Jump to content
Anonym bruker

Sterk savn hos barnet i fosterhjem, redusere samvær?

Recommended Posts

Anonym bruker

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Har vært på samvær med barnet mitt og ser at h*n blir skikkelig traumatisert når vi skal gå igjen. Det er så hjerteskjærende. Barnet gråter, trygler om å få være med hjem osv. Men det kan h*n jo ikke. Prøver å trøste så godt vi kan, men det er også vanskelig for oss. Vi skal ikke vise så mye følelser. Så dette er vanskelig. Vi vet ikke om/når barnet kan flytte hjem. Jeg vil det beste for barnet mitt. Derfor har jeg nå tenkt å be om mindre samvær slik at h*n skal få ro. Dette er veldig vondt, men jeg aner ikke hva annet jeg kan gjøre. Er redd for at dersom jeg ber for mindre samvær så taller det negativt med tanke på tilbakeføring. Jeg er helt knust av å se barnet mitt slik etter hver gang vi skal si hadet. 

Anonymkode: dbbb2...af8

Share this post


Link to post
Share on other sites

Fortsetter under...

Anonym bruker

Nå kan jeg ingenting om det, men hadde det vært mulig å hatt sjeldnere samvær, og lengre avgangen?
På dem måten vi dere være like mye sammen, og hn vil få mer ro

Anonymkode: 04f9d...136

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker

Så bra at du klarer å sette barnets behov foran dine egne her! 

Jeg tror jeg hadde begynt med å snakke med saksbehandler om hvordan du opplever dette, spørre hvordan bv opplever samværet (hvis de er tilstede), og spørre om tips til hvordan du kan gjøre situasjonen lettere for barnet. Hvis dere ikke klarer å lette situasjonen på annen måte, kan mindre samvær være en mulighet, men jeg ville undersøkt andre muligheter først. 

Anonymkode: 5bb53...516

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker

Hvor gammel er barnet, og hvor lenge er det siden barnet bodde hos deg?

Anonymkode: 85f02...7f5

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker

Jeg tror du skal spørre noen som kan noe reelt om dette. Ikke oss herinne.

Men jeg tror (uten å ha praktisk erfaring med akkurat det) at om du kontakter bv og forklarer hvordan barnet reagerer og spørr om råd for hva du kan gjøre for å hjelpe barnet ditt, så kan det umulig telle negativt med tanke på tilbakeføring.

Sender en klem. Høres ut som en grusomt vanskelig situasjon å stå i.

Anonymkode: c1900...797

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker
3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hvor gammel er barnet, og hvor lenge er det siden barnet bodde hos deg?

Anonymkode: 85f02...7f5

Barnet er 4 år.

Noe mer vil jeg ikke skrive om i tilfelle jeg blir gjenkjent. Beklager.

 

Anonymkode: dbbb2...af8

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

Anonym bruker
3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg tror du skal spørre noen som kan noe reelt om dette. Ikke oss herinne.

Men jeg tror (uten å ha praktisk erfaring med akkurat det) at om du kontakter bv og forklarer hvordan barnet reagerer og spørr om råd for hva du kan gjøre for å hjelpe barnet ditt, så kan det umulig telle negativt med tanke på tilbakeføring.

Sender en klem. Høres ut som en grusomt vanskelig situasjon å stå i.

Anonymkode: c1900...797

Jeg spurte for å lufte tankene og høre andre meninger og innspill om dette her, selv om det er sikkert ikke så mange her inne som har erfaring med dette. 

Anonymkode: dbbb2...af8

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker

Jeg har ingen råd, men vil bare sende deg en god, varm klem❤️

Anonymkode: f5c67...0b5

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker

Jeg Tenker at hvis det er en stor sjanse for at barnet skal hjem igjen så ville jeg nok snakket med barnevernet om hva du bør gjøre. Har barnet vært i fosterhjem lenge og mest sannsynlig blir boende dere, ville jeg som du tenker satt barnets behov for ro først. Har du hørt med fosterforeldrene hvor lenge barnet sliter etter samvær? 

