Vanskelig fohold...

[Anonym bruker]

Jeg trenger hjelp av noen, så jeg prøver meg her inne... 

Jeg har samboer, vi har vært sammen i snart 8 år. Vi har et barn sammen som snart fyller 3 år. Vi sliter veldig med å samarbeide og få hverdagen til å gå bra. Jeg syns han er for streng og kald, men han syntes jeg er for mild og snill... Vi er med andre ord- rake motsetninger...  Dette tærer veldig på meg og jeg begynner å se etter en vei ut.. jeg har sagt at han må prøve å skjerpe seg, men han klarer ikke. Han sitter ofte med mobilen og overser barnet vårt.. blir jeg sint og sier i fra blir han enda sintere og går... Men så til hovedproblemet... Alt dette har bygd seg opp i meg i snart 3 år, en god kompis av oss begge er utrolig flink med barnet vårt og ser både meg og barnet på en annen måte en det BF gjør. Noe som har utviklet seg følelsesmessig hos meg men også hos kompisen... Vi har ikke gjort noe "ulovlig", annet er han vi har snakket mye om dette fordi han er en såpass nær venn for meg... Nå har det begynt å gli over til å bli forelskelse og jeg vet jo egentlig at dette er feil og fyfy, men jeg kan ikke noe for det... Samboer er sint og sur, han maser om sex og har gitt meg svært lite glede de siste årene... Jeg er veldig tålmodig vil jeg si, og har gitt han sjanse på sjanse de siste årene til å prøve å rette opp for det er jo det jeg så gjerne vil...være en kjerne familie.. vi er en kjerne familie, men kun når kompisen er her.. han er her ofte på besøk da han er singel og ikke har noen annet å foreta seg, og vi vil jo gjerne ha han i livene våre begge to... 

Når sant skal sies vil jeg i utgangspunktet gå i fra samboer, men jeg vet ikke hvordan jeg skal klare det? For et år siden hadde jeg funnet leilighet og var klar, men jeg ga han en ny sjanse... I sommer var vi der igjen jeg var klar men ga han enda en sjanse... Hvor mange sjanser skal jeg gi han? Og hva skjer om jeg går fra han? Jeg vet at jeg kommer til å være mye sammen med kompisen da.. men problemet er at han er like god venn med samboer som med meg... Hva vil samboer føle om jeg i fremtiden blir sammen med kompis? For det er jo det som står i mitt hodet nå.. jeg vet at gresset ikke nødvendigvis er grønnere på andre siden, men uansett hvor klisje dette høres ut føler jeg at han er min sjelevenn og en jeg virkelig vil ha.. nettopp fordi han er så utrolig god og snill, han er sjenerøs, varm og snill... Han er en skikkelig hjertevarm pappa, en sånn pappa jeg føler jeg prøver å få samboer til å være, men som han ikke er... 

Dette er kun en kort oppsummering av hele historien... Vi har slitt lenge før vi fikk barn, barnet kom fordi jeg hadde tatt ut prevensjon pga magesmerter og ble gravid før jeg rakk å tenke meg om... Barnet er veldig elsket og såklart ønsket, men jeg skulle så gjerne ønske at jeg kunne komme meg ut av dette på en god måte og leve et lykkelig liv... Jeg føler jeg går på nåler for å bevare husfreden. 

Jeg håper noen kanskje har vært i sammen båt og kan gi meg noen innput det jeg trenger det...

 

Anonymkode: 64ef0...53c

[Anonym bruker]

Jeg ville nok gått, men da fordi forholdet til barnets far ikke fungerer (regner med at det er langt mer du ikke forteller ut fra måten du skriver det). Og så ville jeg ligget veeeeldig lavt med tanke på kompisen.

Hovedfokuset ditt må være at du og barnets far skal og må samarbeide om barnet. Å hoppe inn i et forhold til hans kompis vil bare gå utover barnet ditt, og det kan få frem sider ved din samboer som ikke er bra for barnet ditt.

Du skriver at kompisen er en slik pappa som du ønsker for barnet ditt. Men kompisen din kan aldri bli barnets far, det har en far. Kanskje ingen god far? Men like fullt en far. En ny og ev. bedre mann som ev. kommer inn i livet ditt kan være en fantastisk stefar, men du må også da prøve å ha et godt forhold til barnets far - i hvert fall ikke skape mer konflikter enn du må.

