Seksuelle overgrep....

[Anonym bruker]

Jeg klarer ikke å begripe det. Finnes det virkelig «mange» slike monstre?

Jeg har en stor og nær vennekrets, vi er åpne med hverandre, og ingen har noengang nevnt noe om dette. Er det så vanlig som det blir fremstilt i media? Vi har flere i vår omgangskrets som dessverre har opplevd vold og rus, og det har jeg sett mye til.

Jeg klarer bare ikke å forstå, hvem gjør noe slikt💔 

Anonymkode: 6fe3c...3e0

[Anonym bruker]

Det er mange som aldri forteller det til noen, der i blant meg selv.

Anonymkode: 273dc...bba

[Anonym bruker]

Min kusine ble utsatt for seksuelle overgrep av sin far, min onkel. Jeg omtaler han ikke som en onkel da jeg har kuttet han ut av familien.

 

en kollega gjennom mange år fortalte nylig at hennes far antastet henne i puberteten. Utad var han overhyggelig, i husets fire vegger en stor terrorist.

 

Anonymkode: 9ef66...187

[Anonym bruker]

Jeg har aldri fortalt noen om hva jeg ble utsatt for som barn. 

Anonymkode: 5d394...7d6

[Anonym bruker]

4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det er mange som aldri forteller det til noen, der i blant meg selv.

Anonymkode: 273dc...bba

Det forstår jeg.. Det er ikke din skyld, og jeg er lei meg for å høre at du ble utsatt for dette. 

Klem❤️

Anonymkode: 6fe3c...3e0

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg har aldri fortalt noen om hva jeg ble utsatt for som barn. 

Anonymkode: 5d394...7d6

Så leit å høre❤️ Det er kanskje veldig vondt og veldig privat å snakke om. 

Jeg håper bare at noen av mine nærmeste ville fortalt meg om de ønsket å prate om det, så jeg kunne ha hjulpet de❤️

Anonymkode: 6fe3c...3e0

[Anonym bruker]

14 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Så leit å høre❤️ Det er kanskje veldig vondt og veldig privat å snakke om. 

Jeg håper bare at noen av mine nærmeste ville fortalt meg om de ønsket å prate om det, så jeg kunne ha hjulpet de❤️

Anonymkode: 6fe3c...3e0

Har aldri sett poenget med å fortelle det. Har ikke sett hva det skulle være godt for. Jeg levde et rimelig utsvevende liv i ungdomsårene og tidlig 20-årene, nye menn støtt og stadig. Hadde vel et behov for å ta tilbake kontrollen av min egen kropp. Men det gikk over, og nå er det ikke noe jeg tenker spesielt over😊 Men vi reagerer ulikt, og jeg hadde selvsagt ønsket at jeg fikk vite det hvis noen av mine nærmeste slet med noe slikt. 

Anonymkode: 5d394...7d6

[Anonym bruker]

Den første feilen er å kalle de monstre. Det er fedre, mødre, søsken, onkler, tanter, besteforeldre, trenere, lærere etc som kan være overgripere. Vanlige folk som kan være verdens hyggeligste folk utad. Går man rundt og tenker de er grusomme monstre er det vanskeligere å oppdage når slike ting skjer. De er overalt, og ofte de man minst mistenker. 

Anonymkode: a78b4...9ef

[Anonym bruker]

Statistisk skal vi ha hatt flere barn som har blitt misbrukt i hus i alle de årene vi har hatt barn. 

Jeg syns det er helt grusomt å tenke på, for jeg har aldri hatt et snev av mistanke til noen, hverken venner eller slekt. 

Det jeg syns er mest utrolig er at noen våger, nå når samfunnet er så åpent om det. De må da være redde for å bli oppdaget? 

Anonymkode: 0028f...fc1

[Anonym bruker]

I følge folkehelseinstitutet blir 1 av 5 jenter og 1 av 14 gutter utsatt for seksuelle overgrep før de fyller 18 år.

https://www.fhi.no/nettpub/hin/skader/vold/

Anonymkode: 69cb3...5bb

[Anonym bruker]

Statistisk sett blir 10% av barna missbrukt. Og det er de man får vite om.

Tenk deg mørketallet. 

Jeg ble selv missbrukt som barn. Fortalte det ikke til noen på mange år, og da var det mamma jeg sa det til. Har mange veldig nære venninner, men ingen av de vet det...

Anonymkode: 50b0f...00e

[Anonym bruker]

Har aldri fortalt selv heller!! Det er så skamfullt (nei det er ikke bare noe man sier), og dessuten er jeg redd for å ikke bli trodd. I tillegg til at det vil ødelegge hele familien og mine gamle foreldre nå! 
Det at jeg ikke forteller mine nærmeste har ikke noe med dem å gjøre, det er ikke de det er noe feil med. Men meg😔

Anonymkode: cb6c4...6a9

[Anonym bruker]

4 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg klarer ikke å begripe det. Finnes det virkelig «mange» slike monstre?

