Erfaringer med å bli sammen med en "gammel ungkar"?

[Anonym bruker]

Jeg har blitt kjent med en mann som har vært ungkar hele livet, og jeg tror jeg holder på å falle for han. Vi er begge over 40, og han har som sagt vært singel hele livet mens jeg har stort sett vært i forhold hele mitt voksne liv. Noen som har erfaring med å bli sammen med en slik mann? Man hører jo historier om at det er vanskelig,da menn som har bodd alene så lenge kan være vanskelige å bo sammen med. Ikke at jeg har tenkt å flytte sammen med han umiddelbart,men hvis jeg velger å satse vil det jo være naturlig etter hvert. Jeg merker at han er, hva skal jeg si..., vant til å ta avgjørelser alene og ikke ha noen å foeholde seg til, men ikke på et slikt nivå at det er en dealbreaker foreløpig.  Erfaringer?

Anonymkode: edcd0...63a

[Anonym bruker]

En venninne av meg ble sammen med en mann på over 50 år som aldri har bodd sammen med en kvinne, og han behandler henne som en dronning ❤️Han har åpnet hus og hytte for hennes barn, svigerbarn, barnebarn, hund og marsvin.

Han er raus, i alle betydninger av ordet, og de har det så fint sammen. 

Så jeg tenker at det kommer mye an på personligheten, om han er vant til å ta alle avgjørelser selv kan han likevel være åpen for at du kan gi beskjed om det blir for mye enveiskjøring. 

Anonymkode: 2885a...340

[Nyttårs barn]

Det trenger ikke å være noe galt med en person selv om han (eller hun) har vært alene.

Noen er mer kresne enn andre, noen har bare ikke truffet den rette eller det er andre grunner som kan ligge bak.

Jeg vet om flere flotte mennesker som har bodd alene hele sitt voksne liv, uten at jeg helt forstår hvordan de har "unngått" å treffe noen de har blitt seriøse kjærester med.

En venninne av meg møtte en flott mann på godt over 40 som var en slik gammel ungkar, de bor nå sammen og jeg tror de har det veldig fint sammen.

Egentlig så er det mindre komplikasjoner med en mann uten så mye bagasje også..

Endret 23. november 2019 av Nyttårs barn

[Anonym bruker]

Jeg har litt dårlig erfaring, men tror at jeg banet vei for hun som kom etter meg fordi de virker til å ha det veldig bra 🙂 

Vi var relativt unge den gangen da, han 30 og jeg 23 og han singel frem til da. 

Han var ikke vant til de "kompromisser" man må inngå som par og samboere. Tror han lærte mye i vårt forhold, han sa i allefall så i ettertid. Men jeg var for ung til å stå i det i mer en to år, som det varte. 

Tenker at det er viktig å være raus og forståelsesfull for at det er uvant for han, samtidig som at man ikke går for mye i kompremiss med seg selv - en fin fin balanse. 

Jeg ga nok for mye den gangen, ser jeg nå, og det var ikke Sundt det heller. 

Ble i ettertid sammen med en på min alder (da 26) hvor lengste forhold hadde vært 10mnd,og aldri samboer. Nå har det gått 10år,to hus og to barn etterpå og vi har det veldig godt sammen. 

Det er jo ofte en grunn til at man har vært singel lenge, så åpenhet er viktig. 

Anonymkode: 0a3e3...278

[Anonym bruker]

Du må i alle fall gi ham en sjanse! 

Mannen min var en slik gammelungkar. Han har blitt en helt fantastisk pappa! Ekteskapet mellom oss er det ikke så mye fart i, men det er trygt, stabilt og rolig. Slik kommer det til å forbli til en av oss dør. 

Anonymkode: 24714...413

[Anonym bruker]

Så flott med slike tilbakemeldinger😊 Jeg har ikke tenkt å avslutte uten å gi det en sjanse, det er livet for kort til! Jeg har faktisk aldri kjent på slike følelser for en mann før, jeg tror rett og slett han kan være den rette❤

Anonymkode: edcd0...63a

[Mia_73]

Jeg var 26 og hadde et lengre samboerforhold bak meg da jeg traff mannen min. Han var 32 og aldri hatt et seriøst forhold. Grunnen var nok at han var mange år i Sjøforsvaret og mye borte. Da han sluttet på båt var han klar for et forhold. For meg var en mann med barn fra før dealbreaker, så utvalget ble jo mindre med stigende alder. Samme gjaldt ham, barn fra før var et no-go.

Vi har vært sammen nå i snart 20 år og har det veldig fint. Fikk 2 barn sammen, stabilt og rolig ekteskap og familieliv. Ikke mye spenning men det har jeg hatt mer enn nok av i mitt første samboerskap. Masse drama og veldig slitsomt, det ønsket jeg ikke noe mer av.

Jeg var klar over at man kanskje er mindre fleksibel når man har vært alene hele voksenlivet og må lære å kompromisse. Ikke forsøke å forandre mannen (det fungerer jo aldri uansett med mindre han ønsker det selv) men man kommer langt med god kommunikasjon. Være raus, kunne unne og støtte hverandre tror jeg er oppskriften til at et ekteskap fungerer.

[Anonym bruker]

Jeg traff mannen når han var 30, så ikke spesielt gammel, men han hadde aldri bodd sammen med noen før og hadde ikke hatt seriøse forhold. Det hadde bare blitt sånn pga mye reising i jobben og han trivdes som singel. Men han hoppet fort inn i familielivet sammen med meg og datteren min og det har fungert kjempebra❤ 

Anonymkode: b1ca1...ee6

[Anonym bruker]

Jeg ble sammens med mannen min når han var 32, han hadde ikke hatt noen seriøse forhold og hadde bodd alene hele sitt voksne liv. 

Vært sammen i 14 år nå og har der veldig fint sammen❤️

Litt tilpassninger fra begge sin side var det selvsagt i begynnelsen, men det må man nesten regne med tenker jeg. 

Anonymkode: 50848...9c7