Er menn store barn eller er det bare jeg som har vært uheldig!

[Anonym bruker]

Var sammen med en mann som aldri gjorde noe for meg. Jeg måtte alltid lage middag planlegge ,handle inn. Han lå på sofaen å ventet å bli servert. 

Han var en egoist på mange måter. Etter den opplevelsen tenker jeg at jeg ikke orker enn mann jeg må oppdra å ta ansvar for.

Men hva kommer det av at jeg gikk inn i den rollen ,å følte jeg måtte varte han opp?  Hva kan årsaken være

Enden på visa var at jeg tilslutt følte meg tom å dumpa typen. 

Anonymkode: de545...1d6

[Anonym bruker]

Mange menn er slik. MANGE. Men der er noen som er voksne i hodet også. Som regel har de som er litt mer voksne vokst opp med en alenemor, er min erfaring.

Anonymkode: 7bf04...d96

[Anonym bruker]

Du som er uheldig? 
 

Eller ... Jeg har faktisk aldri hatt så håpløse kjærester, de har vært «godt brukandes» på fellesarbeidsområder. Felles er at vi alltid har delt på husarbeid ol. Jeg er ganske tydelig på sånt fra dag en. Han jeg er gift med er jo eksepsjonell, kanskje derfor jeg har beholdt han? 😂🙈 Jeg har alltid tenkt at jeg ikke trenger en mann for å ha et fint liv, og at den mannen som får meg er over snittet heldig. Ikke fordi jeg er noe særs fantastisk eller bedre enn alle andre - jeg bare tenker at sånn er det jo. Han er heldig fordi kun jeg er meg, og jeg er ganske morsom og kul. Jeg er også kjempeheldig som har en mann som han jeg har 😃 Siden jeg aldri har bedrevet noe oppvartning i starten av et forhold, ble arbeidsfordelingen aldri skeiv til å begynne med.

Det kan nevnes at min mann flytta ut fra mammaen sin og inn med meg. Og han hadde aldri hatt husarbeidsoppgaver der, men det var aldri noe problem. Ikke har jeg «lært han opp» heller. 

Anonymkode: 4d969...089

[Twintipp]

Har vært sammen med en lightversjon av det tidligere.. Er i dag gift med en mann som er rake motsetning.

Og være i en god relasjon gjør livet så ufattelig mye bedre. Og bli sett, anerkjent, respektert, elsket og verdsatt er hovedingrediensen for et lykkelig forhold.

[Gjest Antarctica]

22 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Var sammen med en mann som aldri gjorde noe for meg. Jeg måtte alltid lage middag planlegge ,handle inn. Han lå på sofaen å ventet å bli servert. 

Han var en egoist på mange måter. Etter den opplevelsen tenker jeg at jeg ikke orker enn mann jeg må oppdra å ta ansvar for.

Men hva kommer det av at jeg gikk inn i den rollen ,å følte jeg måtte varte han opp?  Hva kan årsaken være

Enden på visa var at jeg tilslutt følte meg tom å dumpa typen. 

Anonymkode: de545...1d6

Alle er heldigvis ikke sånn. 

Men sjansene er dårligere for oss damer, hvis vi håper på å bli oppvarta. Der har mennene bedre odds. 

Vi må bare oppdra guttene bedre enn fedrene!

[Anonym bruker]

 

Anonymkode: 27f1c...fe4

[Anonym bruker]

Mannen min tar ansvar og gjør like mye som meg i husholdningen. Tar seg av barna og lager mat og planlegger oppgaver og fritidsaktiviteter. Det eneste han ikke engasjerer seg noen ting i er planlegging av ferie. Hvis jeg ikke hadde tatt meg av det så hadde vi kommet til å vært hjemme hver eneste ferie. Jeg lever godt med det ettersom han er med på alle ferieplanene mine.

Anonymkode: dd010...561

[Plutselig_gravid]

Jeg gjør helt klart mest husarbeid samt mesteparten av planlegging og organisering av familien AS. Men han bidrar.  Jeg lever fint med det. Var en gang sammen med en som var mer huslig enn meg. Fin fyr, sikkert fantastisk for noen. For meg var det turn off.

[Anonym bruker]

Oi her var det mye fordommer.

Menn er ulike, la meg fortelle litt om min mann.

Han har vokst opp med to lykkelig gifte foreldre, som har gitt han kjærlighet, gode verdier og et godt fundament og oppdratt han bra.

Helt fra han var liten var han flink å rydde. Da jeg ble med han hjem etter festen jeg traff han på da jeg var 20 ble jeg imponert over hvor ryddig og fint han hadde det. Fordomsfull mot menn som jeg da var tenkte jeg at mammaen hans kanskje hadde rydda der, da han bodde i sokkelleilighet i foreldrene sitt hus. Men nei.

Han er ryddig, renslig, ser ting som trengs å gjøres og gjør det. Er også litt opptatt av interiør og innstendig og at det skal være helhetlig og gjennomført.

Mens han lager middag vasker han opp, mens han har en samtale med deg kan han gå rundt og rydde ting.

JEG er derimot motsatt! Ser ikke rot, utsetter ting. Så det var frustrerende for han, men jeg har blitt mye flinkere.

