Hvor sur / sint er det greit å bli som foreldre?

[Anonym bruker]

Hva er greit hvis en er sliten, og tålmodigheten er borte? Og hva er over streken? Hva mener du? 

Anonymkode: ef296...505

[Lille krøll]

Jeg kan eksplodere. Rope, brøle, dunke i døren, grine, klemme. 
jeg er et følelsesmenneske og viser alt på spekteret. Og vi snakker om det og forklarer. 

[Optatium]

Jeg kan heve stemmen, slå i bordet, eller type dra av klærne mot minis vilje dersom andre ting er prøvd først og tålmodigheten min slutt. Hvis jeg har blitt sint snakker vi alltid om hvorfor etterpå. I mitt hus er set lov å vise følelser, men vi jobber alle med å moderere oss, snakke sammen, be om unnskyldning og være gode mot hverandre. 

[Anonym bruker]

3 minutter siden, Lille krøll skrev:

Jeg kan eksplodere. Rope, brøle, dunke i døren, grine, klemme. 
jeg er et følelsesmenneske og viser alt på spekteret. Og vi snakker om det og forklarer. 

Mens jeg er en ganske "rolig" person som overhodet pleier reagere på denne måten så det hadde skremt vettet av mine unger om jeg hadde gjort det. 

Anonymkode: 5cf22...96f

[Anonym bruker]

Ok, takk for svar. For meg som er oppvokst med omsorgssvikt, vold og sinneproblem så er det vanskelig å vite hva som er normalt og hva som er greit. Til min store fortvilelse medtanke på mannen og eventuelle irritasjoner og sinne hos han... Alt sint eller surt er for meg skummelt..... 🥴

Anonymkode: ef296...505

[Optatium]

4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ok, takk for svar. For meg som er oppvokst med omsorgssvikt, vold og sinneproblem så er det vanskelig å vite hva som er normalt og hva som er greit. Til min store fortvilelse medtanke på mannen og eventuelle irritasjoner og sinne hos han... Alt sint eller surt er for meg skummelt..... 🥴

Anonymkode: ef296...505

Hedvig Montgomery sier at det meste er innafor så lenge man ikke har det som vane, og så lenge man snakker om det i etterkant. Ikke vold da, ikke misforstå. Men det er ikke farlig å bli sint eller miste besinnelsen, men ikke ha det som vane og vær flink til å snakke med barna om det som skjedde. På lik linje som man snakker med ungene om de har hatt en episode. 

[Anonym bruker]

Når man skremmer egne barn, har man gått for langt.

Anonymkode: bf63b...e51

[Lille krøll]

28 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Mens jeg er en ganske "rolig" person som overhodet pleier reagere på denne måten så det hadde skremt vettet av mine unger om jeg hadde gjort det. 

Anonymkode: 5cf22...96f

Ja alt avhenger jo av hvordan man er som person og hva ungene er vant med. 
jeg kan ha mye høyere stemme en mannen fordi heg har det oftere enn han. Når han vel reagerer med høyere stemme da er det alvor. 

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Hva er greit hvis en er sliten, og tålmodigheten er borte? Og hva er over streken? Hva mener du? 

Anonymkode: ef296...505

Det er menneskelig å bli sint og det er greit å vise følelser, men som voksne som vet bedre må man ta hensyn, beherske seg og reparere! 

Dette svaret: «Jeg kan eksplodere. Rope, brøle, dunke i døren, grine, klemme. 
jeg er et følelsesmenneske og viser alt på spekteret.» kjenner jeg meg igjen i. Har opplevd å bli sint så jeg brøler eller slamrer igjen døra og går, MEN det er ikke en god måte å håndtere sinne på. Har lært meg å regulere sinnet mye bedre nå og unngår som oftest å gjøre det. Vi som voksne skal være større, sterkere, klokere og god. Vi skal møte barna på følelsene sine og hjelpe de gjennom det. Barna speiler oss og hvordan VI oppfører oss følger de. De vet ikke bedre og tror det er slik det skal være. Så til syvende og sist, hvis man har barn som reagerer enormt når de er sinte med å slamre med dører, rope, brøle og dunke i dører osv, så er det vår egen feil fordi barna ser hvordan Vi håndterer sinnet. Hvis VI ikke klarer å regulere våres egne følelser, da er det vanskelig for oss å klare og lære barna våres å regulere sine følelser. 

Å skremme barna sine til å oppføre seg virker mot sin hensikt og er ikke greit. Det ødelegger relasjon og kan skape andre problemer i fremtiden. Angst, traumer, problemer i relasjon, aggresjonsproblemer, undertrykte følelser etc. Å møte barna med kjærlighet når det stormer inne i de små kroppene sine er den beste måten å lære de å håndtere disse følelsene og skaper mer harmoniske tilstander. Men det innebærer MYE trening, omstilling og det krever at vi må gjøre det en goood del ganger før det blir en vane, både for små og store. Jeg sliter enda litt. Jeg kan bli sint, heve stemmen litt eller bli intens i blikket, men jeg sier ALLTID unnskyld etterpå og tilbyr barnet mitt et fang å sitte på for en time in. Merker hver dag at det hjelper på å gjøre mitt barn mer empatisk, h*n får det enklere med å regulere følelsene sine og h*n føler seg tryggere rundt meg også. Vi er de viktigste personene for barna våre, ikke bare omvendt ❤️
 

 

Anonymkode: 77b36...e95

[Anonym bruker]

Klart det er greit for oss voksne å vise følelser, blir du sint så tåler nok barna det også.

Men samtidig så har ikke barna noe sted å dra, de er fullstendig prisgitt oss som foreldre.

Anonymkode: 4a585...a21

[Anonym bruker]

Det er greit å vise følelser men at du er i dårlig humør eller sliten skal ikke gå ut over barna eller noen andre.

Anonymkode: 8d589...cda

[shewolf]

Synes ikke man skal skremme barna sine. Det tror jeg setter seg hos dem. Og du vil ikke at barna skal høre på deg fordi de er redde for deg. 

De få gangene jeg føler jeg har gått over streken har jeg sagt unnskyld. Det var ikke greit at mamma oppførte seg sånn. 

Hvis man kjenner at man blir veldig sint, må man ta ansvar og roe seg ned før man reagerer. Har en kompis som blir veldig lett sint og høylytt. Jeg som har vokst opp med vold i hjemmet, får vondt i magen når jeg er på besøk der. Tror barnet også vil kjenne på det etterhvert og synes ikke det er greit at man skal gå rundt og være redd for mamma eller pappa. Selvfølgelig er man menneskelig og kan bli drit irritert på barna sine. Men jeg har da plassert barnet på sitt rom, bedt de sitte der til de har roet seg ned. Så går jeg og roer meg ned. Så snakker vi om det. 

Veldig lite konflikt her i huset.