Hva ville dere gjort?😢

[Anonym bruker]

Samboere gjennom 10 år, 2 barn sammen.Vi har hatt mer utfordringer enn «normalt» og vi sliter litt.

Følelsene for han er borte, jeg orker ikke tanken på sex.konstant sliten pga for mye jobb osv.

Jeg er forelsket i en annen, en kompis jeg har hatt siden jeg gikk på ungdomsskolen(er 30 år nå).Følelsene har alltid vært der, men kjenner det er blitt enda sterkere nå.

Jeg vet at ikke alltid gresset er noe grønnere på andre siden, men jeg klarer ikke vanne gresset der jeg er nå.Jeg vil jo ha familien min samlet, men skal jeg «ta til takke» med at vi bare er venner jeg og samboer?

Vi kysser nesten aldri(kan gå en mnd mellom et lite kyss på munnen)sex er nesten ikke eksisterende, jeg har ikke lyst😭Vi er gode venner og krangler ikke, men jeg savner kjæreste følelsene😢

noen gode tips?

Anonymkode: 59d9f...9e3

[Anonym bruker]

Du forutså ikke scenariet før du fikk barn? Trodde du du skulle være nyforelska resten av livet? Ødelegge to barns liv fordi du er FORELSKA i en annen fyr? Tja, hva skal man si...

Anonymkode: e2fed...7c7

[Anonym bruker]

4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Du forutså ikke scenariet før du fikk barn? Trodde du du skulle være nyforelska resten av livet? Ødelegge to barns liv fordi du er FORELSKA i en annen fyr? Tja, hva skal man si...

Anonymkode: e2fed...7c7

Vell...det her har gått over lang tid.År.Jeg vet ikke helt hva samboer selv føler, han sier at han er glad i meg og vil være sammen med meg, men hvorfor viser han det ikke da?Jeg blir så usikker....

Den andre mannen er som sagt en venn gjennom flere år, følelsene er gjensidige.Det er ikke bare en tilfeldig mann jeg er blitt forelsket i.Nyforelska er vell ingen gjennom et helt liv, men liiitt følelser hadde vært greit😏😏

Anonymkode: 59d9f...9e3

[Anonym bruker]

35 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Du forutså ikke scenariet før du fikk barn? Trodde du du skulle være nyforelska resten av livet? Ødelegge to barns liv fordi du er FORELSKA i en annen fyr? Tja, hva skal man si...

Anonymkode: e2fed...7c7

Enig i dette. 

Dere er venner, og fungerer. Dere har valgt å få barn, da krever det ekstra av dere for å få det til å funke. Forelskelse er ikke god nok grun ril å gå fra hverandre i min verden. 

Har opplevd lignende selv. Følelsene utover vennskap var borte. Ingen lidenskap, lyst eller "killing i magen". De aller fleste opplever dette etter krevende småbarnstid og livet generelt. Forhold er ikke super stas hele livet, det går opp og ned og krever arbeid. 

6mnd parterapi, og iherdig egeninnsats fikk oss tilbake som et team igjen. Nå er det dyp kjærlighet og respekt for hverandre på et helt annet plan. 

Verdt å prøve å jobbe med forholdet, både for seg selv men også ikke mi st for barna. 

Anonymkode: abbb5...050

[Anonym bruker]

Om han flammen din gir deg næring og står med åpne armer, vær så snill og dropp det. Bare det ene og aleine er nok til å parkere hele visjonen i restavfallet.

Anonymkode: 1306b...177

[Anonym bruker]

5 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Om han flammen din gir deg næring og står med åpne armer, vær så snill og dropp det. Bare det ene og aleine er nok til å parkere hele visjonen i restavfallet.

Anonymkode: 1306b...177

Hva tenker du da på?Han sier han ikke vil være til hinder for meg og samboer m familien, men samtidig vil han se meg....

Anonymkode: 59d9f...9e3

[Anonym bruker]

Hvis du går nå og satser på han andre, hva tenker du at du skal gjøre når det forholdet har vart en stund og forelskelsen har går over? Gå videre til en ny mann?

Det er aldri en god idé å gå fra en mann for en annen. Skal du gå fra han du har nå, må du gjøre det fordi dere har gjort alt dere kan for at forholdet skal fungere og så bør du være alene en stund før å finne ut om det er han andre eller noen helt andre du skal satse på videre , eller om du skal fortsette å være alene en stund til. 

Anonymkode: 8bdaf...641

[Anonym bruker]

41 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Enig i dette. 

