk som slit, men vi som har det vi treng bør verkeleg setje pris på det og ikkje grave oss ned i sorger. Då blir vi ikkje i stand til å hjelpe dei som treng det, eller elles bidra i samfunnet. Skriv ikkje dette for å gje deg dårleg samvit fordi du har mykje medkjensle, men for å legitimere for deg at du faktisk har rett til å ha det bra sjølv om andre lid. 

Anonymkode: 38342...dbc

Lenke til kommentar
Del på andre sider

13 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Trur du bør snakke med ein fagperson innan psykisk helse. Elles har eg alltid følt meg forplikta til å ha det bra. Eg som faktisk kan ha det bra, og selvfølgeleg hjelper så godt eg kan folk som slit, men vi som har det vi treng bør verkeleg setje pris på det og ikkje grave oss ned i sorger. Då blir vi ikkje i stand til å hjelpe dei som treng det, eller elles bidra i samfunnet. Skriv ikkje dette for å gje deg dårleg samvit fordi du har mykje medkjensle, men for å legitimere for deg at du faktisk har rett til å ha det bra sjølv om andre lid. 

Anonymkode: 38342...dbc

Jeg er veldig enig i det du skriver. Jeg er en av de som sliter, men jeg vil ikke at andre skal bli ulykkelige fordi jeg har hatt mer ulykke enn mange andre. Jeg velger heller å glede meg over at andre jeg bryr meg om har det bra.

Hi, min tanke er også at du egentlig er deprimert og at du tar ut følelsene dine på slike triste saker som det er "ok" å få ut slike følelser på. Men det vil ikke hjelpe deg å ha det slik, og det vil heller ikke hjelpe noen andre.

Bestill deg time til lege i morgen, og ta gjerne også kontakt med kommunens psykiatriske sykepleier slik at du får noen å snakke med om dette.

Les gjerne også bøkene til Ingvard Wilhelmsen, tror du kan ha god nytte av dem. Begynn f.eks. med "Kongen anbefaler".

Anonymkode: 3731b...64a

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg tror ikke du trenger hjelp. Du trenger å engasjere deg, jobbe så du blir sliten og vite når du går og legger deg at i dag har du gjort det du kunne for at verden skulle bli bedre. Du kan ikke stikke hodet i sanden og late som om verden er bra. Du blir ikke lykkelig av det. Nytelse gor deg okke et godt liv, kamp for noe du tror på gjør det.

Anonymkode: e0e40...963

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...