Gå til innhold

Stakkars barna mine


Anbefalte innlegg

Skrevet

Jeg er helt på felgen om dagen, jeg vet det. Uten at det er noen unnskyldning forøvrig, mer enn forklaring.

Saken er den at jeg har null tålmodighet overfor barna mine. Jeg maser og maser på hverdagslige ting som å henge opp jakka, gjøre leksene, pusse tenne så vi kan dra, slutte å erte hverandre osv. Og når de gang på gang ignorerer meg, ender jeg opp med å klikke.

I dag ga jeg dem klar beskjed om at barnevernet kunne finne på å hente dem hvis de ikke stelte seg, kledde på seg, eller vasket seg. At det var mitt ansvar at de var nogenlunde stelt, ellers kunne de ikke bo med meg. Jeg vet. Det var helt uakseptabelt å si, og nå dør jeg litt inni meg hver gang jeg tenker på det. Jeg forklarte dem etterpå at barnevernet kommer selvsagt ikke, men likevel.

Og så da, for bare å toppe den gode morningen, klarte jeg å kjefte på sønnen min da han byttet radiokanal i bilen. 

Hva kan jeg gjøre med meg selv for å ikke si så mye dumt? Jeg skremmer dem jo.

Gud, for en elendig mamma jeg er. 

Anonymkode: 851b3...5f6

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Du ønsker jo ikke å være slik! Da er det håp om å endre ting!

Vi gjør alle feil, men det viktige er å oppsøke hjelp når man trenger det. I blant holder det med en telefon til Mamma eller en cafetur med en venninne. Andre ganger trenger man mere hjelp for å komme på rett kjøl igjen. Spørsmålet er jo hvorfor du reagerer slik du gjør. Er det fordi du er utslitt pga problemer på en annen front i livet ditt er det der du må ta tak først. Er det fordi ting har kjørt seg fast og du mangler verktøyer for å mestre hverdagen kan du kontakte helsestasjonen. Mange steder har diverse foreldrekurser eller andre hjelpetiltak for foreldre. Helsestasjonen vet om hva som finnes hos dere. 

 

Anonymkode: c3814...02b

Skrevet

Du trenger hjelp. Ta kontakt med legen din. 

Du innser jo selv hvor fæl du er, det er jo bra. Samtidig så fortsetter du. 

Å true slik med barnevernet er en forferdelig ting, i et normalt trygt hjem der det skjer en gang så går det nok greit, dine barn føler nok de alt er på tynn grunn. Du burde gå et sinnemestringskurs. 

Det kan nok oppfattes som at jeg sparker en som ligger nede med svaret mitt, jeg er mest opptatt av barna dine. Du innser du har et problem, det er et bra utgangspunkt. 

Ber du noen ganger barna om unnskyldning? Synes du i kveld skal starte med å be de om unnskyldning for at du er så sint. Så må du søke hjelp. Du er på god vei, erkjennelse er første skritt. 

Anonymkode: c7d40...8e0

Skrevet

Nå fikk dere meg til å gråte. 

Ja, jeg ber om unnskyldning. Alltid. Hver gang. Og de sier det er greit, vi sier vi er glade i hverandre. Det skal sies at vi har mange kosestunder, vi tuller og ler mye, og vi har det stort sett bra sammen. 
Men ja, jeg har det tøft om dagen. Jeg har ikke noe tid til meg selv, all min våkne tid går til barna, huset, fritidsaktiviteter og andre. Men sånn er jo livet, er det ikke?


HI

Anonymkode: 851b3...5f6

Skrevet
9 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Nå fikk dere meg til å gråte. 

Ja, jeg ber om unnskyldning. Alltid. Hver gang. Og de sier det er greit, vi sier vi er glade i hverandre. Det skal sies at vi har mange kosestunder, vi tuller og ler mye, og vi har det stort sett bra sammen. 
Men ja, jeg har det tøft om dagen. Jeg har ikke noe tid til meg selv, all min våkne tid går til barna, huset, fritidsaktiviteter og andre. Men sånn er jo livet, er det ikke?


HI

Anonymkode: 851b3...5f6

Hvem eller hva er "andre"? Hvor ofte er barna sammen med far? 

Det er viktig at du tar vare på deg selv også. Du trenger ikke å oppfylle andres krav til deg eller stå på pinne for folk som kan klare seg selv (tenker på familie, venner). Har du noen som kan hjelpe deg med avlastning? 

Anonymkode: 5de03...239

Skrevet
5 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hvem eller hva er "andre"? Hvor ofte er barna sammen med far? 

Det er viktig at du tar vare på deg selv også. Du trenger ikke å oppfylle andres krav til deg eller stå på pinne for folk som kan klare seg selv (tenker på familie, venner). Har du noen som kan hjelpe deg med avlastning? 

Anonymkode: 5de03...239

"Andre" er f.eks pappa. Mamma drikker altfor mye, og han søker mye til meg for råd og for å prate. 
Faren til barna hjelper til når han kan, men han jobber skift og bor 2,5 timer unna, så det blir ikke så ofte. 

Jeg fant en app nå, littsint heter den. Jeg prøver den litt, kanskje den kan hjelpe. 
 

HI

Anonymkode: 851b3...5f6

Skrevet

Du må finne en annen måte å oppdra ungene dine på, du ser at det du gjør ikke funker. 

Du er sliten. Du er kanskje lei. Det suger energi av deg å alltid stille opp for andre. Og kanskje ikke få noe igjen. Det skjønner jeg. Har du prøvd å svelge kameler? Ikke la alt være en kamp. Om jakka ligger på gulvet, eller radioen skifter kanal, gjør det noe? Lag belønningssystem. Skal noe endres i hjemmet deres, må du starte med deg selv. 

Har du hørt om De utrolige årene? Anbefales! 

Skrevet

Jeg har også vært inne i en sånn negativt spiral. La merke til «alt» barnet gjort galt, og ikke alt det bra. Følte meg som verdens verste mamma, som bare kritiserte og trykket ned.. 

Bestemte meg for å endre det. Har lapp i lomma som jeg kikker på støtt og stadig. Der står det «se det bra!». Jeg har «alle» verktøyene, er utdannet pedagog og støttepedagog. Jobber med barn på tiltak hver dag og vet hvor viktig det er å bli sett på en positiv måte, ikke bare negativ. Derfor tror jeg jeg skal klare det. Har hatt en veldig god uke, siste uka. 

Hadde jeg ikke hatt all den teoretiske kunnskapen og praksisen, hadde jeg nok spurt etter et cos-kurs eller De utrolige årene. 

Også er det viktig å gjøre noe med sitt eget stress. Jeg vet at mitt dårlige humør har kommet av mange bekymringer på én gang. Jeg tok tak i ett problem à gangen og har nå fått hodet over vannet. Det hjelper selvfølgelig på humøret.

Anonymkode: 1b6c2...826

Skrevet

Det du driver med er psykisk mishandling. 

Det at du sier unnskyld og klemmer og kysser blir på samme måte som de som gjør det etter en ørefik. Barn tilgir, de tilgir om de så tar sin død av det. 

Skaff deg hjelp. 

Anonymkode: d53a8...94c

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...