Hvordan har du takknemlige barn?

[Anonym bruker]

Har en på 4 og en på 6,5 - de er så utrolig utakknemlige når det kommer til leker. Kjempebortskjemte, setter ikke pris på leker. Setter ikke pris på å få leker til bursdag og jul! Går i "vær så god, neste"-modus med én gang det er bursdag. Husker aldri hvem som ga hva. Bryr seg ikke om en leke blir ødelagt, er likegyldige, og forsøker aldri å ta vare på lekene sine. Et par dager etter bursdag kan de finne på å sitte og rive i filler en leke som noen har brukt lang tid på å finne til dem. 

Jeg vet ikke hva som skjedde underveis, men regner med at de har hatt for mange leker rett og slett... Rommet har vært stappa, men har ikke hatt hjerte til å gi bort noe. Da jeg var liten og ungdom kasta foreldrene mine lekene mine, og det husker jeg jeg opplevde som et overtramp. Har ingen minner/leker fra jeg var liten. Noen fra jeg var litt større (og hadde mer kontroll på tingene mine). Så jeg har på en måte et litt vanskelig forhold til det å hive leker. Misforstå meg rett, vi har gitt bort kanskje 2 store søstrene grene-handlenett med leker til veldedighet, men de har enda 4-5-6 handlenett med leker. Og kosebamser.

Alle gir kosebamser! Hele tiden! Bursdag og jul... Alle gir haugevis med leker. Vi har prøvd å styre det litt ved på ønskelisten å skrive opplevelser, bøker, tegnesaker, klær og sånn, men det virker nytteløst. Et skikkelig i-landsproblem.

Sånn som ting er nå, så må vi gi bort leker hvert eneste år? Er det vanlig at folk gjør det? Jeg har alltid tenkt på leker (bortsett fra baby- og småbarnsleker) som noe man tar vare på og bruker i mange år. Sånn blir det ikke nå, når det stadig er en strøm av leker inn i huset. Ungene bryr seg ikke. De kan helt fint virkelig, på ekte, ønske seg noe helt spesielt, men med én gang det blir plassert på rommet etter bursdagsfesten, så er det glemt. Det blir borte i alle de andre lekene. 

Er jeg slem som har pakket bort 97% av lekene deres nå? De har litt Duplo fremme. Og 1 kosedyr hver. Tenkte å reintrodusere et par ting i løpet av helgen, men jeg kjenner at det må holdes på et minimum. Og alle de kosedyrene? 4 handlenett med kosedyr? Hver og en har blitt mottatt ved en spesiell anledning, men hva i huleste gjør jeg med alle kosedyrene... Jeg kan telle på én hånd de vi ikke vil ha problemer med å kvitte oss med.

Anonymkode: 786da...803

[Twintipp]

Vet ikke om de er for små til å forstå konseptet. Hjelper nok og ikke gi de så mye utenom jul/bursdag. Når min eldste var liten så ga vi bort masse av lekene hans til gjenbruk flere ganger, vi  pratet en del om barn som ikke har leker, at han må dele osv. Vi kjøpte også julegaver og la under treet på universitetsplassen. Snakket om de som ikke får noe, vi som har mye må hjelpe osv.

Forsterket opp atferd hvor han delte, sorterte lekene sine for å gi bort osv. med mye ros. 

[Anonym bruker]

Vi har en sønn på fire år og har alltid snakket mye om takknemlighet. Det er ikke det samme som å mekanisk si "takk", men å forstå at de andre barna har gått i lekebutikken og valgt ut noe de synes var fint bare for ham, og at de tenkte på ham når de kjøpte det. At de har pakket den pent inn, tegnet eget kort osv. At mormor og morfar har gledet seg til å gi ham noe, og at de har valgt noe spesielt for å forsøke å glede ham. Osv. Tilpasset alder, selvfølgelig.

