Kjærlighetsskrise

[Anonym bruker]

Min første tanke på å møte min forelskelse.

En dag så skjedde det, men også på nett. Vi snakket sammen hver dag. Han sendte meg hjerter, jeg sendte han, men det tok slutt .Han stoppet, og tok mer og mer avstand. Jeg trodde han følte det samme som meg, eller på en nær likhet. 

Til slutt så stoppet han og ta kontakt med meg, men skyldte på at han var sliten, men det var en løgn. En løgn som har foregått i et par måneder. 

Vi hadde en plan om å møtes, være med hverandre og bli mer kjent på ekte, men den tid tok og en ending. Han kunne ikke, men det var ikke fordi det var noe galt med meg, men det var noe annet, det var komplisert. Jeg føler meg brukt og verdiløs med tanke på hva han har følt om« kjærlighet», men det er ikke den værste delen. Han elsker en annen, men han blir kvalm av å se navnet hennes. Et navn som jeg også har. Hun såret han en gang men han elsker hun men hater hun, det er det som gjør alt så vanskelig. Han vil gå videre, finne en annen, men det går ikke fordi han tenker bare på hun om han er med en annen. 

Grunnen for at dette er vanskelig for meg er i hovedsak fordi han har hatt kjærlighetssorg en stund, og den tar nok ikke slutt med det første, det kan ta måneder, og år sier han. Da blir det ikke meg og han, men meg alene. En annen part er jo fordi han har løyet til meg uten å sagt noe. Han har sendt feile signaler, sagt at han ville møte meg og finne ut av ting, men det var nok en ren løgn alt det der. Jeg ble brukt fordi han ville prøve å komme over en annen. Jeg hadde et håp i at han likte meg litt, men at alt var vanskelig med tanke på eksen, men jeg tok visst skammelig feil.

Nå sitter jeg igjen med røde, våte øyne og et smil som ikke eksiterer. Jeg har prøvd å forsøke å få han til å tenke annerledes, men det er umulig, så umulig at øynene mine bare drypper mer og mer. Jeg har tenkt på han i hele natt, det vil vise seg fordi jeg har våknet opp 3 ganger bare i natt.  Klokken var 02, jeg våknet 03:30, jeg gråt, og falt i søvn. Klokken ble deretter 06:00, jeg gråt igjen og falt i søvn. Siste gang, var klokken 10, jeg gråt og gråt bortimot 1 time, men det vil nok komme tilbake.

Denne helga ble totalt katastrofe for meg. Hadde planer om å kose meg, lage kake med søskenbarnet mitt, men har ikke lyst lengre. Vil bare ligge på rommet mitt, drukne meg selv under dyna og grine enda mer. For han betydde og betyr alt for meg. Jeg klarer ikke tanken på at han ikke kan møte meg, eller snakke med meg slik han gjorde før. 

Hjertet mitt er knust i tusen biter, øynene mine er helt trash, og han gutten som betydde mye er nå borte.

Hva skal jeg gjøre?

 

 

 

 

 

 

 

 

Anonymkode: 8078e...f7a

[Anonym bruker]

Innse at han ikke er den mannen du trodde han var, den mannen du falt for eksisterer ikke.

Istedenfor finnes det en umoden mann som ikke respekterer andres følelser, en som ikke er voksen nok til å takle egne følelser, en mann som fører andre bak lyset uten tanker for at han gjør andre vondt.

Den mannen du tror du elsker finnes ikke. Den mannen som finnes elsker du ikke. Innser du det så ser du også at det er greit å sørge over det du trodde du hadde, men siden det ikke egentlig finnes, så har det heller ingen vits i å grave seg selv ned i depresjon pga. en mann som ikke finnes.

Host heller opp litt sinne - han er en drittsekk som har vært uærlig med deg fordi han er for lite mann til å ta ansvar for egne følelser. Han har behandlet deg dårlig fordi han ikke har tørt å være ærlig med deg. En slik mann fortjener ikke tårene dine!

Kos deg med søskenbarnet ditt i helgen, ikke la en falsk og uærlig drittsekk få ødelegge mer av livet ditt! For du fortjener bedre. Og det vil du også få etterhvert, for nå er du kvitt en som bare ville gitt deg mer ulykke.

Anonymkode: 5d62d...4ed