Og for de som nå ser for seg at han er femi fordi han er ryddig, så kan man ikke ta mer feil  han er 190 høy, bredskuldret, muskuløs og mørk og kjekk. Veldig maskulin og ikke spesielt følsom. Han er trygg og stabil. Han er ingeniør og er svært interessert i hvordan maskiner virker og er satt sammen, og jobber som programmerer. 
 

I tillegg til å være flink i huset er han også veldig flink med barna. Verdens beste pappa!

Så han passer nok ikke inn i noens fordommer om menn.

Unner virkelig alle å finne en så bra mann som jeg har.

Anonymkode: 90da2...98b

[Anonym bruker]

Jeg fikk kjæreste, og vi flyttet sammen. Han var mye bedre enn meg til å rydde osv. Lagde ofte mat. Planla ting.

Så fikk vi barn og mannen endret seg til noe som ligner på en husfar fra 50-tallet. Han løftet ikke en finger i hjemmet! I tillegg fikk jeg påtale om huset ikke var strøkent, og barna forventet han at jeg tok meg av. Merkelig greie!

Han er nå eks, og jeg fikk markant mindre husarbeide da han flyttet ut. Det var en sann lettelse! 

Å leve med en partner, uansett kjønn, som ikke drar sin del av lasset på hjemmefronten er oppslitende.

Hi, du skal ikke påta deg hele skylden for dette. Spørsmålet er ikke hvorfor du lot ham slippe avsted med det. Spørsmålet er hvorfor han kunne sløve med god samvittighet mens han så på at du jobbet? Legg ansvaret hvor det hører hjemme: Hos ham. Ikke fordi han er mann, men fordi han er et individ med ansvar for sine egne handlinger (eller mangel på samme). Hans oppførsel er ikke ditt ansvar, og det er ikke din oppgave å oppdra ham. 

Anonymkode: 011e2...b23

[runag]

20 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Oi her var det mye fordommer.

Menn er ulike, la meg fortelle litt om min mann.

Han har vokst opp med to lykkelig gifte foreldre, som har gitt han kjærlighet, gode verdier og et godt fundament og oppdratt han bra.

Helt fra han var liten var han flink å rydde. Da jeg ble med han hjem etter festen jeg traff han på da jeg var 20 ble jeg imponert over hvor ryddig og fint han hadde det. Fordomsfull mot menn som jeg da var tenkte jeg at mammaen hans kanskje hadde rydda der, da han bodde i sokkelleilighet i foreldrene sitt hus. Men nei.

Han er ryddig, renslig, ser ting som trengs å gjøres og gjør det. Er også litt opptatt av interiør og innstendig og at det skal være helhetlig og gjennomført.

Mens han lager middag vasker han opp, mens han har en samtale med deg kan han gå rundt og rydde ting.

JEG er derimot motsatt! Ser ikke rot, utsetter ting. Så det var frustrerende for han, men jeg har blitt mye flinkere.

Og for de som nå ser for seg at han er femi fordi han er ryddig, så kan man ikke ta mer feil  han er 190 høy, bredskuldret, muskuløs og mørk og kjekk. Veldig maskulin og ikke spesielt følsom. Han er trygg og stabil. Han er ingeniør og er svært interessert i hvordan maskiner virker og er satt sammen, og jobber som programmerer. 
 

I tillegg til å være flink i huset er han også veldig flink med barna. Verdens beste pappa!

Så han passer nok ikke inn i noens fordommer om menn.

Unner virkelig alle å finne en så bra mann som jeg har.

Anonymkode: 90da2...98b

😂 sikkert akkurat dette hun trengte å høre. 

[Gjest Antarctica]

7 timer siden, runag skrev:

😂 sikkert akkurat dette hun trengte å høre. 

Særlig siden disse fyrene vokser på trær og det bare er å gå ut og plukke dem 🤣

[Anonym bruker]

7 timer siden, runag skrev:

😂 sikkert akkurat dette hun trengte å høre. 

Ja, jeg tror det kan være fint å høre at slike menn finnes. Så kan hun «se etter» en slik en neste gang

Anonymkode: 90da2...98b

[Anonym bruker]

Jeg leser her inne at det er mange slike menn. Og jeg kjenner noen få. Men de fleste jeg kjenner er på ingen måter som du beskriver  

Hjemme hos oss deler vi arbeidsmengden likt, fordelt etter hvilke oppgaver vi foretrekker. Noe annet ville faktisk vært helt utenkelig, med mindre en av oss hadde jobbet mindre enn den andre. Og det gjelder alle kjærester jeg har hatt. 

Jeg tror det er to hovedgrunner: for det første hadde jeg ikke giddet en eneste dag med en sånn fyr. Helt uaktuelt. Så vi hadde vel aldri blitt sammen. Og for det andre tror jeg heller ikke jeg er særlig attraktiv for denne typen menn. 

Mannen min er vokst opp med hjemmeværende mor og akademikerfar. Men jeg har hatt kjærester med god variasjon i familiebakgrunn. Jeg er temmelig skeptisk til alenemorteorien.  

Selv er jeg vokst opp med to foreldre med høy utdannelse og lederstillinger. Faren min i et veldig mannsdominert yrke. Samtidig som han baker brød og skurer doen hjemme. 

Anonymkode: 760df...705