Kudos til deg som setter barnets behov foran dine egne. Sender deg en klem❤

Anonymkode: 42163...2a1

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker

Jeg ville spurt saksbehandler om råd. Hvordan de opplever samværet og hvordan barnet har det i ettertid av samvær. Vær ærlig å si at dette ikke er for å ikke se barnet, for du vil mer enn gjerne ha barnet hjemme. Men du er redd dette er vondt verre. 

Hør hva de sier før du forteller hva du føler og mener. 

Uff. Dette må være så ufattelig vanskelig. Bare det å være under bv er stress nok mentalt. 

Masse lykke til, håper det ordner seg for det beste for alle.

Anonymkode: 154c7...966

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker

Vi vil at barnet skal flytte hjem, fordi vi ser at barnet savner oss og er såpass knyttet til oss at vi mener det ville vært best for barnet å bo hjemme. Jeg har sagt meg villig til å gjøre alt som står i min makt for at barnet skal få flytte hjem, men det er ikke lett. De står på sitt og vi må bare godta det. Som sagt, depresjonen blir ikke bedre av at barnet mitt er vekke fra oss. Da blir det bare verre. Men det er akkurat som om de ikke forstår hvordan det føles. Det hjelper ikke akkurat å si at jeg er så lei meg, kan jeg få barnet mitt hjem igjen liksom. Helsestasjon og bhg mener barnet fungerte bedre da det bodde hos oss. Da kan vi ikke være så forferdelige foreldre? Barnet sliter nå. Og det fordi h*n savner oss. 

Anonymkode: dbbb2...af8

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker

Som en som kjenner litt til behandlingen av barnevernssaker i rettssystemet, må jeg være så ærlig å si at å redusere samvær også innebærer å redusere sjansen for at barnet vil bli tilbakeført til dere. Så hvis du ærlig mener at det beste for barnet vil være å bli tilbakeført, ville jeg nok tenkt meg godt om.

Anonymkode: a6c57...46e

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker

Jeg skjønner ingenting av dette jeg, et barn som har det vondt ville ikke grått og ville ikke dratt dit det ble mishandlet. 

HVA har dere gjort mot barnet som er så fælt? Skjønner et ikke i det hele tatt. Og kan dere ikke da bare ta dere sammen og oppføre dere pent og gi god omsorg?

Anonymkode: 7be1d...2b0

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

Anonym bruker
Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Jeg skjønner ingenting av dette jeg, et barn som har det vondt ville ikke grått og ville ikke dratt dit det ble mishandlet. 

HVA har dere gjort mot barnet som er så fælt? Skjønner et ikke i det hele tatt. Og kan dere ikke da bare ta dere sammen og oppføre dere pent og gi god omsorg?

Anonymkode: 7be1d...2b0

Et barn kan tilgi foreldrene det meste og de kan savne foreldrene selv om de på mange måter ikke hadde det bra nok hjemme. 

Dette skjønner du sikkert om du tenker deg litt om?

Anonymkode: 16e4f...3b8

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker
1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Jeg skjønner ingenting av dette jeg, et barn som har det vondt ville ikke grått og ville ikke dratt dit det ble mishandlet. 

HVA har dere gjort mot barnet som er så fælt? Skjønner et ikke i det hele tatt. Og kan dere ikke da bare ta dere sammen og oppføre dere pent og gi god omsorg?

Anonymkode: 7be1d...2b0

Min depresjon var hovedårsaken. At depresjonen min gjorde meg «uegnet» som mor. Fæle mennesker er vi ikke. Men det er ikke alltid det er det som er årsaken til at barna mister foreldrene?

Anonymkode: dbbb2...af8

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker
4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg skjønner ingenting av dette jeg, et barn som har det vondt ville ikke grått og ville ikke dratt dit det ble mishandlet. 

