Er det galskap at jeg vil ut?

[Anonym bruker]

Min samboer av nå 5 år begynner å gå meg på nervene. Han jobber skift, og har en del fri på dagtid og helger, jeg har dagjobb med helgefri. Vi betaler like mye, eller jeg betaler en del mer siden jeg eier huset vi bor i fra før vi møttes. (Han vil ikke inn i lånet) Jeg har to barn fra tidligere forhold, han ingen.

Problemet er at han aldri gjør det han sier han skal. Han er også overvektig og livredd fysisk arbeid. Han har to hobbyer, tv-spill og bøker. Så enten sitter han å spiller på datarommet, eller så ligger han på soverommet og leser/sover. Vi spiser middag sammen som jeg handler 100 % av tida og lager 90 % av tida, så går han som regel og legger seg en time eller to etter å ha satt ungene i å rydde kjøkkenet..... Han er under 40, men lever som en 80 år gammel mann. Stønner og akker seg når jeg ber om hjelp til ting. Flink å klage på meg og ungene er han, vi gjør aldri noe bra nok. Selv brukte han 1,5 uke på å pakke ut av kofferten sist han var på jobbreise, så den lå å slengte i gangen utfor soverommet til jeg ba han ta den. Da var jeg masete... Han vasket toalettet på lørdag, men gjemte gulvet da han var for sliten. Det er enda ikke gjort.... sommerdekkene har ligget utfor huset siden jeg *betalte* for å få de byttet, disse bærte jeg selv inn i ytterboden i dag. Han skulle gjør det på torsdag for 4 gang sikkert. Snøfreseren på 80 kg må jeg pent ute å hjelpe til med fordi han synes det er urettferdig at jeg "ikke gjør noe" mens han må frese snø. Må han gjøre noe er han drittsur og finner noe han mener jeg også ma ta meg til så han ikke føler seg urettferdig behandlet. Når jeg jobber og han sitter hjemme er det ikke noe middag som venter, og sjelden gjør han noe husarbeid. Han betaler jo tross alt regninger på lik linje som meg, så det venter han med til jeg er hjemme så jeg får lov å delta. Da sover han til i 10-tiden for så å spille spill til jeg og ungene er hjemme. For så klage til meg at guttungen min på 13 spiller for mye :):):):)

Jeg har lenge fundert på om han rett og slett er lut lat, eller om han har en diagnose av noe slag. Han tåler ikke kritikk selv om den er både videreformidlet på en orntlig måte og velrettet. Da går han ofte til angrep på ungene og at de gjør jo sånn og sånn. Påpeker at han er jo en voksen mann, og kanskje burde ta litt ansvar i hjemmet i stedenfor å la alt falle på meg. Da snakker han som regel ikke til meg på et par dager. Jeg er den som fikser handling, planlegging av meny i uka, matlaging, bilverksteder, gressklipping og hagearbeid, og alt som har med ungene å gjøre fra matpakker til lekser. Husarbeid som fiksing av skapdører, rydding av boder, tette sluker, fagarbeidere som må kontaktes, det faller også på meg da han er livredd for å snakke med folk å dumme seg ut.

kan det være noe psykisk galt med han? Eller er han rett og slett den største latsekken jeg noen gang i hele mitt liv har møtt??

Anonymkode: 5e040...f94

[Anonym bruker]

Du må stille et ultimatum. 

1. Stille opp for familien, være den voksene mannen han skal og ta ansvar. Bidra.

2. Pakke sakene sine og forlate åstedet.

Anonymkode: 90f16...813

[Syngensang]

Det er jo han som skal ut, av ditt hus! Og nei, det er ikkje galskap. 

[Anonym bruker]

Den største galskapen i dette er at du har holdt ut med en slik slask og unnasluntrer i fem år!?!?!!!

Han der hadde jeg ikke orket å gå i parterapi med, og jeg hadde heller ikke orket å gi ham et ultimatum, for han er for umoden til å ønske å endre seg og å endre seg varig. Hvis du da ikke ønsker å ha ham som ditt ekstrabarn og forsøke å oppdra ham.

Kutt ut galskapen og kvitt deg med dødlasten!

Anonymkode: d76d7...6e5

[frk Nilsen]

Her var det mye dødvekt å kvitte seg meg, like greit å gjøre det først som sist. Send han tilbake til sine foreldre med en lapp om at slampen deres ikke er ferdig oppdratt, og de må ta en runde til før han kan slippes ut og leve som en voksen mann.

[Anonym bruker]

ALT er galt med han. Hadde en slik selv, det blir ikke bedre.

Anonymkode: dc0f3...9fa

[Himmel og hav]

Hvorfor tviler du på om du skal kvitte deg med den noen og tredve år gamle fjortisen?

