Gravid og ikke noen pappa i livet selv

[Anonym bruker]

Jeg er gravid, har termin i mars 2020. 

Jeg kuttet ut min egen far pga omsorgssvikt, vold mot mor og alkoholsmisbruk. Han er en psykopat og mener han er feilfri og han trengte ikke skade oss hvis vi oppførte oss som små barn. Hans ord. I voksen alder, har jeg prøvd og prøvd.

Jeg har syntes synd på han. Han er flink til å gråte og få folk til å ha vondt av han. Engang jaget han mor med øks, mens jeg måtte passe småsøskene. Da han kom inn gråt han, sa unnskyld men jaget oss på dør i 30 minus grader. Jeg visste ikke hvor mor var eller om hun levde. 

Har som nevnt kuttet kontakten, ikke hatt kontakt på mange år. Jeg sa han fikk komme tilbake når han ville at vi skulle ha en far og datter relasjon. Har gått igjennom masse psykisk mishandel som følge av det. Livet mitt er bedre uten han. 

Jeg savner en pappa, men ikke han. Greia er at nå når jeg selv venter barn, så gråter jeg nesten uansett for at han sitter der alene. Dårlig samvittighet. Synes synd på han igjen. 

Hvorfor er jeg her igjen? Erfaringer? 

Anonymkode: e604e...e5c

[Fru Ugle]

Du har en naturlig sorg for den pappaen du skulle ønske at du hadde i livet ditt. Og du sørger over det at han aldri kommer til å bli den pappaen du ønsker. 

Det er naturlig at slike følelser kommer når man selv venter barn. 

Jeg føler med deg. ❤️ 

[Anonym bruker]

Ja, det stemmer nok at det er vanlig. 

Tusen takk ❤️

Anonymkode: e604e...e5c