Vi har også vært veldig tydelige overfor alle vi kjenner (våre egne venner og familie) at de ikke kan kjøpe leker eller kosedyr til ham. Vi har selvsagt ikke sagt det så krast, men snakket om takknemlighet igjen, at han har for mye (første og så langt eneste barnebarn på begge sider) og foreslått andre ting. Han har fått sykkel, trampoline, ski, klokke, kule sengesett med motiver han digger osv. i stedet. Flotte, dyre gaver, men altså aldri leker eller kosedyr.

Vi går sammen gjennom alle lekene og kosedyrene to ganger i året: før bursdagen hans, og før jul. Da rydder vi bort MASSE. Det som er ødelagt, kaster vi, og snakker samtidig om hvorfor tingen ble ødelagt og hva vi kunne gjort annerledes. Det som er helt og pent, gir vi bort. Vi tar bort minst 50 % av tingene hver gang.

Det han får i barnebursdager, rår vi selvfølgelig ikke over, men min erfaring er at ca. 80 % av foreldrene spør hva han ønsker seg. Da sier vi alltid bøker eller tegne/hobbysaker (maling, pensler, perler, klistremerker, fargebøker osv.). Derfor får han heldigvis minimalt med leker eller kosedyr til bursdagen sin.

I sum gjør dette at han har få leker, men de han har er av høy kvalitet og han har hatt dem lenge. Han virker oppriktig takknemlig for de lekene han har. Mesteparten av tiden brukt på lek hjemme, blir brukt på Lego, Duplo, tegne/hobbyting, Brio-tog og kun noe lek med typiske leketøy.

Han er bare fire, og vi har bare ett barn så langt, så jeg vet ikke hva framtiden vil bringe.  Men vi har i alle fall hatt et svært bevisst forhold til dette siden han ble født, og det virker som det går bra så langt.

Jeg synes du gjør HELT rett i å ta bort 97 % av tingene deres og tenker at du sammen med barna dine (siden de er såpass store) bør bli enige om hva som kan gis bort/kastes (hvis det er ødelagt). Det virker som de har svært mange leker, og da er det ikke så rart at de ikke verdsetter dem.

Lykke til!

Anonymkode: 1dd68...9b5

[Anonym bruker]

Nå er mine tenåringer, men de har jo vært små.  De har bestandig vært takknemlige. Vi har passet på å ikke gi dem for mye. Hvis noe blir borte eller ødelagt får de ikke automatisk noe nytt. Det har nok vært med på å lære dem å sette pris på hva de har.

Vi har også pakket bort noen typer leker slik at de ikke har hatt alt tilgjengelig hele tiden. Togbanen har ligget i en boks, bilbaneen i en annen osv. Med noen ulers mellomrom byttet vi eske.

En annen ting vi gjorde veldig bevist var å lære dem å gi gaver selv.  Vi har vært nøye på at de skulle gi gaver som faktisk var fra dem selv, ikke bare noe vi voksne hadde kjøpt og satt deres navn på kortet. Det å lære dem gleden ved å gi tror jeg også har gjort at de setter mer pris på å få.

Anonymkode: a81ef...8a9

[Anonym bruker]

Mine gutter har aldri fått mye. Vi har ikke god råd og har ikke familie. Forrige uke fylte den yngste 11 år. Han fikk ett par sko og en trening nike genser fra oss. Fikk ikke flere gaver. Han ble kjempefornøyd. 

Anonymkode: 898db...645

[Anonym bruker]

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Nå er mine tenåringer, men de har jo vært små.  De har bestandig vært takknemlige. Vi har passet på å ikke gi dem for mye. Hvis noe blir borte eller ødelagt får de ikke automatisk noe nytt. Det har nok vært med på å lære dem å sette pris på hva de har.

Vi har også pakket bort noen typer leker slik at de ikke har hatt alt tilgjengelig hele tiden. Togbanen har ligget i en boks, bilbaneen i en annen osv. Med noen ulers mellomrom byttet vi eske.

En annen ting vi gjorde veldig bevist var å lære dem å gi gaver selv.  Vi har vært nøye på at de skulle gi gaver som faktisk var fra dem selv, ikke bare noe vi voksne hadde kjøpt og satt deres navn på kortet. Det å lære dem gleden ved å gi tror jeg også har gjort at de setter mer pris på å få.