[Anonym bruker]

Dette her har kommet gradvis med årene, han var flink når jeg møtte han. Han klarer å få meg til å føle at det er jeg som maser, og at ting egentlig er min feil. Jeg setter meg ned og tenker på hva jeg skal si til han, men når jeg tar den diskusjonen blir alt vridd og vendt på. Han gjentar ting jeg sier og beskylder meg for det jeg prøver å snakke med han om, han lyver åpenlyst så jeg blir i tvil om det egentlig er jeg som er gal her. Jeg vil ut av dette forholdet, men så er han plutselig så grei og snill. Det er som å leve med ei tikkende bombe, jeg blir helt forvirta og sliten. 

Hi

Anonymkode: 5e040...f94

[Anonym bruker]

Du har ikke 2 barn, du har 3.

Anonymkode: 36aa0...4d2

[Anonym bruker]

10 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Dette her har kommet gradvis med årene, han var flink når jeg møtte han. Han klarer å få meg til å føle at det er jeg som maser, og at ting egentlig er min feil. Jeg setter meg ned og tenker på hva jeg skal si til han, men når jeg tar den diskusjonen blir alt vridd og vendt på. Han gjentar ting jeg sier og beskylder meg for det jeg prøver å snakke med han om, han lyver åpenlyst så jeg blir i tvil om det egentlig er jeg som er gal her. Jeg vil ut av dette forholdet, men så er han plutselig så grei og snill. Det er som å leve med ei tikkende bombe, jeg blir helt forvirta og sliten. 

Hi

Anonymkode: 5e040...f94

Les det du skriver her fire ganger på rad.

Ser du det selv?

Du lever med en som manipulerer og lyver og som psyker deg ned. Det kalles psykisk vold.

Og selvfølgelig er han "plutselig så grei og snill". Det må han jo være innimellom, hvis ikke hadde du jo kastet ham ut for flere år siden! De "snille" periodene er også grov manipulering av deg, for de har en helt konkret mening - han vil forvirre deg, han vil at du skal huske de gode dagene han måtte gi deg for å få deg hektet da dere ble sammen, og han bruker de "snille" periodene for at du skal få håp om at alt vil bli bedre likevel. For uten at du lever i det stadig falske håpet vil han ikke ha kontroll på deg. For kontroll på deg, det har han, og han har allerede manipulert deg og psyket deg ned så mye at du har mistet gangsynet over hva som er normalt og ikke. Du har mistet troen på deg selv. Og det er nettopp det han trenger for å fortsette å kontrollere deg slik at han kan "bo på gutterommet" hos deg og få sex når han vil uten å måtte ta noe ansvar for samlivet.

Anbefaler deg virkelig å lese det du har skrevet her enda flere ganger, og så kontakter du et krisesenter om du fremdeles synes dette er vanskelig, for de har erfaring med å hjelpe kvinner som trenger hjelp til å komme seg ut av slike manipulerende og psykisk voldelige forhold som det du lever i. Husk at det å måtte bo med en slik mann også påvirker ungene dine negativt!

Dette er ikke noe spørsmål - du MÅ ut av dette forholdet. NÅ!

Anonymkode: d76d7...6e5

[Anonym bruker]

Hvorfor er du sammen med han da? 

Anonymkode: d1bad...215

[Anonym bruker]

Du syns dette er en god måte for barna dine å vokse opp på? 

Anonymkode: 946a4...0bd

[SharonNeedles]

Rams opp alle de positive sidene med å ha han som kjæreste, regner med den blir rimelig kort mtp det du skriver i hi. Etter du har gjort det er del vel ikke så mye å gruble over om du skal bli i forholdet eller ikke? Spiller jo ingen rolle dessverre hvordan han var før. Du kan ikke forandre et menneske, kun han kan det og det vil han jo tydeligvis ikke. Ingen her inne kan fortelle deg hva som er riktig for deg heller, men du trenger tydeligvis litt oppbakking om at det er riktig å avslutte forholdet. Det er ikke alle forhold som er ment og vare. Masse lykke til med avgjørelsen. Man lærer mye om seg selv av han sånne som han da.

[Anonym bruker]

Hva i all verden var det som gjorde at du falt for ham???? 😱🤯

Anonymkode: 6ab21...16b

[Anonym bruker]

Sånn var min eks også. 

Jeg flyttet. Skulle jeg gjøre alt alene, så kunne jeg gjøre alt alene uten å i tillegg skulle irritere meg over at han ikke bidro. 

Beste avgjørelsen jeg har tatt. 

Nå bor han på gutterommet hjemme hos mamma og pappa. 

Det skal sies at han viste seg å være deprimert, men jeg hadde forsøkt å få han til lege i 3 år uten at han var villig til å få hjelp. 

Anonymkode: 34196...049

[Anonym bruker]

Oi! Høres ikke ut som noe å samle på. Ville dumpet han. Sikkert lett å si, men er nok best på lang sikt. Hold oss oppdatert! Klem til deg! 🙂

Anonymkode: 3d692...ea3

[Anonym bruker]

Høres ut som et fantastisk fint forebilde for barna.

Anonymkode: c37e0...184

[sug lut]

Ut med dråget. Ikke spekuler i unnskyldende diagnose, han er daukjøtt åkke som.

