Vurderer å kutte ut min kjære mor..

[Anonym bruker]

Er så sliten av å ha det slik, samtidig som jeg forstår henne, til en viss grad. Jeg har et søsken som er rusmisbruker og bor hos min mor fordi hn ikke har andre plasser å dra. Hn er stygg mot henne og får all mulige slags folk på besøk, til min gamle mor. Er helt forferdelig å tenke på at så mange slike folk vet hvor min mor bor.

Problemet er at hun ikke setter ned foten. Hun lar hn holde på slik og det er hn som er sjefen i hennes hjem. 

Dette går ut over hele familien. Jeg har ikke vært hos henne på det jeg kan huske pga hn. Jeg kan ikke ta med barna og dra på besøk fordi jeg ikke vet hva jeg møter på der, både mtp folk og hn sitt humør samt ve og vel. Barna maser om å dra på besøk til besta, men jeg kan ikke utsette de for det. Hn er heller ikke med sine fulle fem.

Når jeg skal treffe min mor så må hun enten komme til meg eller så må vi treffes ute. Når vi er sammen er hun bare stresset, vil hjem og sitter med tlf. Hun er redd for at hn har samlet all mulige slags folk i huset hennes og er redd for brann da hn har holdt på å brenne ned huset flere ganger. 

Når jeg ber henne kaste hn ut så sier hun at hun ikke kan la hn bo på gata. Hun har ikke hjerte til å gjøre det og er redd hn tar livet sitt, overdose eller fryser i hjel. Det skal sies at hn også sliter psykisk, men vi får ikke hjelp av det offentlige fordi hn nekter.

Jeg blir skuffet over min mor fordi hun setter hn før oss og har gjort det hele livet mitt. Hn har alltid kommet først og jeg blir satt til sides. Jeg får ikke tid med min mor og synes det er trist at hun også lar det gå ut over barna. Når hun er med oss så er hun ikke mentalt tilstede og sitter bare på tlf og kommuniserer med hn og er redd. Jeg klarer ikke å ha det slik lenger. Det sliter meg ut og gjør meg både sint, trist og frustrert. Føler ikke jeg har noe familie som er tilgjengelig for meg.

Vurderer sterkt å pakke sammen sakene og flytte til en annen by. Da har jeg ihvertfall en unnskyldning for at vi ikke treffes så ofte.

Er det jeg som er urimelig her? Er jeg egoistisk? Hva skal jeg gjøre?

Anonymkode: 73124...9b2

[Himmel og hav]

Jeg kan ikke si hva du skal gjøre, men se på barna dine og tenk noen år fram. Er du klar for å gi opp og kaste ut det barnet som sliter mest for å ivareta behovene til det som klarer seg bra? Jeg skjønner at du savner din mor og at hun skal være der for deg og dine, men hvordan tror du hun har det? Du er irritert fordi hun ikke er mentalt tilstede når hun er på kafe med deg. Hun sitter med en klump i magen, redd for at huset skal brenne eller at det ene barnet hennes skal ta en overdose og dø. Jeg er vokst opp med at rettferdighet er å få etter behov. Er det da rettferdig at hun skal sette dine behov foran ditt søskens? Har du forresten noen gang hørt hva du kan gjøre for å hjelpe din mor? For hun må være i en av de vanskeligste og vondeste situasjonene som er. 

Endret 6. november 2019 av Himmel og hav

[CherryC]

Du er ikke urimelig. Din mor er medavhengig i aller største grad og legger godt til rette til at han/hun kan bo gratis og bruke pengene sine på rus. Men jeg forstår også mammaen din. Det gjelder barnet hennes.Jeg er litt i samme situasjon som deg, og jeg ser og vet hvor vanskelig dette er for mine foreldre. De gjør så godt de kan og de får råd på råd om å kutte ut sønnen sin , men det er ikke bare å gjøre det. Prøv å vær en støtte for din mor, og spør om der er noe du kan hjelpe henne med. Hun bør iallefall melde seg inn i en pårørendegruppe eller få snakket med noen fra helseteam eller noe. Du har også lov å si til din mor at du savner henne og at barna dine savner henne. Jeg føler med både deg og din mor, dette er en eviglang sorg som aldri går over. 

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Himmel og hav skrev:

Jeg kan ikke si hva du skal gjøre, men se på barna dine og tenk noen år fram. Er du klar for å gi opp og kaste ut det barnet som sliter mest for å ivareta behovene til det som klarer seg bra? Jeg skjønner at du savner din mor og at hun skal være der for deg og dine, men hvordan tror du hun har det? Du er irritert fordi hun ikke er mentalt tilstede når hun er på kafe med deg. Hun sitter med en klump i magen, redd for at huset skal brenne eller at det ene barnet hennes skal ta en overdose og dø. Jeg er vokst opp med at rettferdighet er å få etter behov. Er det da rettferdig at hun skal sette dine behov foran ditt søskens? Har du forresten noen gang hørt hva du kan gjøre for å hjelpe din mor? For hun må være i en av de vanskeligste og vondeste situasjonene som er. 