Anonymkode: a81ef...8a9

Det har vi også gjort, de liker å plukke ut og gi gaver til folk. Har også tatt dem med for å levere leker på bruktbutikken. Vi har også lagt gaver under treet til krisesenteret. I bursdager sitter de fint når andre pakker opp sine gaver. De takker også pent for gavene. Men likevel bryr de seg null...

De har empati med andre som gråter eller sliter osv., men leker... neh. Sånn har begge to alltid vært, også med kosebamser, knytter seg liksom ikke til dem. Hadde aldri noen koseklut, eller spesiell kosebamse, eller noenting. Alt var liksom like greit alt sammen. Eneste de var knytta til var smokken.

Anonymkode: 786da...803

[Anonym bruker]

2 timer siden, Twintipp skrev:

Vet ikke om de er for små til å forstå konseptet. Hjelper nok og ikke gi de så mye utenom jul/bursdag. Når min eldste var liten så ga vi bort masse av lekene hans til gjenbruk flere ganger, vi  pratet en del om barn som ikke har leker, at han må dele osv. Vi kjøpte også julegaver og la under treet på universitetsplassen. Snakket om de som ikke får noe, vi som har mye må hjelpe osv.

Forsterket opp atferd hvor han delte, sorterte lekene sine for å gi bort osv. med mye ros. 

Vi gir faktisk sjelden noe utenom jul/bursdag, unntaket er bøker og blader. Ene har abonnement på det. 

Anonymkode: 786da...803

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Vi har en sønn på fire år og har alltid snakket mye om takknemlighet. Det er ikke det samme som å mekanisk si "takk", men å forstå at de andre barna har gått i lekebutikken og valgt ut noe de synes var fint bare for ham, og at de tenkte på ham når de kjøpte det. At de har pakket den pent inn, tegnet eget kort osv. At mormor og morfar har gledet seg til å gi ham noe, og at de har valgt noe spesielt for å forsøke å glede ham. Osv. Tilpasset alder, selvfølgelig.

Vi har også vært veldig tydelige overfor alle vi kjenner (våre egne venner og familie) at de ikke kan kjøpe leker eller kosedyr til ham. Vi har selvsagt ikke sagt det så krast, men snakket om takknemlighet igjen, at han har for mye (første og så langt eneste barnebarn på begge sider) og foreslått andre ting. Han har fått sykkel, trampoline, ski, klokke, kule sengesett med motiver han digger osv. i stedet. Flotte, dyre gaver, men altså aldri leker eller kosedyr.

Vi går sammen gjennom alle lekene og kosedyrene to ganger i året: før bursdagen hans, og før jul. Da rydder vi bort MASSE. Det som er ødelagt, kaster vi, og snakker samtidig om hvorfor tingen ble ødelagt og hva vi kunne gjort annerledes. Det som er helt og pent, gir vi bort. Vi tar bort minst 50 % av tingene hver gang.

Det han får i barnebursdager, rår vi selvfølgelig ikke over, men min erfaring er at ca. 80 % av foreldrene spør hva han ønsker seg. Da sier vi alltid bøker eller tegne/hobbysaker (maling, pensler, perler, klistremerker, fargebøker osv.). Derfor får han heldigvis minimalt med leker eller kosedyr til bursdagen sin.

I sum gjør dette at han har få leker, men de han har er av høy kvalitet og han har hatt dem lenge. Han virker oppriktig takknemlig for de lekene han har. Mesteparten av tiden brukt på lek hjemme, blir brukt på Lego, Duplo, tegne/hobbyting, Brio-tog og kun noe lek med typiske leketøy.

Han er bare fire, og vi har bare ett barn så langt, så jeg vet ikke hva framtiden vil bringe.  Men vi har i alle fall hatt et svært bevisst forhold til dette siden han ble født, og det virker som det går bra så langt.