[Anonym bruker]

Så etter å ha lest alle innleggene her ble jeg ganske forbanna. Fordi det går opp for alvor at slik vil jeg ikke ha det! I går kveld lagde jeg ei gjøremålsliste der alle har oppgaver å gjøre, detaljert dag for dag. Smalt den i pc bordet til han å sa her blir det endringer. Er drittlei av å være morra di, her skal det bli endringer enten du vil eller ikke. Hadde en kjempediskusjon hvor jeg var både det ene og andre, men jeg sa sånn her blir det framover. Du SKAL bidra. Jeg sov i senga, han på sofaen. I mårrest sto han opp med ungene og lagde lunsj med dem, uoppfordret han støvsugde stua og vaska badegulvet, og hjalp jentungen med leksene. Vet ikke om det er midlertidig, men sa til han ikveld etter ungene sovna at jeg syntes han hadde vært veldig flink, og at jeg setter pris på å bli hørt. Han virka fornøyd selv og, så dette er jo et skritt i riktig retning. Får se hvordan det utarter seg framover, men takk for at dere fikk meg til å "tippe over" om man kan kalle det det 

hi

Anonymkode: 5e040...f94

[Anonym bruker]

32 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Så etter å ha lest alle innleggene her ble jeg ganske forbanna. Fordi det går opp for alvor at slik vil jeg ikke ha det! I går kveld lagde jeg ei gjøremålsliste der alle har oppgaver å gjøre, detaljert dag for dag. Smalt den i pc bordet til han å sa her blir det endringer. Er drittlei av å være morra di, her skal det bli endringer enten du vil eller ikke. Hadde en kjempediskusjon hvor jeg var både det ene og andre, men jeg sa sånn her blir det framover. Du SKAL bidra. Jeg sov i senga, han på sofaen. I mårrest sto han opp med ungene og lagde lunsj med dem, uoppfordret han støvsugde stua og vaska badegulvet, og hjalp jentungen med leksene. Vet ikke om det er midlertidig, men sa til han ikveld etter ungene sovna at jeg syntes han hadde vært veldig flink, og at jeg setter pris på å bli hørt. Han virka fornøyd selv og, så dette er jo et skritt i riktig retning. Får se hvordan det utarter seg framover, men takk for at dere fikk meg til å "tippe over" om man kan kalle det det 

hi

Anonymkode: 5e040...f94

Så bra!

Jeg hadde nok ikke orket, det skal jeg innrømme.

Bare pass på nå at dette ikke er en forbigående greie med ham. Følg dette opp. Når det har gått en uke, om han fortsatt gjør ting han skal og er positiv, ta en samtale og snakk om hvordan forholdet må bli fremover hvis dere skal greie å fortsette kjæresteforholdet og holde sammen. Si til ham at det må bli en varig positiv ordning, at han deltar, både praktisk og mentalt og er tilstede, at han også tar ansvar, at det ikke blir noe du må mase om eller bli forbanna for å opprettholde.

Snakk sammen. Og få ham gjerne med i parterapi også, for jeg tror ikke han endrer seg varig over natta.

Men en veldig god start

Om han sklir tilbake til gamle synder, les tråden på nytt Lykke til

Anonymkode: d76d7...6e5

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Så etter å ha lest alle innleggene her ble jeg ganske forbanna. Fordi det går opp for alvor at slik vil jeg ikke ha det! I går kveld lagde jeg ei gjøremålsliste der alle har oppgaver å gjøre, detaljert dag for dag. Smalt den i pc bordet til han å sa her blir det endringer. Er drittlei av å være morra di, her skal det bli endringer enten du vil eller ikke. Hadde en kjempediskusjon hvor jeg var både det ene og andre, men jeg sa sånn her blir det framover. Du SKAL bidra. Jeg sov i senga, han på sofaen. I mårrest sto han opp med ungene og lagde lunsj med dem, uoppfordret han støvsugde stua og vaska badegulvet, og hjalp jentungen med leksene. Vet ikke om det er midlertidig, men sa til han ikveld etter ungene sovna at jeg syntes han hadde vært veldig flink, og at jeg setter pris på å bli hørt. Han virka fornøyd selv og, så dette er jo et skritt i riktig retning. Får se hvordan det utarter seg framover, men takk for at dere fikk meg til å "tippe over" om man kan kalle det det 

hi

Anonymkode: 5e040...f94

Dette var en veldig bra start av han ja, og viser jo at han tar deg på alvor og ønsker å satse på dere. Det bør du møte han på, som du også har gjort. Om det glipper litt av og til eller sklir ut litt over tid må man nesten forvente. Vi er alle bare mennesker og det tar tid å snu dårlige vaner. Om det glipper kan du ta en ny prat med han, men uten å «true». Vær bevisst på at også du viser han at du setter pris på han i hverdagen

Anonymkode: b20da...f17

[Anonym bruker]

Hvordan er sexlivet? 😅

Anonymkode: bedc0...9c2

[Anonym bruker]

9 timer siden, Anonym bruker skrev:

Hvordan er sexlivet? 😅

Anonymkode: bedc0...9c2

Tjukk fyr=slapp tiss.

Anonymkode: c37e0...184