Men siden dere har hatt problemer i forholdet i fire år, før du ble gravid, og du har vært på nippet til å flytte to ganger allerede, så tenker jeg at jeg trolig ikke hadde orket mer. Dere burde selvfølgelig ha forsøkt parterapi, men det burde dere gjort for lenge siden. Hvor mye hensikt det vil ha nå, det vet jeg ikke. Men det kan ha en hensikt for å bli bedre å kommunisere med hverandre, så kanskje er det lurt av deg å få ham med i parterapi uansett før dere ev. går fra hverandre. For dere må uansett kommunisere og samarbeide om barnet også fremover.

Men hold deg unna kompisen en god tid etter du ev. går fra samboeren din, ellers blir det trolig bare mye større problemer.

Anonymkode: 5c9e4...fa1

[Anonym bruker]

18 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg ville nok gått, men da fordi forholdet til barnets far ikke fungerer (regner med at det er langt mer du ikke forteller ut fra måten du skriver det). Og så ville jeg ligget veeeeldig lavt med tanke på kompisen.

Hovedfokuset ditt må være at du og barnets far skal og må samarbeide om barnet. Å hoppe inn i et forhold til hans kompis vil bare gå utover barnet ditt, og det kan få frem sider ved din samboer som ikke er bra for barnet ditt.

Du skriver at kompisen er en slik pappa som du ønsker for barnet ditt. Men kompisen din kan aldri bli barnets far, det har en far. Kanskje ingen god far? Men like fullt en far. En ny og ev. bedre mann som ev. kommer inn i livet ditt kan være en fantastisk stefar, men du må også da prøve å ha et godt forhold til barnets far - i hvert fall ikke skape mer konflikter enn du må.

Men siden dere har hatt problemer i forholdet i fire år, før du ble gravid, og du har vært på nippet til å flytte to ganger allerede, så tenker jeg at jeg trolig ikke hadde orket mer. Dere burde selvfølgelig ha forsøkt parterapi, men det burde dere gjort for lenge siden. Hvor mye hensikt det vil ha nå, det vet jeg ikke. Men det kan ha en hensikt for å bli bedre å kommunisere med hverandre, så kanskje er det lurt av deg å få ham med i parterapi uansett før dere ev. går fra hverandre. For dere må uansett kommunisere og samarbeide om barnet også fremover.

Men hold deg unna kompisen en god tid etter du ev. går fra samboeren din, ellers blir det trolig bare mye større problemer.

Anonymkode: 5c9e4...fa1

Ja, jeg har absolutt ingen planer om å hoppe rett på kompisen... Det vil være altfor voldsomt for alle sammen. 

Vi snakket om foredling av barnet vårt i sommer når vi var ved briste punktet, han ønsket i utgangspunktet 50/50 deling men pga hans jobb tror jeg ikke han klarer det. Jeg kommer absolutt ikke til å være vanskelig når det gjelder fordeling, han er barnets far og vil alltid være det. 

Vi hadde det rosenrødt i ferien og jeg trodde at vi endelig var på en god vei.. den gang ei, han er en snill og god mann, men han har mange sider ved seg jeg ikke er komfortabel med. Jeg ønsker så inderlig at vi kommer ut av det bra begge to. Jeg har tatt kontakt med familievern kontoret i nærheten her, så det er under behandling. Jeg vil først og fremst reise dit alene og lufte tankene litt, og kanskje ta han med inn i det om han ønsker... Nå angrer jeg for at jeg ikke gikk i vår, det siste jeg ville var at noe sånt skulle skje så tett opp mot jul, men jeg tenker at det er bedre å få det gjort en å gå å gnage på det enda lenger. 

 

Jeg tror og håper at vi begge kan bli bedre versjoner av oss selv om vi går hver vår vei nå. Samboer sliter med barnets trass (snart 3 år) jeg prøver så godt jeg kan å forklare at barnet går gjennom vanskelige perioder uten at barnet kan styre dette selv.  Han sier barnet er lettere å ha når jeg ikke er hjemme, så jeg tror faktisk han vil bli en bedre pappa også om han får muligheten til å ha barnet alene og han faktisk må gjøre sin del. 

 

Tusen takk for at du skrev til meg! 