Jeg synes du gjør HELT rett i å ta bort 97 % av tingene deres og tenker at du sammen med barna dine (siden de er såpass store) bør bli enige om hva som kan gis bort/kastes (hvis det er ødelagt). Det virker som de har svært mange leker, og da er det ikke så rart at de ikke verdsetter dem.

Lykke til!

Anonymkode: 1dd68...9b5

Takk for langt svar med mange tips

Ja, de har mange leker. Alt for mange. Så må gå gjennom og finne ut hva vi kan kvitte oss med, mannen min vil helst gi bort 70% av dem, men vi får se.

Anonymkode: 786da...803

[Anonym bruker]

Du trenger jo ikke å kaste. Heller donere😊 Jeg tar vare på noen leker, som jeg vet har betydd mye eller har en spesiell mening. 

Utover det, blir leker kastet eller donert. Og, vi gir lite utover jul og bursdag. 

Anonymkode: 6d871...307

[Anonym bruker]

Slutt å skjemme dem bort, så blir de mindre bortskjemte...

Anonymkode: 24856...4e7

[Anonym bruker]

5 timer siden, Anonym bruker skrev:

Slutt å skjemme dem bort, så blir de mindre bortskjemte...

Anonymkode: 24856...4e7

Hvordan skjemmer hun bort?

Anonymkode: ba185...a1a

[Anonym bruker]

Jeg har fire barn og de tre eldste har alltid vært veldig takknemlige, helt av seg selv. Jeg kunne komme hjem fra en handletur med sokker, som de trengte, og de bare "tuuuuusen takk, mamma!". Minste derimot har vi måtte jobbe med, selv om hun har vokst opp med akkurat samme mengde leker, klær og generell oppdragelse som de andre tre. Jeg har gang på gang forklart at det ikke er gøy å kjøpe noe til en som ikke blir glad for det de får, fokusert på hvor heldig hun faktisk er osv. Nå er hun 10 år og er blitt takknemlig hun også, heldigvis!

Anonymkode: 2c6c0...79b

[Anonym bruker]

Vet ikke om det ligger i personlighet, men hun har alltid vært veldig takknemlig. Blir like glad for sprettball eller en pakke toy som da hun fikk ny ipad. Hun husker hva hun fikk hos hvem.

Men som alle barn har hun også 'ugreie' sider. Hun er fryktelig rotete, henger aldri opp etter seg og hun hater å pusse tennene☺

Anonymkode: 96534...3f2

[Anonym bruker]

11 timer siden, Anonym bruker skrev:

Du trenger jo ikke å kaste. Heller donere😊 Jeg tar vare på noen leker, som jeg vet har betydd mye eller har en spesiell mening. 

Utover det, blir leker kastet eller donert. Og, vi gir lite utover jul og bursdag. 

Anonymkode: 6d871...307

Jeg kaller donere å kaste. Les: Kvitte seg med. De eneste lekene jeg kaster er de som er ødelagte.

Vi gir også lite utover jul og bursdag.

Anonymkode: 786da...803

[Anonym bruker]

8 timer siden, Anonym bruker skrev:

Slutt å skjemme dem bort, så blir de mindre bortskjemte...

Anonymkode: 24856...4e7

Jeg skjemmer dem ikke bort. Les tråden. Når besteforeldre, tanter eller onkler gir gaver til bursdag og jul, kan ikke jeg ta fra gaven og si: "Nei, du får ikke gave".

Anonymkode: 786da...803

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Jeg har fire barn og de tre eldste har alltid vært veldig takknemlige, helt av seg selv. Jeg kunne komme hjem fra en handletur med sokker, som de trengte, og de bare "tuuuuusen takk, mamma!". Minste derimot har vi måtte jobbe med, selv om hun har vokst opp med akkurat samme mengde leker, klær og generell oppdragelse som de andre tre. Jeg har gang på gang forklart at det ikke er gøy å kjøpe noe til en som ikke blir glad for det de får, fokusert på hvor heldig hun faktisk er osv. Nå er hun 10 år og er blitt takknemlig hun også, heldigvis!

