Anonym bruker Skrevet 19. november 2019 #1 Skrevet 19. november 2019 Har to vennegjenger. I den ene er nesten alle i jobb. Helt ok. I den andre, den fra ungdomstiden, er det nesten ingen som jobber. Av 13 er det kun jeg og en til som jobber. Alle de andre er uføre, hjemmeværende, giddaslause og rett og slett late. Og så blir de sure på meg fordi jeg ikke kan noe pga jobb. De kan jo heller aldri bli med på noe som koster penger. De har ikke råd til en jentekveld med vin en gang, så det ender jo alltid opp med at jeg kjøper inn vinen for å få til en slik kveld. Og da blir det selvsagt bare prating om nav og alle de pengene de ikke får, men tydeligvis fortjener. Jeg aner ikke. De følger aldri med på nyheter, får ikke med seg hva som skjer i verden, men de kan alt om alle tåpelige realityserier. Jeg får ikke noe intelligent ut av dem og vi er virkelig ikke på samme sted i livet lenger. Jeg vurderer å bare droppe dem, men de har jo vært venner i over 20 år, så jeg er jo glad i dem på en måte. Og så treffes vi bare en gang annenhver mnd eller noe slikt i snitt. Noen andre som føler at de har vokst fra ungdomsgjengen? Hva gjorde/gjør dere med det? Anonymkode: 9e9af...9b2
Hengebukksvinet Skrevet 19. november 2019 #3 Skrevet 19. november 2019 (endret) Har heldigvis ikke opplevd slike folk som du skisserer her. Alle mine venninner jobber. Alle jobber ikke fullt, men nok til at de ikke kryper inn i sin egen navle. Skjønner at det er vanskelig å kutte noen ut etter veldig mange år, men hvis du inviterer og de ikke har råd eller de inviterer og du ikke kan, så blir det jo ikke noe særlig av det😊 Endret 19. november 2019 av Hengebukksvinet
Anonym bruker Skrevet 19. november 2019 #4 Skrevet 19. november 2019 Hvor bor du...? Anonymkode: df069...ca2
Anonym bruker Skrevet 19. november 2019 #5 Skrevet 19. november 2019 10 minutter siden, Anonym bruker skrev: Hvor bor du...? Anonymkode: df069...ca2 Hvordan er det relevant? Anonymkode: 9e9af...9b2
Anonym bruker Skrevet 19. november 2019 #6 Skrevet 19. november 2019 Jeg blir snart uføretrygdet og har fått ekstremt dårlig råd og har derfor ikke råd til å bli med på ting som koster penger. Min vennegjeng fra barndommen har alltid vært her, de har noe utdannelse, men ikke mye. Ingen av dem har reist særlig, de har vært mest opptatt av sine familier og barn, hatt jobb som noe selvsagt de gjør og gjør så godt de kan, men utover det ikke har særlig engasjement for. Flere av dem har giftet seg med menn som har en god del mer penger enn de selv har eller vil få, så de har hatt det enkelt på mange måter. Ingen av dem er veldig kulturinteressert, ingen av dem leser voldsomt mye. Men jeg dropper dem da ikke av den grunn. Jeg har langt mer utdannelse enn dem, jeg har reist rundt i verden, bodd og jobbet ulike steder, har andre steder venner med langt mer spennende liv, interesser og karrierer. På mange områder har jeg vokst fra dem. Mine barndomsvenner dropper heller ikke meg pga. min livssituajon. Vi er ikke alle like nære, men det er lite som kan måle seg med noen som har kjent deg i snart 40 år. Noen du ikke trenger forklare så mye for, noen som deler historie med deg, noen som har kjent deg før og etter livet ble endret. Og vi har alle ulike kvaliteter som er viktige, vi ser hverandre både på grunn av og til tross for. Selv om vi på noen områder har vokst fra hverandre, så ser vi også nytten av akkurat det - vi får mer å spille på hos hverandre, det blir mer interessant når vi er så forskjellige. Håper du ikke går på en smell i livet, HI, for det tror jeg kan bli ganske ensomt for deg. Anonymkode: fc1a6...463
Anonym bruker Skrevet 19. november 2019 #7 Skrevet 19. november 2019 23 minutes ago, Anonym bruker said: Hvordan er det relevant? Anonymkode: 9e9af...9b2 Blir jo nysgjerrig på hvor dette kan forekomme Anonymkode: df069...ca2
frk Nilsen Skrevet 19. november 2019 #8 Skrevet 19. november 2019 Du må ikke ha venner som ikke gir deg noe, da mener jeg ikke i materielle goder og x antall flasker vin. Det er helt normalt å fase ut venner man har vokst fra, eller som man ikke har noe til felles med. Det må ikke være sånn at fordi man gikk på ungdomskolen sammen så skal man på død og liv beholde vennskapet.