Anonymkode: 64ef0...53c

[Anonym bruker]

Dere burde prøve dere på en god runde parterapi før du går. Slik du fremstiller det er dette ikke så rett frem som du ser det, og du fremstår utrolig selvrettferdig bak skylappene dine.

Det du har med kameraten er veldig illojalt, spesielt overfor din samboer men også overfor deres felles barn. Hvordan kan du rettferdiggjøre at du snakker om at denne kameraten hadde vært en bedre pappa for barnet ditt? 

Du virker både barnslig og egoistisk og korttenkt, tror du virkelig at gresset er grønnere på den andre siden? 

Anonymkode: c1055...aaa

[Anonym bruker]

20 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ja, jeg har absolutt ingen planer om å hoppe rett på kompisen... Det vil være altfor voldsomt for alle sammen. 

Vi snakket om foredling av barnet vårt i sommer når vi var ved briste punktet, han ønsket i utgangspunktet 50/50 deling men pga hans jobb tror jeg ikke han klarer det. Jeg kommer absolutt ikke til å være vanskelig når det gjelder fordeling, han er barnets far og vil alltid være det. 

Vi hadde det rosenrødt i ferien og jeg trodde at vi endelig var på en god vei.. den gang ei, han er en snill og god mann, men han har mange sider ved seg jeg ikke er komfortabel med. Jeg ønsker så inderlig at vi kommer ut av det bra begge to. Jeg har tatt kontakt med familievern kontoret i nærheten her, så det er under behandling. Jeg vil først og fremst reise dit alene og lufte tankene litt, og kanskje ta han med inn i det om han ønsker... Nå angrer jeg for at jeg ikke gikk i vår, det siste jeg ville var at noe sånt skulle skje så tett opp mot jul, men jeg tenker at det er bedre å få det gjort en å gå å gnage på det enda lenger. 

 

Jeg tror og håper at vi begge kan bli bedre versjoner av oss selv om vi går hver vår vei nå. Samboer sliter med barnets trass (snart 3 år) jeg prøver så godt jeg kan å forklare at barnet går gjennom vanskelige perioder uten at barnet kan styre dette selv.  Han sier barnet er lettere å ha når jeg ikke er hjemme, så jeg tror faktisk han vil bli en bedre pappa også om han får muligheten til å ha barnet alene og han faktisk må gjøre sin del. 

 

Tusen takk for at du skrev til meg! 

Anonymkode: 64ef0...53c

Synes det er fornuftig at du har tatt kontakt med familievernkontoret og at du får samtaler der, så tar du det derfra, om du blir sikker nok til å være trygg på å gå, eller om det er verdt å forsøke parterapi sammen med samboeren din.Tror det gjør godt å få lufte tanker og følelser og erfaringer med en nøytral person som også har erfaring med andre par som sliter.

Prøv å ikke fokusere for mye på kompisen selv heller, selv om det kan være vanskelig om du har forelsket deg. Der du er nå med alle tanker og bekymringer kan det være vanskelig å skille om han representerer "en vei ut" eller om det kan være mer å bygge på mellom dere. Men virker som om du har en fornuftig tilnærming til det.

Uansett hva det blir til fremover så virker det som om du og samboer ikke har det godt med hverandre slik dere har hatt det lenge. Håper dere finner beste løsning for dere alle oppi dette.

Lykke til videre

 

Anonymkode: 5c9e4...fa1

[Anonym bruker]

30 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Dere burde prøve dere på en god runde parterapi før du går. Slik du fremstiller det er dette ikke så rett frem som du ser det, og du fremstår utrolig selvrettferdig bak skylappene dine.

Det du har med kameraten er veldig illojalt, spesielt overfor din samboer men også overfor deres felles barn. Hvordan kan du rettferdiggjøre at du snakker om at denne kameraten hadde vært en bedre pappa for barnet ditt? 

Du virker både barnslig og egoistisk og korttenkt, tror du virkelig at gresset er grønnere på den andre siden? 

Anonymkode: c1055...aaa

Du er egoistisk og korttenkt! For et usmakelige menneske du er! Æsj!! 

Anonymkode: 64ef0...53c

[Anonym bruker]

52 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Du er egoistisk og korttenkt! For et usmakelige menneske du er! Æsj!! 