Anonymkode: 2c6c0...79b

Kanskje de bare er sånn, da? At det ikke er noe en kan gjøre noe med, før de blir eldre.

Anonymkode: 786da...803

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Vet ikke om det ligger i personlighet, men hun har alltid vært veldig takknemlig. Blir like glad for sprettball eller en pakke toy som da hun fikk ny ipad. Hun husker hva hun fikk hos hvem.

Men som alle barn har hun også 'ugreie' sider. Hun er fryktelig rotete, henger aldri opp etter seg og hun hater å pusse tennene☺

Anonymkode: 96534...3f2

Ja, alle barn har positive og negative sider  Jeg har jo ikke skrevet om de positive sidene så mye i denne tråden, men de er der absolutt. Veldig mange og.

Men siden det snart er jul, og har vært bursdag, så tenker jeg på dette her. Gruer meg til julaften.

Anonymkode: 786da...803

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg skjemmer dem ikke bort. Les tråden. Når besteforeldre, tanter eller onkler gir gaver til bursdag og jul, kan ikke jeg ta fra gaven og si: "Nei, du får ikke gave".

Anonymkode: 786da...803

Litt avhengig av relasjonen til familien, kan du vurdere å åpne deg opp for dem og snakke om det samme du skriver i HI? Si at du ønsker å jobbe med takknemlighet og at du derfor hadde satt veldig pris på om de kunne få sengetøy e.l. til jul i år? Altså, kule sengetøy med motiver du vet de liker, osv., men ikke leker, kosedyr og stasj.

Anonymkode: 1dd68...9b5

[Anonym bruker]

5 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Litt avhengig av relasjonen til familien, kan du vurdere å åpne deg opp for dem og snakke om det samme du skriver i HI? Si at du ønsker å jobbe med takknemlighet og at du derfor hadde satt veldig pris på om de kunne få sengetøy e.l. til jul i år? Altså, kule sengetøy med motiver du vet de liker, osv., men ikke leker, kosedyr og stasj.

Anonymkode: 1dd68...9b5

Ja, har faktisk gjort det tidligere. Spesifisert f.eks. "ikke kosedyr" eller "ikke dukker", sånne ting  Men det virker som folk egentlig kjøper det de vil kjøpe. Og ferdig med det. 

Nå har ene barnet kommet bort og tigget om å få tilbake 4 leker Kjeder seg og nekter å leke med duplo. Tar det som et tegn på at duploen kan resirkuleres, kanskje.

Anonymkode: 786da...803

[Mostly Harmless]

Jeg tror egentlig ikke de er utakknemlige som sådan, men at det blir så mye leker at de mister oversikten.
 

Vi har ikke så stor familie at det blir så veldige mengder med leker, men vi rullerer likevel på hva vi har fremme. Da finner de mer roen til å leke, og når de har lyst på noe «nytt», velger de noe vi kan legge bort så de kan få frem noe annet. 

[Anonym bruker]

36 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ja, har faktisk gjort det tidligere. Spesifisert f.eks. "ikke kosedyr" eller "ikke dukker", sånne ting  Men det virker som folk egentlig kjøper det de vil kjøpe. Og ferdig med det. 

Nå har ene barnet kommet bort og tigget om å få tilbake 4 leker Kjeder seg og nekter å leke med duplo. Tar det som et tegn på at duploen kan resirkuleres, kanskje.

Anonymkode: 786da...803

Men jeg tenkte mer på at du må forklare hvorfor du sier "ikke kosedyr" eller "ikke dukker", hvis ikke er det ikke sikkert familien din forstår. Og gjerne komme med alternative, kule forslag, for min erfaring er at mormor og morfar alltid vil gi noe som er skikkelig stas.  Typ sykkel, klokke, trampoline osv. Da er det ganske spesielt hvis de ikke lytter, synes jeg.

Nå har du en gyllen mulighet til å ta en god prat med barnet ditt. Vil hen at dere rydder bort Duplo-en sammen, og finner fram én eller to av lekene han savner? Da gjør dere det.  

Anonymkode: 1dd68...9b5