Mine barn liker ikke tanten sin.....

[Anonym bruker]

Jeg har barn på 16 og 18 år. De er ikke særlig fan av tanten sin, og egentlig med god grunn. Hun har aldri brydd seg, spør aldri om hvordan det går med dem. Har de vært på tur, gidder hun ikke engang å spørre hvordan turen har vært, selv om vi sier at ***** nettopp kom hjem fra London for eksempel. Hun er rett og slett ikke interessert i det hele tatt. Det er veldig merkbart. Hun er veldig humørsyk og kan ofte være ufin og spydig. Jeg har faktisk også et problem med å være sammen med henne. 

Det som nå er litt vanskelig, er at barna mine ikke har lyst til å være med i bursdagsselskaper til ungene der lengre. Aldersforskjellen er veldig stor, for barna der er små, så de kjeder seg jo. De har noen ganger vært med, men det blir mindre og mindre. Ofte har de andre planer, men noen ganger har spesielt den minste hos oss så liten lyst til å være med, at hun nærmest finner på å spille syk. Derfor tvinger vi dem ikke med, for det kan bare bli ubehagelig i selskapet, da det blir så tydelig at hun ikke vil være der. Så vi har bare sagt at det ikke passet for ungene våre. 

Tanten er så irritert for dette. Jeg har så lyst til å si hvorfor, men vet godt at helvetet bryter løs da. Hun ser nok ikke situasjonen slik selv. Så derfor har vi valgt å bare gjøre det på denne måten. Men hadde dere sagt noe her? For jeg tenker at hun godt kunne hatt nytte av å vite hvordan oppførselen hennes blir oppfattet. 

 

Anonymkode: c2ce6...a49

[Anonym bruker]

Et enkelt "sånn er det bare" holder nok lenge, altså. Jeg hadde ikke giddet å ta kampen. 

Anonymkode: 18031...87a

[Gjest Antarctica]

«Du har vært spydig og uinteressert i dem i 16 år, så hvorfor skal de bry seg om deg?»

Hadde vært fristet...

[Anonym bruker]

Det har vært litt her også, men her har tanten bedret seg siste året etter en alvorsprat fra sin egen mor. 

Kjenner til en tante av min mann også som er litt samme ulla. Nå er jo dette en voksen dame innen vi ble kjent, men om hun har vært like bitter på livet og spydig i hans oppvekst som det jeg opplever henne nå så syntes jeg synd på de. 

Slik vi har gjort det i vår familie er at vi bare har puttet det i "sånn er det bare" potten. Og bursdager etc har alle deltatt i. Det som er fint med bursdager er at der er det ofte fler, og man må ikke nødvendigvis snakke så mye med spydige gamle tanter. De kan få sitte i sin egen furtekrok, mens vi andre har det trivelig med hverandre. 

Ungene dine er jo så store nå at de velger endel selv, men jeg tror jeg ville forsøkt å overtale de til å bli med. Så får man møtt andre i familien, det er viktig for relasjonene på sikt. Bursdager er det ikke så mange av i året (ofte bare en på hver), og da er flere tilstede.. En til en besøk derimot, det kan jeg godt forstå at man vil slippe. Og med rette hvis det er et menneske som ikke behandle en bra. 

Anonymkode: 8f042...73c

[Anonym bruker]

Hvorfor skal nesten voksne barn tvinges med i barnebursdag til fettere og kusiner? Selv hadde jeg ingen interesse av det da jeg var på den alderen. De er i en mellomfase der de er for gamle til å leke og herje. Men, for ung til at voksendiskusjonene er interessante. I tillegg er det ofte forventet at de skal være barnepiker for de minste. 
 

Nei, la de styre dette selv...

Anonymkode: e7ac4...2cb

[Twintipp]

Beundrer deg for å klare og ikke si noe. Hadde sagt det for lengst! 

«De gjengjelder vel bare det engasjementet nå som du har utvist» ., hadde sagt det rett ut!