Dere er venner, og fungerer. Dere har valgt å få barn, da krever det ekstra av dere for å få det til å funke. Forelskelse er ikke god nok grun ril å gå fra hverandre i min verden. 

Har opplevd lignende selv. Følelsene utover vennskap var borte. Ingen lidenskap, lyst eller "killing i magen". De aller fleste opplever dette etter krevende småbarnstid og livet generelt. Forhold er ikke super stas hele livet, det går opp og ned og krever arbeid. 

6mnd parterapi, og iherdig egeninnsats fikk oss tilbake som et team igjen. Nå er det dyp kjærlighet og respekt for hverandre på et helt annet plan. 

Verdt å prøve å jobbe med forholdet, både for seg selv men også ikke mi st for barna. 

Anonymkode: abbb5...050

Så godt å høre at det funket for dere💗

Kan jeg spørre hvordan parterapi egentlig fungerer?Hvilke spm kommer opp?Er det «oppgaver» dere må gjøre som par sammen?

Jeg vet ikke om jeg klarer å få han med på det, jeg selv kan tenke meg å prøve.

Anonymkode: 59d9f...9e3

[Twintipp]

Følelser er komplekse. 

Det å leve i et parforhold uten følelser er ikke bare «å ta seg sammen». Det krever gjensidighet for å få det til å fungere! Det er ikke sånn at man er tjent med å leve et miserabelt liv for ungenes skyld. 

Men, man er «forpliktet» til ikke å ta overile beslutninger. Til å finne ut om det er noe håp for en felles fremtid, og om ikke, sørge for et vennskap og smidighet ifht ungene ved et evt brudd. 

Jeg gikk ifra barnefar til min sønn, etter mange år med prøve og fortvile. Skulle gått flere år tidligere. Er i dag gift med min ungdomskjæreste, og har aldri hatt det bedre. Gresset kan definitivt være grønnere på den andre siden, for meg var det en blomstereng! 

Sønnen min sa tidlig at det var mye bedre etter vi foreldrene skilte lag. Barnefar er i dag en av mine aller nærmeste venner, og vi snakkes hver dag. 

Så jo, det kan være verdt det, til det beste, og gå utmerket bra!

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Vell...det her har gått over lang tid.År.Jeg vet ikke helt hva samboer selv føler, han sier at han er glad i meg og vil være sammen med meg, men hvorfor viser han det ikke da?Jeg blir så usikker....

Den andre mannen er som sagt en venn gjennom flere år, følelsene er gjensidige.Det er ikke bare en tilfeldig mann jeg er blitt forelsket i.Nyforelska er vell ingen gjennom et helt liv, men liiitt følelser hadde vært greit😏😏

Anonymkode: 59d9f...9e3

Viser du at du er glad i mannen din? 
 

vi var gjennom noe lignende etter flere tøffe episoder med sylkdom og dødsfall. Vi var så slitne begge to, aldri sex. Kun plikter og så sank vi sammen på sofaen uten egentlig å se hverandre. 
 

vi ble enige om Å gi forholdet et år, ble det ikke bedre ville vi vurdere å flytte fra hverandre. Vi lager en liste. Legge oss mye tidligere begge to. TV-fri kveld to ganger i uken. En brukte vi på å rydde sammen og en til å lage mat og prate sammen. Vi ble bevist på å se hverandre å øynene hver dag, ta på hverandre feks på skulderen, armen osv dersom det passet. Vi avtalte sex kun hver fredag kl 20! Høres kjedelig ut, men det var faktisk greit å ha det planlagt. Etterhvert gledet vi oss til fredag. Det er rart med det, å ha sex fører til mer lyst på sex. Det ble pirrende å måtte vente til fredagen. Etterhvert ble det også mye kos i løpet av uka. Vi ble og enige om at vi måtte trene 3 ganger hver i uken. Jeg går turer, han er to dager på helsestudio og i helga jogger han mens eldste sykler ved siden av. 

 

er forhold må pleies av begge HVER dag. Begge må gi og ta. Ingen er tankelesere, så man må faktisk prate sammen, si hvordan man ønsker å ha det. 
 

Nå senere har vi innført å gå på date hver 14. Dag. Da har vi funnet oss ei jente som kan sitte barnevakt. Vi går på kino, fjelltur, spiser på resturant. En kveld i uka har vi ryddedag. Da går vi sammen om et rom og sorterer, kaster og rydder. Nå har vi snart tatt hele huset og jeg merker at når alt har sin plass så stresser jeg mindre og har mer energi til andre ting.