Jeg har en stor og nær vennekrets, vi er åpne med hverandre, og ingen har noengang nevnt noe om dette. Er det så vanlig som det blir fremstilt i media? Vi har flere i vår omgangskrets som dessverre har opplevd vold og rus, og det har jeg sett mye til.

Jeg klarer bare ikke å forstå, hvem gjør noe slikt💔 

Anonymkode: 6fe3c...3e0

Du kjenner garantert noen som enten har blitt eller blir missbrukt. I allefall om du har en stor omgangskrets og/eller barn som har det. Det betyr at du mest sannsynlig kjenner til en overgriper også...

 

Anonymkode: 50b0f...00e

[Anonym bruker]

https://www.bufdir.no/se/Statistikk_og_analyse/Oppvekst/Vold_og_overgrep_mot_barn/Seksuelle_overgrep_mot_barn/

Anonymkode: 50b0f...00e

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Den første feilen er å kalle de monstre. Det er fedre, mødre, søsken, onkler, tanter, besteforeldre, trenere, lærere etc som kan være overgripere. Vanlige folk som kan være verdens hyggeligste folk utad. Går man rundt og tenker de er grusomme monstre er det vanskeligere å oppdage når slike ting skjer. De er overalt, og ofte de man minst mistenker. 

Anonymkode: a78b4...9ef

Absolutt ikke. De fortjener å bli omtalt som monstre!! Hjelper ikke å være en mor eller far eller verdens hyggeliste menneske. Et overgrep overskygger alt.

Men jeg må si at jeg forstår lite av det siste du skriver??? Vanskelige å oppdage hvis man tenker de er grusomme monstre, ehh??? Det gir overhodet ingen mening og har ikke noe sammenheng. En overgriper er et monster, ferdig snakka.

Anonymkode: 86fd5...8ca

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Absolutt ikke. De fortjener å bli omtalt som monstre!! Hjelper ikke å være en mor eller far eller verdens hyggeliste menneske. Et overgrep overskygger alt.

Men jeg må si at jeg forstår lite av det siste du skriver??? Vanskelige å oppdage hvis man tenker de er grusomme monstre, ehh??? Det gir overhodet ingen mening og har ikke noe sammenheng. En overgriper er et monster, ferdig snakka.

Anonymkode: 86fd5...8ca

Jeg tror hun mener at det kan være hvem som helst, den du sist tenker på. Det er ikke sikkert at barnet oppfatter de som monstre. Jeg gjorde ikke det.

Anonymkode: 273dc...bba

[Anonym bruker]

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Absolutt ikke. De fortjener å bli omtalt som monstre!! Hjelper ikke å være en mor eller far eller verdens hyggeliste menneske. Et overgrep overskygger alt.

Men jeg må si at jeg forstår lite av det siste du skriver??? Vanskelige å oppdage hvis man tenker de er grusomme monstre, ehh??? Det gir overhodet ingen mening og har ikke noe sammenheng. En overgriper er et monster, ferdig snakka.

Anonymkode: 86fd5...8ca

Ofte er ikke overgriperen et monster for den som blir utsatt for det. Jeg var kjempeglad i min stefar, alle andre ganger enn da overgrepene foregikk behandlet han meg som verdens viktigste menneske. Han skjemmet meg bort, forsvarte meg, passet på meg etc. Så hvis noen hadde sagt den gang at de som voldtar er monstre, hadde jeg tenkt at da ble jo ikke jeg voldtatt, for min stefar var ikke et monster. Det er logikken til veldig mange barn, derfor skal man være forsiktig med å omtale de som monstre, og derfor kan det bli vanskeligere å oppdage for voksne, når barn konkluderer med at overgriperen ikke er et monster, og derfor ikke har noe å fortelle.

 

Jeg ble utsatt for seksuelt misbruk, og i lange tider holdt jeg helt kjeft om det. Men nå snakker jeg åpent om det, og har merket at jo lettere jeg klarer å snakke om det, jo mindre hold har det over meg.

Anonymkode: 1dd30...3fe

[Anonym bruker]

4 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg klarer ikke å begripe det. Finnes det virkelig «mange» slike monstre?

Jeg har en stor og nær vennekrets, vi er åpne med hverandre, og ingen har noengang nevnt noe om dette. Er det så vanlig som det blir fremstilt i media? Vi har flere i vår omgangskrets som dessverre har opplevd vold og rus, og det har jeg sett mye til.