Anonymkode: 64ef0...53c

Fordi jeg ikke var enig med deg? Og fordi jeg synes det er skikkelig illojalt det du har satt i gang sammen med kameraten? Jeg har ikke sagt at du ikke skal gå, men jeg synes det virker som at du ikke prioriterer riktig. Hadde du vært mann kunne uttrykket "du tenker med feil hode" vært på sin plass.

Anonymkode: c1055...aaa

[Anonym bruker]

51 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Fordi jeg ikke var enig med deg? Og fordi jeg synes det er skikkelig illojalt det du har satt i gang sammen med kameraten? Jeg har ikke sagt at du ikke skal gå, men jeg synes det virker som at du ikke prioriterer riktig. Hadde du vært mann kunne uttrykket "du tenker med feil hode" vært på sin plass.

Anonymkode: c1055...aaa

Ja for du vet mye om hva som ligger bak? Å si at jeg "tenker med feil hode", har ingenting med dette å gjøre. Jeg syntes du skriver ting på en skikkelig nedverdigende måte. Ta av deg skylappene og ikke vær så forbaska besserwisser.. prøv å sett deg litt mer inn i andres situasjon om du skal kommentere her inne. 

 

Anonymkode: 64ef0...53c

[gale damen]

11 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ja for du vet mye om hva som ligger bak? Å si at jeg "tenker med feil hode", har ingenting med dette å gjøre. Jeg syntes du skriver ting på en skikkelig nedverdigende måte. Ta av deg skylappene og ikke vær så forbaska besserwisser.. prøv å sett deg litt mer inn i andres situasjon om du skal kommentere her inne. 

 

Anonymkode: 64ef0...53c

Ah.. du mistet min sympati på veien fra hovedinnlegget og til jeg var kommet langt nok ned på siden til å svare deg.

[Anonym bruker]

13 minutter siden, gale damen skrev:

Ah.. du mistet min sympati på veien fra hovedinnlegget og til jeg var kommet langt nok ned på siden til å svare deg.

Hvis du leser hva jeg svarte hun andre forstår du mer hva jeg mener... Jeg blir bare oppgitt over at mennesker som gjemmer seg bak anonym velger å svare på en sånn måte. Ved å kalle meg barnslig, korttenkt og egoistisk... Jeg velger å være anonym fordi jeg vet flere jeg kjenner er her inne og jeg vil helst at minst mulig mennesker skal gjenkjenne meg. 

Jeg vil påstå at jeg snarere tvert imot er noe av det hun andre beskriver meg som. Ha egne meninger, men det finnes da en grense det skulle tro de fleste hadde..

Vi er i en vanskelig situasjon og jeg skjønner at ikke alle tar det med kompisen like greit, men å kalle meg sånne ting er som å helle bensin på bålet... Tålmodigheten min for spydigheter er brukt opp for lengst.. svar den som vil, men vær.så.snill å bruk litt vett, jeg ber om råd.

Anonymkode: 64ef0...53c

[Anonym bruker]

Hvis du får en greie med kompisen og samarbeidet med far går til helvete...så er det karma som biter deg i ræva.

Gå fra samboeren din, men for barnet deres bør du virkelig skjerpe deg med kompisen. Så illojalt

Anonymkode: dfeeb...a4d

[Anonym bruker]

44 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ja for du vet mye om hva som ligger bak? Å si at jeg "tenker med feil hode", har ingenting med dette å gjøre. Jeg syntes du skriver ting på en skikkelig nedverdigende måte. Ta av deg skylappene og ikke vær så forbaska besserwisser.. prøv å sett deg litt mer inn i andres situasjon om du skal kommentere her inne. 

 

Anonymkode: 64ef0...53c

Men i alle dager så sint du er!

Jeg har ikke skylapper og jeg har ikke ment å være frekk, men jeg står for det jeg sier med bakgrunn av det du skriver i hovedinnlegget.

Du er forelsket i en kamerat og diskuterer problemer i forholdet til din samboer med denne kameraten du er forelsket i. Hvordan kan du få det til å bli greit? 

 

Anonymkode: c1055...aaa

[Anonym bruker]

5 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg trenger hjelp av noen, så jeg prøver meg her inne... 