Anonym bruker Skrevet 19. november 2019 #9 Skrevet 19. november 2019 7 minutter siden, Anonym bruker skrev: Blir jo nysgjerrig på hvor dette kan forekomme Anonymkode: df069...ca2 Vi er jo ikke alle fra samme sted selv om vi gikk på videregående sammen Anonymkode: 9e9af...9b2
Anonym bruker Skrevet 19. november 2019 #10 Skrevet 19. november 2019 9 minutter siden, Anonym bruker skrev: Jeg blir snart uføretrygdet og har fått ekstremt dårlig råd og har derfor ikke råd til å bli med på ting som koster penger. Min vennegjeng fra barndommen har alltid vært her, de har noe utdannelse, men ikke mye. Ingen av dem har reist særlig, de har vært mest opptatt av sine familier og barn, hatt jobb som noe selvsagt de gjør og gjør så godt de kan, men utover det ikke har særlig engasjement for. Flere av dem har giftet seg med menn som har en god del mer penger enn de selv har eller vil få, så de har hatt det enkelt på mange måter. Ingen av dem er veldig kulturinteressert, ingen av dem leser voldsomt mye. Men jeg dropper dem da ikke av den grunn. Jeg har langt mer utdannelse enn dem, jeg har reist rundt i verden, bodd og jobbet ulike steder, har andre steder venner med langt mer spennende liv, interesser og karrierer. På mange områder har jeg vokst fra dem. Mine barndomsvenner dropper heller ikke meg pga. min livssituajon. Vi er ikke alle like nære, men det er lite som kan måle seg med noen som har kjent deg i snart 40 år. Noen du ikke trenger forklare så mye for, noen som deler historie med deg, noen som har kjent deg før og etter livet ble endret. Og vi har alle ulike kvaliteter som er viktige, vi ser hverandre både på grunn av og til tross for. Selv om vi på noen områder har vokst fra hverandre, så ser vi også nytten av akkurat det - vi får mer å spille på hos hverandre, det blir mer interessant når vi er så forskjellige. Håper du ikke går på en smell i livet, HI, for det tror jeg kan bli ganske ensomt for deg. Anonymkode: fc1a6...463 Men jeg har ikke noe til felles med de. De gir meg ingen ting. De snakker kun om nav og at de ikle får penger nok derfra og om all elendigheten de opplever hele tiden. Jeg har selv vært syk. Jeg var nær ved å bli ufør selv. Men jeg ble heldigvis frisk nok til å jobbe. De årene jeg ikke kunne jobbe, så snakket jeg da om andre ting enn hvor fælt jeg hadde det. Jeg så på nyheter og fulgte med i verden. Jeg ble ikke innestengt i min egen lille boble og droppet verden utenfor av den grunn. Det er det disse gjør. De lever i en liten boble der de nærmest krangler om hvem som har det verst og hvem som bør vinne paradise hotel og ex on the beach osv. Hjernedøde programmer og lite å snakke om Anonymkode: 9e9af...9b2
Anonym bruker Skrevet 19. november 2019 #11 Skrevet 19. november 2019 10 minutter siden, Anonym bruker skrev: Men jeg har ikke noe til felles med de. De gir meg ingen ting. De snakker kun om nav og at de ikle får penger nok derfra og om all elendigheten de opplever hele tiden. Jeg har selv vært syk. Jeg var nær ved å bli ufør selv. Men jeg ble heldigvis frisk nok til å jobbe. De årene jeg ikke kunne jobbe, så snakket jeg da om andre ting enn hvor fælt jeg hadde det. Jeg så på nyheter og fulgte med i verden. Jeg ble ikke innestengt i min egen lille boble og droppet verden utenfor av den grunn. Det er det disse gjør. De lever i en liten boble der de nærmest krangler om hvem som har det verst og hvem som bør vinne paradise hotel og ex on the beach osv. Hjernedøde programmer og lite å snakke om Anonymkode: 9e9af...9b2 Ok, da blir det litt annerledes. Da er det vel bare å fase dem ut. Du trenger jo ikke gjøre et ordentlig brudd med dem, du kan kanskje heller være opptatt noen ganger dere egentlig skal møtes. De er jo en gjeng, så da er det ikke slik at du svikter på samme måten. Anonymkode: fc1a6...463