Jeg har gjort absolutt ALT jeg kan for å hjelpe både min mor og hn. Alt jeg har gjort ville aldri fått plass her, men nå er det kommet til bristepunktet. Både politi og DPS sier at det er hun som er «nøkkelen» her. Jeg skjønner at det er utrolig tøft for henne, men hn ødelegger henne. Hn er veldig stygg mot henne og hun går på eggeskall i sitt eget hjem. Det er utrolig vondt for meg!! Vi har sammen hatt møter med både politi og DPS som sier at hun er nødt til å kaste hn ut for å hjelpe hn. At det hun gjør nå bare gjør det verre for hn. At det er først når hn havner på gata at hn må begynne å ta tak i ting. Dette er vondt og tøft for oss alle sammen.

Anonymkode: 73124...9b2

[Anonym bruker]

4 minutter siden, CherryC skrev:

Du er ikke urimelig. Din mor er medavhengig i aller største grad og legger godt til rette til at han/hun kan bo gratis og bruke pengene sine på rus. Men jeg forstår også mammaen din. Det gjelder barnet hennes.Jeg er litt i samme situasjon som deg, og jeg ser og vet hvor vanskelig dette er for mine foreldre. De gjør så godt de kan og de får råd på råd om å kutte ut sønnen sin , men det er ikke bare å gjøre det. Prøv å vær en støtte for din mor, og spør om der er noe du kan hjelpe henne med. Hun bør iallefall melde seg inn i en pårørendegruppe eller få snakket med noen fra helseteam eller noe. Du har også lov å si til din mor at du savner henne og at barna dine savner henne. Jeg føler med både deg og din mor, dette er en eviglang sorg som aldri går over. 

Tusen takk for gode ord❤️ Jeg er redd hver eneste dag for at hn skal gjøre henne noe. Hun blir behandlet som et dyr, hn ødelegger huset (lager hull her og der og svimerker over alt). Hun blir anklaget for å ha puttet ting oppi maten og drikken (hn er paranoid). Hun må lage mat til hn og sørge for at det er rene klær tilgjengelig, hvis ikke så braker helvete løs. Hun blir anklaget for å ha kjærester i gata og blir derfor nektet å hilse på naboer.

Hun gir hn penger og kjøper røyk og alt hn ber om. Det er så utrolig vondt for meg å se hvordan hun tillater seg å bli behandlet og at hun ikke gjør som både politi og DPS sier hun bør gjøre. At hun ikke gir det en sjanse. Jeg savner henne og er redd for mitt søsken. Så lenge hn ikke tar imot hjelp så får vi heller ikke hjelp.

Er redd noe av det samme som øksedrapet snart skal skje, og jeg vet ikke hva mer jeg kan gjøre😭

Anonymkode: 73124...9b2

[Anonym bruker]

Dere er i samme fortvilende situasjon begge to. Dere ser en person dere er uendelig glad ødelegger livet sitt. 

Moren din er vitne til at søsteren din kaster bort livet til rus, og du er vitne til at moren din forsaker livet sitt for søsteren din.

Jeg vil tippe at moren din også har hatt lyst til å kutte ut datteren sin, men dere kan ikke kutte ut familie..

 

Anonymkode: 337be...caf

[Anonym bruker]

Kan du få din mor tilbake i samtaler med hjelpeapparatet, Hi? Du og hun sammen?

Det er dessverre slik at mange eldre lever med barn som kontrollerer og terroriserer og ruinerer dem. Dette er på toppen av alle bekymringene og frykten for barnets liv og egen helse, også veldig skambelagt, noe som dessverre er med på å hindre dem fra å søke hjelp. Spesielt ved rusmisbruk, da manipuleres det ekstremt, at rusmisbrukeren sier den vil ta livet sitt, at det er mors feil i så fall osv.

Jeg tror veien å gå er via støtteapparatet, slik at din mor kan få fast støtte og hjelp for hennes situasjon oppi dette. Gjerne også pårørendegrupper. I kommunen jeg bor i har de et godt tilbud til pårørende til rusmisbrukere, både enesamtaler og gruppesamtaler - sjekk om deres kommune har noe lignende.

Få gjerne også flere samtaler med politiet. Det er jo som din mor har fått påpekt flere ganger, hun som må sette ned foten, for slik hun tillater ditt søsken å holde på blir hun dessverre medavhengig og er den som hindrer rusmisbrukeren fra å ta ansvar for eget liv. Rus er beintøft, men noen ganger er det mest kjærlighet og hjelp i å gjøre de tøffeste valgene.

Så jeg foreslår at du undersøker på nytt hvilke tilbud som finnes i kommunen. Til og med familievernkontoret kan hjelpe dere i denne situasjonen, dere kan ha samtaler der, du og hun. Men sjekk om det finnes tilbud som retter seg spesifikt mot pårørende til rusmisbrukere. Og når du vet hvilke tilbud som finnes i dag - få henne inn i det igjen. Jeg tror hun må støttes kontinuerlig i den situasjonen hun lever i (og her MÅ det være fagfolk inne i bildet, for det skal ikke være din jobb alene), for at hun skal bli sterk nok til å greie å gjøre det riktige.