Jeg har samboer, vi har vært sammen i snart 8 år. Vi har et barn sammen som snart fyller 3 år. Vi sliter veldig med å samarbeide og få hverdagen til å gå bra. Jeg syns han er for streng og kald, men han syntes jeg er for mild og snill... Vi er med andre ord- rake motsetninger...  Dette tærer veldig på meg og jeg begynner å se etter en vei ut.. jeg har sagt at han må prøve å skjerpe seg, men han klarer ikke. Han sitter ofte med mobilen og overser barnet vårt.. blir jeg sint og sier i fra blir han enda sintere og går... Men så til hovedproblemet... Alt dette har bygd seg opp i meg i snart 3 år, en god kompis av oss begge er utrolig flink med barnet vårt og ser både meg og barnet på en annen måte en det BF gjør. Noe som har utviklet seg følelsesmessig hos meg men også hos kompisen... Vi har ikke gjort noe "ulovlig", annet er han vi har snakket mye om dette fordi han er en såpass nær venn for meg... Nå har det begynt å gli over til å bli forelskelse og jeg vet jo egentlig at dette er feil og fyfy, men jeg kan ikke noe for det... Samboer er sint og sur, han maser om sex og har gitt meg svært lite glede de siste årene... Jeg er veldig tålmodig vil jeg si, og har gitt han sjanse på sjanse de siste årene til å prøve å rette opp for det er jo det jeg så gjerne vil...være en kjerne familie.. vi er en kjerne familie, men kun når kompisen er her.. han er her ofte på besøk da han er singel og ikke har noen annet å foreta seg, og vi vil jo gjerne ha han i livene våre begge to... 

Når sant skal sies vil jeg i utgangspunktet gå i fra samboer, men jeg vet ikke hvordan jeg skal klare det? For et år siden hadde jeg funnet leilighet og var klar, men jeg ga han en ny sjanse... I sommer var vi der igjen jeg var klar men ga han enda en sjanse... Hvor mange sjanser skal jeg gi han? Og hva skjer om jeg går fra han? Jeg vet at jeg kommer til å være mye sammen med kompisen da.. men problemet er at han er like god venn med samboer som med meg... Hva vil samboer føle om jeg i fremtiden blir sammen med kompis? For det er jo det som står i mitt hodet nå.. jeg vet at gresset ikke nødvendigvis er grønnere på andre siden, men uansett hvor klisje dette høres ut føler jeg at han er min sjelevenn og en jeg virkelig vil ha.. nettopp fordi han er så utrolig god og snill, han er sjenerøs, varm og snill... Han er en skikkelig hjertevarm pappa, en sånn pappa jeg føler jeg prøver å få samboer til å være, men som han ikke er... 

Dette er kun en kort oppsummering av hele historien... Vi har slitt lenge før vi fikk barn, barnet kom fordi jeg hadde tatt ut prevensjon pga magesmerter og ble gravid før jeg rakk å tenke meg om... Barnet er veldig elsket og såklart ønsket, men jeg skulle så gjerne ønske at jeg kunne komme meg ut av dette på en god måte og leve et lykkelig liv... Jeg føler jeg går på nåler for å bevare husfreden. 

Jeg håper noen kanskje har vært i sammen båt og kan gi meg noen innput det jeg trenger det...

 

Anonymkode: 64ef0...53c

Først og fremst - Dere har barn sammen. Dere oppdrar dette barnet sammen, men på helt forskjellige måter. Da hadde jeg undersøkt om helsestasjonen eller familievernkontoret arrangerer COS kurs (circle of security/trygghetssirkelen) eller De utrolige årene. Dere må lære dere å være samkjørte og ha den samme oppdragelsesmetoden. Meld deg inn på TiO tilknytningsomsorg i praksis gruppen og få tips der. Kanskje far føler seg veldig kritisert og det samme føler du - Dette må dere gjøre noe med. En autoritær omsorgsperson er en kald forelder og en ettergivende omsorgsperson er en svak forelder. Et kurs hadde sikkert gjort godt for dere begge og hjulpet dere med å forstå barnet.

Har dere vurdert parterapi? Jeg hadde gitt det en sjanse før samlivsbrudd. Er ikke mannen villig til å gjøre endringer i hjemme Og møte deg på halvveien så dere kan få det bra sammen, så hadde jeg gått. Begge må ville ha det bra sammen og hvis han ikke ser noen problemer med hvordan ting er nå, så bryr han seg rett og slett ikke og da er det ikke verdt det og heller ikke bra for barnet. Barn legger merke til mer enn vi tror. Å kreve sex er Noe av det verste man kan gjøre mot et annet menneske. 