HVA har dere gjort mot barnet som er så fælt? Skjønner et ikke i det hele tatt. Og kan dere ikke da bare ta dere sammen og oppføre dere pent og gi god omsorg?

Anonymkode: 7be1d...2b0

For en helt idiotisk kommentar.

Når aner jeg ikke hvorfor HI mistet barnet sitt, men jeg kan fortelle deg at barn er ekstremt lojale. Selv vokste jeg opp i ett hjem end både alkoholmisbruk og vold. Og hadde noen tatt med vekk fra mamma i en alder av 4 år, hadde jeg hengt meg fast i beina hennes. Det var ikke før jeg var 14 år jeg innså at det var best å flytte. Flyttet da til å stefaren min, og etter 4-5 mnd ble savnet for stort og jeg flyttet tilbake til mamma. Kjærligheten/båndet/lojaliteten er så stor at man som barn ofte ikke ser alvoret og de langsiktige konsekvensene. 

Det er en grunn til at barn er ble flyttet. Mistanke eller reelle handlinger. Men uansett så virker HI som ett oppegående menneske som i allefall nå Tenker på barnets beste. 

Og om barnets beste er å bo hos mor eller i fosterhjem, er ikke opp til oss å spekulere i.

 

Anonymkode: 77b8b...740

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker
10 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Et barn kan tilgi foreldrene det meste og de kan savne foreldrene selv om de på mange måter ikke hadde det bra nok hjemme. 

Dette skjønner du sikkert om du tenker deg litt om?

Anonymkode: 16e4f...3b8

Men hvem er vi til å bestemme om barnet har det bra eller ikke, da? Én ting er åpenbare saker som fedre som slår ungene sine. Men depresjon liksom? 

Hvor langt gikk det; fikk ikke barnet mat? Eller var mamma litt sliten bare?

Anonymkode: 7be1d...2b0

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker
11 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Min depresjon var hovedårsaken. At depresjonen min gjorde meg «uegnet» som mor. Fæle mennesker er vi ikke. Men det er ikke alltid det er det som er årsaken til at barna mister foreldrene?

Anonymkode: dbbb2...af8

Hvorfor var du uegnet, lot du ungen gå for lut og kaldt vann, da? Jeg vet om flere med dyp depresjon som likevel setter barna aller først og ofrer seg selv hele veien.

Anonymkode: 7be1d...2b0

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker
5 minutter siden, Anonym bruker skrev:

For en helt idiotisk kommentar.

Når aner jeg ikke hvorfor HI mistet barnet sitt, men jeg kan fortelle deg at barn er ekstremt lojale. Selv vokste jeg opp i ett hjem end både alkoholmisbruk og vold. Og hadde noen tatt med vekk fra mamma i en alder av 4 år, hadde jeg hengt meg fast i beina hennes. Det var ikke før jeg var 14 år jeg innså at det var best å flytte. Flyttet da til å stefaren min, og etter 4-5 mnd ble savnet for stort og jeg flyttet tilbake til mamma. Kjærligheten/båndet/lojaliteten er så stor at man som barn ofte ikke ser alvoret og de langsiktige konsekvensene. 

Det er en grunn til at barn er ble flyttet. Mistanke eller reelle handlinger. Men uansett så virker HI som ett oppegående menneske som i allefall nå Tenker på barnets beste. 

Og om barnets beste er å bo hos mor eller i fosterhjem, er ikke opp til oss å spekulere i.

 

Anonymkode: 77b8b...740

Tja... Noen ganger tar de faktisk feil også. Barnevernet tok jo fra en kristen familie barnet på det enkle grunnlag at familien var kristen. Det ble omgjort etter reaksjoner fra utlandet. 

Men "depresjon" liksom, det er jo så mangt, om man lar være å gi barna mat og aldri bader dem, ignorerer dem, driver med omsorgssvikt er det jo alvorlig. Men det høres ikke sånn ut på hi.