Anonym bruker Skrevet 19. november 2019 #12 Skrevet 19. november 2019 Du har 11 venner som ikke jobber?! Det er godt gjort. Anonymkode: 40096...d06
Anonym bruker Skrevet 19. november 2019 #13 Skrevet 19. november 2019 4 minutter siden, Anonym bruker skrev: Du har 11 venner som ikke jobber?! Det er godt gjort. Anonymkode: 40096...d06 Jepp. Noen er ufør, andre gidder ikke og lever heller på mannen og nav. Anonymkode: 9e9af...9b2
Anonym bruker Skrevet 19. november 2019 #14 Skrevet 19. november 2019 7 minutter siden, Anonym bruker skrev: Du har 11 venner som ikke jobber?! Det er godt gjort. Anonymkode: 40096...d06 Høres ut som om det er noe i luften der Anonymkode: 3dc95...b52
Anonym bruker Skrevet 19. november 2019 #15 Skrevet 19. november 2019 1 time siden, Anonym bruker skrev: Jeg blir snart uføretrygdet og har fått ekstremt dårlig råd og har derfor ikke råd til å bli med på ting som koster penger. Min vennegjeng fra barndommen har alltid vært her, de har noe utdannelse, men ikke mye. Ingen av dem har reist særlig, de har vært mest opptatt av sine familier og barn, hatt jobb som noe selvsagt de gjør og gjør så godt de kan, men utover det ikke har særlig engasjement for. Flere av dem har giftet seg med menn som har en god del mer penger enn de selv har eller vil få, så de har hatt det enkelt på mange måter. Ingen av dem er veldig kulturinteressert, ingen av dem leser voldsomt mye. Men jeg dropper dem da ikke av den grunn. Jeg har langt mer utdannelse enn dem, jeg har reist rundt i verden, bodd og jobbet ulike steder, har andre steder venner med langt mer spennende liv, interesser og karrierer. På mange områder har jeg vokst fra dem. Mine barndomsvenner dropper heller ikke meg pga. min livssituajon. Vi er ikke alle like nære, men det er lite som kan måle seg med noen som har kjent deg i snart 40 år. Noen du ikke trenger forklare så mye for, noen som deler historie med deg, noen som har kjent deg før og etter livet ble endret. Og vi har alle ulike kvaliteter som er viktige, vi ser hverandre både på grunn av og til tross for. Selv om vi på noen områder har vokst fra hverandre, så ser vi også nytten av akkurat det - vi får mer å spille på hos hverandre, det blir mer interessant når vi er så forskjellige. Håper du ikke går på en smell i livet, HI, for det tror jeg kan bli ganske ensomt for deg. Anonymkode: fc1a6...463 Herregud. Livet er for kort til å dele tida si med kjedelige mennesker. Anonymkode: cfb4a...988
Anonym bruker Skrevet 19. november 2019 #16 Skrevet 19. november 2019 52 minutter siden, Anonym bruker skrev: Men jeg har ikke noe til felles med de. De gir meg ingen ting. De snakker kun om nav og at de ikle får penger nok derfra og om all elendigheten de opplever hele tiden. Jeg har selv vært syk. Jeg var nær ved å bli ufør selv. Men jeg ble heldigvis frisk nok til å jobbe. De årene jeg ikke kunne jobbe, så snakket jeg da om andre ting enn hvor fælt jeg hadde det. Jeg så på nyheter og fulgte med i verden. Jeg ble ikke innestengt i min egen lille boble og droppet verden utenfor av den grunn. Det er det disse gjør. De lever i en liten boble der de nærmest krangler om hvem som har det verst og hvem som bør vinne paradise hotel og ex on the beach osv. Hjernedøde programmer og lite å snakke om Anonymkode: 9e9af...9b2 Om de jobber eller ikke er irrelevant. Problemet er jo at dere har null til felles. Hadde ikke giddet. Anonymkode: cfb4a...988
Anonym bruker Skrevet 19. november 2019 #17 Skrevet 19. november 2019 Venner som ikke har noe å by på (og da tenker jeg ikke på penger ol), kan man fint fase ut. Nav-sutring og ex on the beach har jeg tilnærmet null toleranse for. Anonymkode: a4b75...21d
Anonym bruker Skrevet 19. november 2019 #18 Skrevet 19. november 2019 Jobb eller ikke, diskusjoner om ex on the beach og sutring over livet gidder jeg ikke i lengden. De vennene dropper jeg. Anonymkode: 66564...7c0
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå