Vi krangler... : (

[Anonym bruker]

Vi krangler fordi mannen skal på til storbytur med kompisene, og er sur og sier at slik klarer han ikke leve.. at han ikke får positivitet av meg fordi han skal dit.. jeg blir like sur hver gang. Litt pga sjalusi.. men ikke andre damer så mye lenger.. mer før.. mer fordi han aldri vil finne på ting med meg. Vi er en familie. Aldri kommer han med forslag eller spørsmål om turer eller lignende. Føler jeg er den eneste som foreslår eller driver igang turer med familien, eller barnefri så vi kan dra ut på ting en sjelden gang. Han har hobbyer som tar mye tid innimellom.. det lar jeg han alltid dra på, uten surmuling.. det kan være å reise bort flere dager med kompis eller på jakt i sverige f.eks. Han sier jeg bare også må gjøre det samme.. føler meg ganske fri sånn sett. Men jeg er ikke en person som liker å dra på mange dager på turer med veninner.. har heller ikke veldig god råd, og de få gangene det skal dreie seg om andre ting enn barn og hus, føler jeg at jeg synes det er viktigere å pleie forholdet ved å ta et par dager sammen bare vi to.. eller som en familie. Ellers føler jeg ikke har noe å glede meg til. Føler det lille vi har til overs ikke skal gå til fylla, men til familien.. når veldig mye ellers går til hobbyen hans.. mens jeg aldri bruker noe på meg selv. Urettferdig. Men tydligvis er jeg alene om å synes det. Vi er så forskjellige.. vet ikke hvordan vi skal klare dette. Sist hadde jeg mest lyst til å flytte fra hele mann. Da kom han hjem fra tur og husket ikke hva han hadde sagt og gjort.. morsomt.  jeg hater når han blir så full hver gang.. spesielt når han er alene. Får bare svar som at han er ikke en person som liker å dra ut å være i en by eller lignende med masse folk.. litt trist at dette ikke gjelder med kompiser..og jeg orker ikke ligge i telt hver eneste gang vi skal gjøre noe utenfor huset. Føler at alt braser fra hverandre. Jeg sier at jeg har ikke lyst til at han drar, fordi jeg føler meg lei meg fordi han gleder seg til slike ting.. og det gjør han aldri når det er snakk om oss. Føler ikke han ser meg for den jeg er, eller setter pris på meg. Noenganger virker det som han bare håper at jeg skal flytte.. føler meg lite verdsatt. Det som er vanskelig er at jeg elsker han og vil ikke gå. Jeg vil gjerne få det til å fungere. Men det er meg meg meg hele veien.. han mener jeg bare tenker på meg selv. Forferdelig vanskelig. Har vært på fvk...uten at det hjalp stort. Han er så taus.. sier lite.. snakker aldri med meg om ting. Har andre opplevd lignende trenger jeg tips på hvordan man skal køse dilemaet..

Anonymkode: 88af1...709

[Anonym bruker]

Du...jeg skjønner at han blir lei hvis du ikke kan glede deg over turen (eller ikke surmule, som du skriver).

Det er neppe han som er pådriver for turen? Han trenger kanskje en reiseleder? Hva hvis du planlegger en tur til påska feks?

Anonymkode: 93815...12c

[Anonym bruker]

Jeg synes ikke det der høres ut som noe dilemma. Høres ut som om det du enkelt og greit vil få det bedre uten en enorm egoist på slep. Jada, man prøver alt for barnas del - men da må man jaggu være to om å prøve. Det er sikkert vanskelig nå å bare se for seg et liv uten han. Men bare start å bli varm på tanken. Så snart du har flyttet ut mentalt så fikser du bruddet i praksis! Det gjorde jeg når jeg forlot min egoist som manglet ører. Angrer ikke ett sekund 👌🏻

Anonymkode: 9c2bb...161

[Anonym bruker]

Høres ut som du er som meg. Som tar på deg en offerrolle i forholdet. Klarer ikke å glede deg over at han gjør noe uten deg, klarer ikke å akseptere at han har kompiser. Høres ut som du ubevisst leter etter noe å være lei deg for. 

Du trenger flere venner. Du trenger å bli gladere. Bare da kan du glede deg over mannes gleder også. 

 

Anonymkode: fd32d...06d

[Anonym bruker]

Jeg er heller ikke noe glad i å reise, men jeg reiser to ganger i året. En gang på ferie med familien, som mannen arrangerer, og en gang på en weekend med min søster, som hun arrangerer.

Begge deler blir gjerne hyggelig når vi først er avgårde, og det er fine opplevelser å se tilbake på. Men jeg er overhodet ikke noen pådriver.

