Blir fysisk uvel

[Anonym bruker]

Av å ta avgjørelser som betyr noe for andre enn meg selv. Og har nettopp fått meg ny jobb der dette er en del av jobben. Visste naturlig vis ikke at jeg ville reagere slik. Flere som har hatt det slik, og som har kommet over det? 

Anonymkode: 4336d...03a

[Anonym bruker]

Har du aldri tidligere tatt avgjørelser av betydning for andre?

Anonymkode: 1fc5b...2e9

[Anonym bruker]

Jeg regner med at du har et regelverk å forholde deg til i disse avgjørelsene? I så fall er det bare å trene seg på at det er regelverket som styrer avgjørelsene, ikke deg personlig. 

Anonymkode: b44e7...d59

[Anonym bruker]

4 timer siden, Anonym bruker skrev:

Har du aldri tidligere tatt avgjørelser av betydning for andre?

Anonymkode: 1fc5b...2e9

Jo, til en viss grad, men ikke på denne måten. 

Anonymkode: 4336d...03a

[Anonym bruker]

4 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg regner med at du har et regelverk å forholde deg til i disse avgjørelsene? I så fall er det bare å trene seg på at det er regelverket som styrer avgjørelsene, ikke deg personlig. 

Anonymkode: b44e7...d59

Ja, i de fleste tilfellene har jeg det, men det er jo alltid tvilstilfeller. Jeg har heller ikke fått reglene "under huden" enda. Det blir sikkert bedre når jeg har mer erfaring. 

Anonymkode: 4336d...03a

[Anonym bruker]

Jeg driver nå med offentlig anskaffelser for flere hundre tusen på mitt eget budsjett og jeg er dritredd. Redd for å rote til budsjett og anskaffelser og alt mulig rart. 

Anonymkode: b46d3...738

[Anonym bruker]

I f.eks. helsefag er det veldig vanlig at man bruker minst et år på å greie å stole på at det man gjør er godt nok (selv når man vet man gjør ting riktig og bra nok). Det går vel på noe av det samme som du føler nå, tenker jeg.

Det tar tid, du må jobbe med deg selv, stole på at det du gjør er det beste du kan gjøre og så greie å legge det fra deg på jobb slik at du ikke tar med jobben mentalt hjem og du blir gående og gruble, for da sliter du deg ut. Det blir en slags treningssak, du blir sikrere etterhvert som du også blir tryggere på de lover og regler og rutiner du har å forholde deg til i tillegg til det teoretiske og den erfaringen du har og får får satt seg.

Anonymkode: 9ce0b...838

[Anonym bruker]

31 minutter siden, Anonym bruker skrev:

I f.eks. helsefag er det veldig vanlig at man bruker minst et år på å greie å stole på at det man gjør er godt nok (selv når man vet man gjør ting riktig og bra nok). Det går vel på noe av det samme som du føler nå, tenker jeg.

Det tar tid, du må jobbe med deg selv, stole på at det du gjør er det beste du kan gjøre og så greie å legge det fra deg på jobb slik at du ikke tar med jobben mentalt hjem og du blir gående og gruble, for da sliter du deg ut. Det blir en slags treningssak, du blir sikrere etterhvert som du også blir tryggere på de lover og regler og rutiner du har å forholde deg til i tillegg til det teoretiske og den erfaringen du har og får får satt seg.

Anonymkode: 9ce0b...838

Takk, det var godt å lese😊. Man vil jo gjerne kunne alt og vere trygg med en gang. Men det er jo selvfølgelig helt ureasitisk. 

Anonymkode: 4336d...03a

[Anonym bruker]

16 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Takk, det var godt å lese😊. Man vil jo gjerne kunne alt og vere trygg med en gang. Men det er jo selvfølgelig helt ureasitisk. 

Anonymkode: 4336d...03a

Når det kommer til helsefag så tenker man gjerne når man begynner å studere at når man er ferdig med studiene så er man "ferdig" og skal være trygg. Men som våre lærer sa da vi gikk siste året - nei, utdanningen er bare grunnlaget for at det er forsvarlig å sende dere ut i jobb, det er i jobb den virkelige og varige læringen begynner. Vi følte oss nok et øyeblikk både litt snytt og sjokkert, men har jo innsett at de hadde rett

 

Anonymkode: 9ce0b...838