Jeg klarer bare ikke å forstå, hvem gjør noe slikt💔 

Anonymkode: 6fe3c...3e0

Er ikke alle som ønsker å dele sine vondeste hemmeligheter. Hvertfall ikke hvis de fortsatt sitter med skammen såpass dypt. 
 

Da jeg var 16-17 hadde jeg hvertfall 5 stk i vennekretsen som hadde opplevd overgrep og min mor. Som 18 år opplevde jeg selv overgrep. Etter dette fikk jeg vite om ytterligere 4 venner som hadde opplevd overgrep og fikk 2 venner som hadde opplevd overgrep. Så sto jeg frem i media om det jeg har opplevd et par antall år etter overgrepet, rettsaken og alt var over. Da jeg psykisk var sterkere, mer stabil og hadde det bedre.
 

Da jeg endelig var blitt ferdig og hadde lagt den delen av livet bak meg, begynte jeg å få tilbake fortrengte traumer fra barndommen. Av onkelen til min barndomsbestevenninne og det vi opplevde. Dette er noe jeg aldri kommer til å fortelle noen, kanskje en psykolog. Fordi skammen føles totalt annerledes fra overgrepet jeg opplevde som 18 år. Det føles også verre. Jeg trodde jeg hadde hatt en fin barndom, men viser seg at jeg bare hadde ‘’glemt’’/fortrengt det verste. Nå som jeg husker dette, så er det mye som gir mening i forhold til min angst som jeg hadde allerede før jeg ble seksuelt overgrepet i voksen alder.

Anonymkode: 86fd5...8ca

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Absolutt ikke. De fortjener å bli omtalt som monstre!! Hjelper ikke å være en mor eller far eller verdens hyggeliste menneske. Et overgrep overskygger alt.

Men jeg må si at jeg forstår lite av det siste du skriver??? Vanskelige å oppdage hvis man tenker de er grusomme monstre, ehh??? Det gir overhodet ingen mening og har ikke noe sammenheng. En overgriper er et monster, ferdig snakka.

Anonymkode: 86fd5...8ca

Jeg mener at de man bør ta mest hensyn til når man snakker om dette er de som blir utsatt for overgrep. For en stor andel av disse vil det å karakterisere alle overgripere som monstre gjøre ting enda vanskeligere. Det er allerede en over her som har forklart hvordan overgrepet da ble rasjonalisert bort, fordi barnet ikke opplevde overgriper som et monster, og dermed ikke trodde det hun opplevde var overgrep. Det som også kan skje er at utsatte som erkjenner overgrepene for seg selv opplever at det blir enda vanskeligere å fortelle, fordi overgriper ikke fremstår som et monster. Når alle mener at overgripere er monstre, hvordan kan jeg da forvente at de tror meg hvis jeg forteller at jeg har blitt missbrukt av en person som er vell ansett i samfunnet, og som mange liker?

Jeg tror det kan være vanskelig for mange som ikke har vært i situasjonen å forstå hvor motstridende følelser utsatt ofte har i forhold til overgriper. Overgriper er ofte en omsorgsperson, en person barnet er avhengig av. Fordi barnet er avhengig av denne personen skyver barnet overgrepene ut av bevistheten når de ikke skjer, og overgriper oppleves som to personer. Den snille og den slemme. Den snille er den som alle andre ser, den slemme kommer bare frem når overgriper er alene med barnet. Barnet skjønner at alle andre bare kjenner den snille, og det gjør det vanskelig å stole på at noen vil tro på det, dersom man forteller om den slemme. Holdninger som den du utviser over (En overgriper er et monster, ferdig snakka) bidrar til å gjøre denne todelingen av personen enda vanskeligere å forstå for den utsatte.

Jeg skjønner hvor tanken om overgriperen som bare et monster kommer fra, men det betyr ikke at holdningen er hensiktsmessig. Det du oppnår med en sånn holdning er å gjøre det vanskeligere for ofre å stå fram, og dermed gjøre det lettere for overgripere å unngå å bli tatt. Det er også vanskeligere for deg å oppdage overgrep, fordi du sannsynligvis ikke vil oppfatte menneskene rundt deg som monstre, og det da, med den holdningen du har, blir veldig vanskelig å tro at noen du kjenner kan gjøre noe sånt. Du ser det ikke før du tror det er mulig.

Anonymkode: 69cb3...5bb

[Anonym bruker]

Det er først de siste årene jeg har fortalt noen at jeg ble misbrukt som barn. Ikke engang mannen min, bestevenninnen min, søsteren min. Ingen av de som sto meg nær visste noe. Nå vet noen få. Søsteren min vet vel bare 5% av det som skjedde. Det vanskeligste er noen ganger, og fortelle det til de som står deg nærest. 

Anonymkode: 8c423...150