 

du kan ikke gi opp et forhold uten å ha prøvd å jobbe med det. 

Anonymkode: da451...096

[Anonym bruker]

29 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Så godt å høre at det funket for dere💗

Kan jeg spørre hvordan parterapi egentlig fungerer?Hvilke spm kommer opp?Er det «oppgaver» dere må gjøre som par sammen?

Jeg vet ikke om jeg klarer å få han med på det, jeg selv kan tenke meg å prøve.

Anonymkode: 59d9f...9e3

Jeg tror det blir tilpasset individuelt fra par til par utfra personlighet og utfordringer. Selv har jeg kun min egen erfaring, og hva evt venner har fortalt meg at de har vært igjennom. 

Men fellesnevneren er nok kommunikasjon. Man blir bevisstgjort sitt eget språk og signaler. Vi har jo alle reaksjonsmønstre utfra egne erfaringer i livet, og ved å bli kjent med seg selv (og partneren) så lærer man litt hvor det kommer fra og hva man kan endre eller beholde. Tror det var det som overrasket meg mest, alt jeg lærte om meg selv. Og nå også en forståelse fra hvor min samboer kommer fra, og dermed blir vi mer forståelsesfulle til hverandre. Feks vet jeg nå at min måte å få han til å lytte på, som var å være hard og direkte, fungerte dårlig pga hans frykt for avvisning så da bare lukket han seg og lyttet ikke (dels ubevvist). Så jeg lærte å finne nye måter å snakke på når jeg ville nå frem, og han også måter å lytte på. Dette er et eksempel på kompremiss vi lærte oss. 

Det også at vi har alle forskjellig kjærlighetsspråk, som de kaller det. For han min var det mer fysisk nærhet, og for meg intellektuell eller direkte handling (vis at du lytter), mens fysisk nærhet var for meg klengete og distrahere de når jeg ville snakke. Så jo mer han "klenget" jo mer avvisende og irritert ble jeg, som igjen gjorde at han ble mer klengete fordi han følte seg avvist og følte behov for bekreftelse... Evig runddans det der 😅🤦‍♀️ Nok et eksempel på småting vi lærte oss som bedret hverdagen når vi var det bevist. 

Parterapien ble vårt "fristed", med en 3.person som aldri tok parti men samtidig hjalp oss sette ord på frustrasjoner og annet når vi sto fast. 

Den dag i dag bruker vi verktøyene fra den gangen. Og når det låser seg sørger vi for barnevakt, åpner ei flaske vin og spiller en runde "fuelbox" for å få igang diskusjonene og god stemning ☺️

Vi brukte familievernkontoret. Det var gratis, og terapeutene vi møtte var veldig gode for oss. Husk at man ikke alltid får god kjemi med terapeuten med en gang, og det er lov å prøve å bytte hvis det ikke funker. Se på det som en felles investering. Dette er noe alle egentlig burde unnet seg. 

Masse lykke til ☺️

Anonymkode: abbb5...050

[Anonym bruker]

12 timer siden, Anonym bruker skrev:

Viser du at du er glad i mannen din? 
 

vi var gjennom noe lignende etter flere tøffe episoder med sylkdom og dødsfall. Vi var så slitne begge to, aldri sex. Kun plikter og så sank vi sammen på sofaen uten egentlig å se hverandre. 
 

vi ble enige om Å gi forholdet et år, ble det ikke bedre ville vi vurdere å flytte fra hverandre. Vi lager en liste. Legge oss mye tidligere begge to. TV-fri kveld to ganger i uken. En brukte vi på å rydde sammen og en til å lage mat og prate sammen. Vi ble bevist på å se hverandre å øynene hver dag, ta på hverandre feks på skulderen, armen osv dersom det passet. Vi avtalte sex kun hver fredag kl 20! Høres kjedelig ut, men det var faktisk greit å ha det planlagt. Etterhvert gledet vi oss til fredag. Det er rart med det, å ha sex fører til mer lyst på sex. Det ble pirrende å måtte vente til fredagen. Etterhvert ble det også mye kos i løpet av uka. Vi ble og enige om at vi måtte trene 3 ganger hver i uken. Jeg går turer, han er to dager på helsestudio og i helga jogger han mens eldste sykler ved siden av. 

 

er forhold må pleies av begge HVER dag. Begge må gi og ta. Ingen er tankelesere, så man må faktisk prate sammen, si hvordan man ønsker å ha det. 
 