Anonymkode: 7be1d...2b0

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker
4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Tja... Noen ganger tar de faktisk feil også. Barnevernet tok jo fra en kristen familie barnet på det enkle grunnlag at familien var kristen. Det ble omgjort etter reaksjoner fra utlandet. 

Men "depresjon" liksom, det er jo så mangt, om man lar være å gi barna mat og aldri bader dem, ignorerer dem, driver med omsorgssvikt er det jo alvorlig. Men det høres ikke sånn ut på hi.

Anonymkode: 7be1d...2b0

Du er helt på jordet. Selvfølgelig blir ikke et barn tatt fra hjemmet fordi familien er kristne. Det er også sånn at det er fylkesnemnda, ikke barnevernet som har hjemmel til å ta et barn ut av hjemmet. Sist, men ikke minst, hvis du ikke evner å se at det finnes andre former for omsorgssvikt enn slag, ikke gi mat og ikke bade barnet, har du meget begrenset kunnskap om barns utvikling og barns omsorgsbehov. 

Anonymkode: 20aa5...823

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker
4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Du er helt på jordet. Selvfølgelig blir ikke et barn tatt fra hjemmet fordi familien er kristne. Det er også sånn at det er fylkesnemnda, ikke barnevernet som har hjemmel til å ta et barn ut av hjemmet. Sist, men ikke minst, hvis du ikke evner å se at det finnes andre former for omsorgssvikt enn slag, ikke gi mat og ikke bade barnet, har du meget begrenset kunnskap om barns utvikling og barns omsorgsbehov. 

Anonymkode: 20aa5...823

Hva mener du er omsorgssvikt da? Slik at de må ta fra deg barnet ditt, og de har det bedre hos fremmede, i et fosterhjem? 

Anonymkode: 7be1d...2b0

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker
20 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Men hvem er vi til å bestemme om barnet har det bra eller ikke, da? Én ting er åpenbare saker som fedre som slår ungene sine. Men depresjon liksom? 

Hvor langt gikk det; fikk ikke barnet mat? Eller var mamma litt sliten bare?

Anonymkode: 7be1d...2b0

Heldigvis er det ikke vi som skal bestemme dette. 

Det er det godt utdannet og rutinerte folk i barnevernet og jurister i tingretten som har avgjort. 

Man fjerner ikke barn fordi mamma er litt sliten, er du helt blåst?

Anonymkode: 16e4f...3b8

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest Eksisterendemedlem

Hvilken omsorgssvikt kan det være uten at det er vold, overgrep eller rus? Eller total ignorering av barnet, ikke se barnas behov og sånne ting. Finnes det andre typer omsorgssvikt som blir avdekket i nyere tid? Før var det bare de «gode gamle» årsakene til at barna havnet i fosterhjem...

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker
15 minutter siden, Eksisterendemedlem skrev:

Hvilken omsorgssvikt kan det være uten at det er vold, overgrep eller rus? Eller total ignorering av barnet, ikke se barnas behov og sånne ting. Finnes det andre typer omsorgssvikt som blir avdekket i nyere tid? Før var det bare de «gode gamle» årsakene til at barna havnet i fosterhjem...

Er det jeg lurer på og, men ingen greier å svare. Det eneste de gjør er å komme med personangrep.

Veldig voksent.

Anonymkode: 7be1d...2b0

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker
20 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Heldigvis er det ikke vi som skal bestemme dette. 

Det er det godt utdannet og rutinerte folk i barnevernet og jurister i tingretten som har avgjort. 

Man fjerner ikke barn fordi mamma er litt sliten, er du helt blåst?

Anonymkode: 16e4f...3b8

Heldigvis ikke du, er helt enig i det.

Anonymkode: 7be1d...2b0

Share this post


Link to post
Share on other sites

Create an account or sign in to comment

You need to be a member in order to leave a comment

Create an account

Sign up for a new account in our community. It's easy!

Register a new account

Sign in

Already have an account? Sign in here.

Sign In Now

Artikler fra forsiden

×
×
  • Create New...