Føler jeg har mistet meg selv..

[Anonym bruker]

I denne prosessen over mange år.

Kort fortalt: bf og dama har gjort alt så ufattelig vanskelig i mange år. Jeg har klart å legge mine følelser til side, for å gjøre det best mulig for barna. (Vil ikke utgi detaljer) jeg har kjempet en kamp jeg ikke kunne vinne. De har lite selv innsikt, lite forståelse og empati generelt for andre så lenge de ikke vinner på det. Det vil si, så lenge de ikke får det som de vil. 

Vært mye brutt avtaler. Som at jeg og be blir enig om noe, så er det helomvending når han snakket med dama. Hun har blandet seg så veldig opp i alt, og pressa seg opp i ansiktet mitt hele veien. Prøvd å manipulere, og hersketeknikker. Jeg har prøvd å la tvilen komme dem til gode og svelget store kameler. 

Fått høre hele veien hvor flink jeg har vært og diplomatisk. De ville ikke løst ting på min måte og bare satt ned foten osv. 

Men nå, etter så mange år med konflikt er og dritt, orker jeg ikke mer. Klarer ikke legge bort følelsene og skyve de unna. Altså, ungene er ikke innblandet. Og jeg snakket nesten ikke ned eksen. Men jeg får angst av å høre meldings lyden på tlf. Redd det er fra han. Det knyter seg i magen, og jeg har mest lyst til å flytte laaangt avgårde. Ikke svare på tlf, og nekte ungene å dra til han. 

Men jeg har jo ikke noe valg. Må bare stå i det hele tiden. Hjelper ikke med fvk eller andre instanser. Ingen hjelp å få til dette. Hater å ha det sånn. Fysisk dårlig. 

 

Som sagt, ungene er ikke innblandet.verken fra min eller dems side. Det har hendt de har sagt noe, men i liten grad heldigvis. Føler jeg har mistet meg selv, den diplomatiske, kjempende, med bein i nesa. Nå orker jeg ikke mer. 

Anonymkode: e5c34...599

[Anonym bruker]

Viktig at du tar tak i dette for din egen del. De er tydeligvis ikke interessert i å endre seg. Da er det eneste du kan endre din måte å forholde deg til dem og alt de medfører.

Kanskje trenger du bare noen å lufte frustrasjonene dine meg etterhvert som de oppstår, eller kanskje trenger du mer konkret hjelp til å endre din egen tankegang slik at du ikke tar dette så innover deg.

Det er flere veier å gå. Både lege, fvk, psykolog eller psykiatrisk sykepleier hjelpe deg mtp. samtaler. Gode terapeuter kan hjelpe deg til å endre tankemønstre også. Kanskje trenger du mer konkrete tips til å snu egne mønster/tanker og dermed følelser, da kan til og med en god coach være til stor hjelp. Men coacher kommer i mange varianter, ikke alle er like gode, men noen av dem er gull verdt og kan hjelpe deg til å snu livet ditt til det positive.

All den styrken du har hatt i hele den tiden, den har du fremdeles, det må du huske. Ingen kan ta fra deg den styrken. Men nå er du så sliten av langvarig stress at det nok er vanskelig både å se det selv og å greie å nyttegjøre deg av den. Så få hjelp slik at du kan endre din tankegang slik at deres oppførsel og handlinger preller mer av deg, at du ikke lar det slite deg så ut og at du greier å bygge opp igjen din egen motstandskraft slik at du får det godt igjen.

Anonymkode: c7463...480

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Viktig at du tar tak i dette for din egen del. De er tydeligvis ikke interessert i å endre seg. Da er det eneste du kan endre din måte å forholde deg til dem og alt de medfører.

Kanskje trenger du bare noen å lufte frustrasjonene dine meg etterhvert som de oppstår, eller kanskje trenger du mer konkret hjelp til å endre din egen tankegang slik at du ikke tar dette så innover deg.

Det er flere veier å gå. Både lege, fvk, psykolog eller psykiatrisk sykepleier hjelpe deg mtp. samtaler. Gode terapeuter kan hjelpe deg til å endre tankemønstre også. Kanskje trenger du mer konkrete tips til å snu egne mønster/tanker og dermed følelser, da kan til og med en god coach være til stor hjelp. Men coacher kommer i mange varianter, ikke alle er like gode, men noen av dem er gull verdt og kan hjelpe deg til å snu livet ditt til det positive.

All den styrken du har hatt i hele den tiden, den har du fremdeles, det må du huske. Ingen kan ta fra deg den styrken. Men nå er du så sliten av langvarig stress at det nok er vanskelig både å se det selv og å greie å nyttegjøre deg av den. Så få hjelp slik at du kan endre din tankegang slik at deres oppførsel og handlinger preller mer av deg, at du ikke lar det slite deg så ut og at du greier å bygge opp igjen din egen motstandskraft slik at du får det godt igjen.

Anonymkode: c7463...480

Tusen takk for et godt, og konstruktivt svar. 

Har vært flere steder bare for min del. Og siden dette er pågående og vedvarende så har det ikke hjulpet.

Anonymkode: e5c34...599

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Tusen takk for et godt, og konstruktivt svar. 

Har vært flere steder bare for min del. Og siden dette er pågående og vedvarende så har det ikke hjulpet.

Anonymkode: e5c34...599

Men det virker som om du kanskje trenger litt mer støtte nå som du er blitt så sliten og nedbrutt, så se om du kan få litt hjelp igjen for dette.

Ellers ville jeg forsøkt å bruke tiden barna ikke er hos deg veldig godt. Tren for å styrke deg selv. Er man sterkere i kroppen tåler man ofte også mer av andre påkjenninger. Og så er det en fin måte å få ut litt stress på. Kanskje yoga er noe du kan ha god nytte av også, det jobber jo både med styrke og smidighet og virker stressreduserende.

Og så tror jeg du ville ha godt av å ha en interesse utenom, noe som gir deg glede og kanskje oppleve noe annet enn bare hjem og barn og konflikter med barnas far. Ta opp igjen en hobby, meld deg på et kurs med noe du kunne tenkt deg å lære, meld deg som frivillig... hva som helst, bare noe som kan være positivt for deg som person (ikke som mamma).

Anonymkode: c7463...480