Nå senere har vi innført å gå på date hver 14. Dag. Da har vi funnet oss ei jente som kan sitte barnevakt. Vi går på kino, fjelltur, spiser på resturant. En kveld i uka har vi ryddedag. Da går vi sammen om et rom og sorterer, kaster og rydder. Nå har vi snart tatt hele huset og jeg merker at når alt har sin plass så stresser jeg mindre og har mer energi til andre ting.

 

du kan ikke gi opp et forhold uten å ha prøvd å jobbe med det. 

Anonymkode: da451...096

Dette var virkelig bra!! Heia dere👏👏👏

Anonymkode: d9d65...97b

[Anonym bruker]

15 timer siden, Anonym bruker skrev:

Du forutså ikke scenariet før du fikk barn? Trodde du du skulle være nyforelska resten av livet? Ødelegge to barns liv fordi du er FORELSKA i en annen fyr? Tja, hva skal man si...

Anonymkode: e2fed...7c7

Vær nå litt realistisk da. Veldig ofte går ikke ting som planlagt! Følelser forsvinner, man vokser i fra hverandre, man ønsker forskjellige ting i livet, man er forskjellige, savnet etter spenning osv. Sånn er det bare. 

Anonymkode: c751c...94c

[Anonym bruker]

20 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg tror det blir tilpasset individuelt fra par til par utfra personlighet og utfordringer. Selv har jeg kun min egen erfaring, og hva evt venner har fortalt meg at de har vært igjennom. 

Men fellesnevneren er nok kommunikasjon. Man blir bevisstgjort sitt eget språk og signaler. Vi har jo alle reaksjonsmønstre utfra egne erfaringer i livet, og ved å bli kjent med seg selv (og partneren) så lærer man litt hvor det kommer fra og hva man kan endre eller beholde. Tror det var det som overrasket meg mest, alt jeg lærte om meg selv. Og nå også en forståelse fra hvor min samboer kommer fra, og dermed blir vi mer forståelsesfulle til hverandre. Feks vet jeg nå at min måte å få han til å lytte på, som var å være hard og direkte, fungerte dårlig pga hans frykt for avvisning så da bare lukket han seg og lyttet ikke (dels ubevvist). Så jeg lærte å finne nye måter å snakke på når jeg ville nå frem, og han også måter å lytte på. Dette er et eksempel på kompremiss vi lærte oss. 

Det også at vi har alle forskjellig kjærlighetsspråk, som de kaller det. For han min var det mer fysisk nærhet, og for meg intellektuell eller direkte handling (vis at du lytter), mens fysisk nærhet var for meg klengete og distrahere de når jeg ville snakke. Så jo mer han "klenget" jo mer avvisende og irritert ble jeg, som igjen gjorde at han ble mer klengete fordi han følte seg avvist og følte behov for bekreftelse... Evig runddans det der 😅🤦‍♀️ Nok et eksempel på småting vi lærte oss som bedret hverdagen når vi var det bevist. 

Parterapien ble vårt "fristed", med en 3.person som aldri tok parti men samtidig hjalp oss sette ord på frustrasjoner og annet når vi sto fast. 

Den dag i dag bruker vi verktøyene fra den gangen. Og når det låser seg sørger vi for barnevakt, åpner ei flaske vin og spiller en runde "fuelbox" for å få igang diskusjonene og god stemning ☺️

Vi brukte familievernkontoret. Det var gratis, og terapeutene vi møtte var veldig gode for oss. Husk at man ikke alltid får god kjemi med terapeuten med en gang, og det er lov å prøve å bytte hvis det ikke funker. Se på det som en felles investering. Dette er noe alle egentlig burde unnet seg. 

Masse lykke til ☺️

Anonymkode: abbb5...050

Helt fantastisk rett og slett!👍🏻Imponert er jeg💗💗Så utrolig bra at dere har klart å holdt det slik😍

Har veldig lyst selv å prøve parterapi, men er redd han ikke vil være med.Har en følelse av at han tror ting går bra sånn egentlig, men jeg føler meg ikke så veldig elsket og sett....

Anonymkode: 59d9f...9e3

[Anonym bruker]

Hvis du går fra mannen din, er ikke problemene løst. De blir verre. Alt det med barna, hus og hjem. Du kommer alltid til å ha kontakt med mannen din pga barna. 

Jeg var ganske lei selv, plutselig dukket en gammel elsker opp. Han tok kontakt  overrøste meg med komplimenter osv. Da jeg så på mannen min etterpå... er jeg glad for at det ble han. Vi trenger bare mere nærhet sammen. 

Tenk på tiden etterpå også. 

Anonymkode: 5e430...0ec