Dårligst av de beste eller best av de svakeste?

[Anonym bruker]

Jeg har en datter som har gode nok katakterer til å komme inn på den videregående skolen med høyest snittkrav (kravet er ca 5 i snitt). Hun ligger rett over grensen, men ikke veldig langt over.

Hun er vant til å være blant de flinkeste i klassen i nesten alle fag, men det er like mye på grunn av jevn god jobbing som at hun er spessielt inteligent. 

Skolen med det hæyeste kravet har godt ord på seg og hun har venner som går der fra før. Hun har derfor lyst til å gå på den skolen. Samtidig har hun ikke lyst til å føle seg dum i forhold til de andre. 

Noen som har erfaring med barn som har valgt en skole som krever høye karakterer fra ungdomsskolen?

Anonymkode: debf6...490

[Anonym bruker]

Ja, min eldste datter valgte en sånn skole etter videregående. Hun var skoleflink, men ikke den flinkeste i klassen på ungdomsskolen, men klarte likevel å få et høyt nok snitt til å komme inn på denne superskolen. 
Det ble tre tøffe år, for - som du sier - så var alle de andre også veldig flinke, så det ble satt veldig høye krav. Det var vanskeligere enn før å få de gode karakterene. Jeg er selv ekspert på et fag det undervises i på VGS og ble sjokkert over hva de krevde av elevene i det faget på denne skolen.

Hun klarte seg greit, men snittet etter videregående var såpass lavt at flere interessante studier er lukket for henne (med mindre hun vil ta opp igjen fag)

(Hun fant likevel et studie hun interesserte seg for og kom inn på, og der gjør hun det godt nå, heldigvis.)

Min mellomste datter går nå i 10. og hun kommer ikke til å søke seg til den skolen. Hun velger en som det er litt lettere å komme inn på, fordi det da kanskje er litt lettere å hevde seg blant de andre elevene der enn blant super-elevene på "flinkis-skolen".

Men det kommer også litt an på hvilke personlighet din dater har. Begge mine eldste jenter er litt "bedagelige" og ikke veldig ivrige med lekser. Din datter er kanskje en annen type, kanskje enda mer skoleflink i utgangspunktet, og da vil hun kanskje jo trives bedre i et miljø der det er veldig om å gjøre å hevde seg faglig enn der medelevenes ambisjoner og evner kanskje ikke er fullt så høye.

Anonymkode: 8005d...365

[Anonym bruker]

Jeg er lærer ved en sånn linje, snitter i fjor var 5.3, i år var det 5.2. Mange sliter med at kravene blir (for) høye og at de ikke lenger er blant de flinkeste, men samtidig trives de fleste godt og liker at de kan bruke "hele seg" intellektuelt sett uten at andre ser dumt på dem.

Anonymkode: dda8e...949

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg er lærer ved en sånn linje, snitter i fjor var 5.3, i år var det 5.2. Mange sliter med at kravene blir (for) høye og at de ikke lenger er blant de flinkeste, men samtidig trives de fleste godt og liker at de kan bruke "hele seg" intellektuelt sett uten at andre ser dumt på dem.

Anonymkode: dda8e...949

Ja, det kan nok slå begge veier. Er litt vanskelig dette.

Anonymkode: debf6...490

[Anonym bruker]

Jeg ville gått på den de høyest snitt. Det at hun er vant til å jobbe for karakterene er bare en fordel. 

Anonymkode: b35bf...28a

[Den perfekte mor, påan igjen]

Jeg tenker at «det beste» må være å være svakest av de beste. Da har hun hele tiden noe å strekke seg mot, og vil kjenne enda mer på mestringen når hun innimellom ikke er svakest.

Det er fort å bli sløv og senke kravene dersom «alle andre» er svakere.

[Iiiiik]

Min datter gjorde vurderingen selv da hun begynte på videregående "Jeg funker nok bedre med å være best i klassen enn med å måtte kjempe for å være god". Det var nok riktig for henne, selv om jeg tror hun ville fått litt bedre resultater hvis hun hadde valgt den andre skolen. Underveis har hun imidlertid vært lykkelig og fornøyd med seg selv, det er viktigere enn litt bedre snitt.