Anonymkode: cd236...3ea

[Anonym bruker]

Sikker på at du ikke ser kompisen med litt vel rosenrøde øyne, øyne som er litt farget av at du egentlig vil ut av forholdet? Du har jø vært på vei ut av forholdet 2 ganger, og dere har slitt lenge og du er ikke fornøyd med samboer hverken som partner eller pappa.

Anonymkode: 3e0fc...373

[Anonym bruker]

28 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hvis du leser hva jeg svarte hun andre forstår du mer hva jeg mener... Jeg blir bare oppgitt over at mennesker som gjemmer seg bak anonym velger å svare på en sånn måte. Ved å kalle meg barnslig, korttenkt og egoistisk... Jeg velger å være anonym fordi jeg vet flere jeg kjenner er her inne og jeg vil helst at minst mulig mennesker skal gjenkjenne meg. 

Jeg vil påstå at jeg snarere tvert imot er noe av det hun andre beskriver meg som. Ha egne meninger, men det finnes da en grense det skulle tro de fleste hadde..

Vi er i en vanskelig situasjon og jeg skjønner at ikke alle tar det med kompisen like greit, men å kalle meg sånne ting er som å helle bensin på bålet... Tålmodigheten min for spydigheter er brukt opp for lengst.. svar den som vil, men vær.så.snill å bruk litt vett, jeg ber om råd.

Anonymkode: 64ef0...53c

Å kalle deg barnslig, korttenkt og egoistisk er jo meningen hennes, ingen grunn til å pakke det inn. Å kalle deg for et usmakelig menneske synes jeg er unødvendig.

Anonymkode: 3e0fc...373

[Anonym bruker]

8 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Sikker på at du ikke ser kompisen med litt vel rosenrøde øyne, øyne som er litt farget av at du egentlig vil ut av forholdet? Du har jø vært på vei ut av forholdet 2 ganger, og dere har slitt lenge og du er ikke fornøyd med samboer hverken som partner eller pappa.

Anonymkode: 3e0fc...373

Ja, jeg har kjent han mye lenger en samboer... Han har alltid vært en veldig god venn. 

Anonymkode: 64ef0...53c

[Anonym bruker]

11 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Å kalle deg barnslig, korttenkt og egoistisk er jo meningen hennes, ingen grunn til å pakke det inn. Å kalle deg for et usmakelig menneske synes jeg er unødvendig.

Anonymkode: 3e0fc...373

Jeg kalte henne ikke usmakelig. Det var hennes karakteristikk av meg da jeg mente hun var egoistisk og korttenkt. 

Anonymkode: c1055...aaa

[Anonym bruker]

40 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg kalte henne ikke usmakelig. Det var hennes karakteristikk av meg da jeg mente hun var egoistisk og korttenkt. 

Anonymkode: c1055...aaa

Oi, ja det ser nå. Den kommentaren jeg reagerte på var fra hi, beklager at jeg la den på deg. Å kalle deg usmakelig å si æsj om deg, fordi du sa hun var egoistisk og korttenkt, er utrolig tåpelig og all min sympati og lyst til å svare hi forsvant.

Anonymkode: 3e0fc...373

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Ja for du vet mye om hva som ligger bak? Å si at jeg "tenker med feil hode", har ingenting med dette å gjøre. Jeg syntes du skriver ting på en skikkelig nedverdigende måte. Ta av deg skylappene og ikke vær så forbaska besserwisser.. prøv å sett deg litt mer inn i andres situasjon om du skal kommentere her inne. 

 

Anonymkode: 64ef0...53c

Ikke be om tilbakemeldinger på sånt som dette hvis du ikke kan takle at folk er uenige i dine synspunkter og prioriteringer.

Anonymkode: e5ac5...4d9

[Anonym bruker]

HI: Jeg tenker at du må slippe denne kompisen, og evt bryte kontakten hvis han har denne virkningen på deg. Hvis du blir alene, er det lett at du i et øyeblikks svakhet går inn i noe du ikke burde. Han er din manns kompis. Dette vil bare skade samarbeidsklimaet, og barnet ditt. Du må finne ut hva du vil, uten å rote til ting med kompisen. Og ut fra det du beskriver høres det for deg ut som du bør gå - og stå på egne bein.

Anonymkode: e5ac5...4d9