Hvor søke hjelp?

[Anonym bruker]

Jeg sliter litt i foreldrerollen og lurer fælt på hvilken instans jeg burde ta kontakt med (først). 

Litt bakgrunn: pappaen og jeg gikk fra hverandre da barnet var spedbarn. Vi hadde et veldig konfliktfylt brudd og prøvde først samtaler på fvk. Det funket ikke. Helsesykepleier, som jeg hadde gode samtaler med, henviste oss (barnet) til spedbarnsteamet på bup. Der var vi ca ett år og fikk orden på alt. Vi er i dag, 5 år senere, fortsatt kjempegode venner, samarbeider godt og ikke noe stress der. Jeg har opplevd et par traumer på disse årene (pluss i barndommen) og gikk ett år hos traumepsykolog. Der snakket vi bl.a om foreldrerollen og min stadige, negative evaluering av meg selv. 

Nå sliter barnet. Det ytrer stadig ønsket om at pappaen og jeg skal bo sammen, har utagerende oppførsel på skolen. Barnet ytrer selv det ikke har noen venner i klassen, men liker seg tilsynelatende godt. Ivrer til skolen om morgenen og ingen tung avskjed. 

Barnet vil også kutte ned på tiden hos pappaen. Han jobber veldig mye og har dessverre skuffet barnet nok ganger til at det allerede har påvirket relasjonen negativt. Barnet er 6 år og skolestarter. Jeg føler meg totalt mislykket og aner ikke hvor mye barnet skal få påvirke samværet. 

Hvor vil det være hensiktsmessig å henvende seg først? Fvk, helsesykepleier, traumepsykologen eller bup? 

Anonymkode: ab1fd...7e1

[Anonym bruker]

Ville prøvd helesykepleier/ skolehelsesykepleier (skolebarn) og ytret bekymringene dine der. Kanskje du trenger å se ting fra et annet perspektiv? Hun kan også hjelpe deg å sortere litt tanker, gi deg gode råd og tips. Det er også lov å spørre venninner med barn (dersom du har det, er ikke alle som har..) 

Far må stille opp, når han skal ha barnet kan han ikke avvise barnet, det ødelegger relasjonen dem imellom, er det vanskelig å få far til å forstå hvordan samværet fungerer så må dere ny runde på fvk. 

Du er slettes ingen dårlig mor, og du har langt fra sviktet barnet ditt. Du er bekymret for ditt barn, du bryr deg om ditt barn og du tar deg av dott barn, det er ingen dårlig mamma. Hver morgen gjør du lurt i å "skryte litt" av deg selv. Stå foran speilet, klapp deg selv på skuldra si "du er god" og smil til deg selv. Kan du prøve på det? 

God klem til deg 💜 dette går bra 💜

Anonymkode: a144d...e1b

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar! 💙 tårene triller over de gode ordene. Jeg har dessverre svært få jeg kan åpne meg til, derav tidligere samtaler med helsesykepleier og psykolog. Det var far som hatet fvk, tror ikke jeg får han dit.

Har sendt en mail til skolehelsesykepleier, for å booke et møte. Har også tett dialog med lærer, som for øvrig er helt fantastisk og ser er barn som har det vanskelig inni seg, ikke et vanskelig barn. Dét er et godt utgangspunkt. Jeg har også bestemt meg for å la barnet være litt mer på sfo, for å få mer sosial omgang med andre barn, da det ikke er søsken her. Selvfølgelig kjedelig å få mindre tid sammen i hverdagen, men jeg er sikker på at det er behovet akkurat nå. 

Anonymkode: ab1fd...7e1

[Anonym bruker]

Vi har fått superhjelp fra Familiesenteret her. 😃 ikke alltid skolen kan hjelpe. 

Han var då dyktig og skjønte alt😁 Følger opp og setter opp møter med skolen kjapt. 

Anonymkode: ce05e...36f

[Anonym bruker]

Tror jeg hadde tatt kontakt med barnevern. De kan hjelpe deg å lage en plan. Vurdere barnets behov, holde tak I andre instanser, koordinere hjelpen etc. Evt et familieteam om de har det i din kommune. Lykke til  

Anonymkode: da361...a5c

[Anonym bruker]

Kanskje kommunen der du bor har Familiesenter? Der sitter fagfolk fra føere instanser samlet. 
Hvis kommunen din ikke har Familiesenter ville jeg ha kontakten helsesykepleier på skolen og startet der. 
Lykke til!

Anonymkode: eb6ee...548

[Anonym bruker]

Barnevernet er nok ikke første sted jeg henvender meg. Klarer å koordinere evt instanser selv, gjør det i jobben min daglig. Har nå lagt en liten slagplan med læreren, vi skal finne en fritidsaktivitet (ev flere) barnet vil prøve og be oftere med barn hjem og på ting vi gjør på fritiden. Ser vi ikke bedring til jul, kontakter vi enten ppt eller bup. Har snakket med psykologen vi hadde på spedbarnsteamet, og vi vil få prioritert time om vi ønsker det. 

Dette løser seg. Jeg var bare veldig langt nede i går.

Anonymkode: ab1fd...7e1