[Anonym bruker]

Jeg har vært fristet til å si noe et par ganger. Og jeg har diskutert saker og ting tidligere med henne. Ikke om barna mine, men om ting jeg har tatt der og da når hun har vært ufin. Hun er en slik person som ikke ser seg selv sånn. Det blir ikke noe bedre, hun blir bare sur. Jeg burde ha tatt et lite oppgjør med henne en gang hun og mannen var barnevakter, for det ble en usedvanlig ukoselig opplevelse for barna mine. Men det fikk jeg ikke vite før i etterkant av ungene, for de kviet seg for å si noe. Vi var delvis skyld i det, for vi kom en time over tiden vi hadde avtalt for å hente barna. Vi unnskyldte oss for blemmen og la oss flate, vi kunne se at de var ordentlig sure. Ungene våre var flaue og sinte på oss, for tante og onkel var så irriterte fordi de skulle på jobb dagen etter. Ungene våre var store nok til å få med seg alt de sa, og vår eldste hadde foreslått at de bare kunne gå hjem så kunne tante og onkel gå og legge seg. De hadde måtte unnskylde seg for å være til bry. De var nesten aldri barnevakter heller, så det var skikkelig uheldig at det skulle bli sånn. 

Det er mange år siden nå, men jeg angrer på at jeg ikke tok dette opp med henne i etterkant. 

Anonymkode: c2ce6...a49

[Anonym bruker]

Litt dumt å straffe kusiner/fettere for hva moren deres gjør. Jeg har bedt de bli med for barnas skyld.

Anonymkode: 7a8e6...aa3

[Anonym bruker]

Siden vi er på DIB, kjører jeg på med en aspergerdiagnose, og vipps, der har du svaret.

Anonymkode: 804ce...307

[Anonym bruker]

18 timer siden, Anonym bruker skrev:

Siden vi er på DIB, kjører jeg på med en aspergerdiagnose, og vipps, der har du svaret.

Anonymkode: 804ce...307

Ja ha ha ha, det kan faktisk godt være 😄 

Anonymkode: c2ce6...a49

[Anonym bruker]

Hadde latt de slippe. Hadde det vært en koselig tante som hadde stilt opp og vært grei med de i barndommen, hadde de måtte være med, men hadde ikke giddi å ta meg bryet med å tilfredsstille henne. Hadde forklart det slik til barna også. Veit ikke om jeg hadde giddi å gå selv hver gang heller faktisk

Anonymkode: 90299...947

[Anonym bruker]

Har hun kommet i bursdager til dine barn så synes jeg dere skal gjengjelde.

Anonymkode: 8d9e0...c93

[Anonym bruker]

Men det er vel ikke tanten som har bursdag, det er fetterne og kusinene? Er det ikke besteforeldre og andre der som dine ungdommer kan snakke med?

Jeg tenker at du bør si til dine barn at man må prøve å prioritere familieselskap for bursdagsbarna sin skyld, men heller la de gå tidlig og la de slippe av og til når de har andre planer.

Finne en middelvei rett og slett.

Anonymkode: 8e4d1...3b4

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Men det er vel ikke tanten som har bursdag, det er fetterne og kusinene? Er det ikke besteforeldre og andre der som dine ungdommer kan snakke med?

Jeg tenker at du bør si til dine barn at man må prøve å prioritere familieselskap for bursdagsbarna sin skyld, men heller la de gå tidlig og la de slippe av og til når de har andre planer.

Finne en middelvei rett og slett.

Anonymkode: 8e4d1...3b4

De har vært med av og til. Og noen ganger har kun en av dem vært med, dersom den andre har hatt planer. Så de har jo vært med. Nå er fetterne så små at de ikke har mange så mange bursdagene ennå. Men så lenge ungene mine har hatt andre planer, så har jeg heller ikke tvunget dem med. 

Anonymkode: c2ce6...a49

[Anonym bruker]

4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Har hun kommet i bursdager til dine barn så synes jeg dere skal gjengjelde.

Anonymkode: 8d9e0...c93

Hun har vært med i bursdagene ja, og jeg og mannen er jo i bursdagene til deres barn så vi gjengjelder jo. 

Anonymkode: c2ce6...a49

[Anonym bruker]

Syns barna skal få slippe. Så lenge du og mannen kommer er det jo noen fra familien som stiller. Jeg kan ikke huske at jeg måtte bli med i bursdagsselskaper når jeg var på den alderen. 

Anonymkode: 4c7f8...ef7