Høres ut som mannen din er litt lik? Han blir med på familieferier som du "presser" gjennom, og han blir med på en weekend med gutta, som de arrangerer?

Det trenger ikke være sånn at han ikke er glad i deg selv om han ikke er så glad i å reise. Kanskje derfor han drikker såpass tett på disse gutteturene også, for å drikke seg til mot på en måte? Jeg drikker ikke alkohol selv så litt usikker på hva folk tenker der, men om mannen din har snev av angst for steder med mye folk og alt det der så døyver vel alkoholen det?

Jeg er enig med deg i at han også må gi i forholdet, at ikke hans hobbyer skal være viktigere enn dine osv, men problemet er vel at dere har litt forskjellig syn på dette. Han sier du bare må reise osv sammen med dine, men du vil helst reise med han?

Skal dere leve sammen må dere kommunisere, og komme til kompromiss som begge kan leve greit med. Dere kommer ikke til å forandre dere, du kan ikke forvente at han skal være en annen mann en han faktisk er.

Tror ikke du kommer noen vei med å ødelegge hans tur med surmuling ihvertfall, det er en veldig lite konstruktiv måte å jobbe med saken på.

Anonymkode: 02977...7e7

[Anonym bruker]

Hadde fint klart å vært glad for at han dro, hvis han noenganger ville dratt et sted med oss også. Jeg har venner som jeg kunne reist med. Men setter da ikke en tur med veninner forran når man har flere barn sammen som aldri er på tur pga en egoistisk mann..

Anonymkode: 88af1...709

[Anonym bruker]

Menn er så forskjellige på de tingene der.

Mannen min var populær og hadde mange venner da vi ble sammen for femten år siden, men har alltid vært introvert og ikke glad i sånne ting. 

Han har aldri reist på en eneste kompistur. Er ikke interessert. Det er jeg som må pushe på om han skal dra på julebord. Ellers tar han en øl med gutta 2-3 ganger i året (er jeg som pusher på da også, og han synes jo det er hyggelig når han først drar  på det, men orker ikke bli i mange timer).

Han var glad til da vi ble sammen så han «slapp» å dra på byen/fester osv. For han syntes det bare var mas og slit, men følte at han måtte da han var singel, at det var forventet.

Han sender meg avgårde av og til da  med venninner. Før vi fikk barn syntes han det var deilig å ha kåken for seg selv og ro. Han jobbet da med egne prosjekter hele helgen. Ryddet dessuten, vasket og ordnet, og flyttet gjerne rundt på noen møbler. Etter noen dager begynte han å savne meg om jeg var borte såpass lenge, og det var alltid kjempekoselig å komme hjem igjen. 

Nå som vi har to små barn er det ganske annerledes. Ingen av oss føler vi får nok alenetid, og ingen av oss føler for å være spesielt sosiale annet enn med hverandre og barna. Vi hjelper hverandre så godt vi kan

Anonymkode: 59621...946

[Anonym bruker]

4 timer siden, Anonym bruker skrev:

Menn er så forskjellige på de tingene der.

Mannen min var populær og hadde mange venner da vi ble sammen for femten år siden, men har alltid vært introvert og ikke glad i sånne ting. 

Han har aldri reist på en eneste kompistur. Er ikke interessert. Det er jeg som må pushe på om han skal dra på julebord. Ellers tar han en øl med gutta 2-3 ganger i året (er jeg som pusher på da også, og han synes jo det er hyggelig når han først drar  på det, men orker ikke bli i mange timer).

Han var glad til da vi ble sammen så han «slapp» å dra på byen/fester osv. For han syntes det bare var mas og slit, men følte at han måtte da han var singel, at det var forventet.

Han sender meg avgårde av og til da  med venninner. Før vi fikk barn syntes han det var deilig å ha kåken for seg selv og ro. Han jobbet da med egne prosjekter hele helgen. Ryddet dessuten, vasket og ordnet, og flyttet gjerne rundt på noen møbler. Etter noen dager begynte han å savne meg om jeg var borte såpass lenge, og det var alltid kjempekoselig å komme hjem igjen. 

Nå som vi har to små barn er det ganske annerledes. Ingen av oss føler vi får nok alenetid, og ingen av oss føler for å være spesielt sosiale annet enn med hverandre og barna. Vi hjelper hverandre så godt vi kan

Anonymkode: 59621...946

Skal vi bytte haha.   ; D

Anonymkode: 88af1...709

[Anonym bruker]

32 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Skal vi bytte haha.   ; D

Anonymkode: 88af1...709

Han har negative sider han også altså  er veldig sta, og lite sosial. Så får han ikke med på så mye. 

Anonymkode: 59621...946