Når du sier at du er reelt redd for at din mor kan bli drept av ditt søsken, da tenker jeg at du må koble inn politiet på dette igjen, og at det kanskje bør vurderes tvangsinnleggelse på psykiatrisk for ditt søsken om han/hun er en reell alvorlig trussel mot din mors liv.

Forstår at dette er forferdelig fortvilende for deg, men om det blir bedre av at du flytter og kutter kontakten, det er jeg ikke sikker på. Det tror jeg at jeg ville brukt litt tid med å diskutere med fagpersoner, om jeg var deg.

Anonymkode: 000fd...c0b

[Anonym bruker]

Hn? Det er utrolig tungt å lese når du skriver sånn. Samme med de som skriver h*n.  Ingen her inne vet hvem du er selv om du skriver han/henne. Det ser bare latterlig ut!

Anonymkode: d770f...43f

[Gjest Antarctica]

Du får fortelle din mor at det er hun selv som muliggjør dette søskenets rusmisbruk. Alle misbrukere trenger en "enabler". Din mor har tatt på seg rollen, og det er hun som er garantist for at det får lov å fortsette i år etter år.

[Anonym bruker]

Det skal mye styrke til å kaste ut et barn fra eget hjem!!

hvirdan mener du hun skal gjøre dette i praksis?? Bytte lås på døra? Pakke sakene og sette de på trappa? Konfrontere henne og be henne pakke selv?

Hvilket tilbud står eventuelt klart for din søster dersom mor skulke velge å kaste henne ut? For det er kanskje nøkkelen her..... står det bolig og behandler klar til å ta imot henne?

Anonymkode: 634b9...c86

[amandine]

9 timer siden, Himmel og hav skrev:

Jeg kan ikke si hva du skal gjøre, men se på barna dine og tenk noen år fram. Er du klar for å gi opp og kaste ut det barnet som sliter mest for å ivareta behovene til det som klarer seg bra? Jeg skjønner at du savner din mor og at hun skal være der for deg og dine, men hvordan tror du hun har det? Du er irritert fordi hun ikke er mentalt tilstede når hun er på kafe med deg. Hun sitter med en klump i magen, redd for at huset skal brenne eller at det ene barnet hennes skal ta en overdose og dø. Jeg er vokst opp med at rettferdighet er å få etter behov. Er det da rettferdig at hun skal sette dine behov foran ditt søskens? Har du forresten noen gang hørt hva du kan gjøre for å hjelpe din mor? For hun må være i en av de vanskeligste og vondeste situasjonene som er. 

Jeg er forsåvidt enig i mye, men jeg er uenig i at mor hjelper søsken i vond situasjon. For det gjør hun faktisk ikke, vil jeg si. Tvert om, hun tilrettelegger for en forferdelig situasjon både for sitt eget barn og for andre når hun stiller huset til rådighet. Det er en forferdelig virkelighet å stå i som forelder, det er det ingen tvil om. 

Å få hjelp ut av misbruk er en selvfølge, å bidra til at det fortsetter er ikke like greit. Så lenge moren bidrar til å fortsette misbruket vil jo ikke noe godt komme av det for noen parter.

Dessverre for hi, og for mor og for broren ( tipper jeg) er det ikke flust med gode løsninger. Jeg tror ikke løsningen er å gi husly til misbruker og venner, men det er ikke et valg hi kan ta for sin mor. Dessverre.

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Det skal mye styrke til å kaste ut et barn fra eget hjem!!

hvirdan mener du hun skal gjøre dette i praksis?? Bytte lås på døra? Pakke sakene og sette de på trappa? Konfrontere henne og be henne pakke selv?

Hvilket tilbud står eventuelt klart for din søster dersom mor skulke velge å kaste henne ut? For det er kanskje nøkkelen her..... står det bolig og behandler klar til å ta imot henne?

Anonymkode: 634b9...c86

Enig i dette. 

Jeg bodde sammen med min bror i 3 år. Han hadde et rusproblem, men var aldri sånn HI beskriver sitt søsken. Jeg forsørget han og betalte mye av dopet. Alle rundt meg, både familie og venner, ba meg kaste han ut. De mente jeg ikke kunne leve sånn og la han bruke alle pengene mine. Men tenkte de egentlig over hva de ba meg om?? Å sette min egen bror på gata..det ville vært enden på visa hans. Han ville til slutt sittet med sprøyta i armen, det vet jeg (og han). 

Det endte med at han flyttet til familie på andre siden av Norge, 200 mil unna alt. Han gjennomgikk en beintøff avrusning (brå stopp), men kom seg gjennom det. Er i dag helt rein, familiefar og skattebetaler. 

Jeg har ingen råd til HI i grunn, bare en historie om hvor vanskelig det er å sette noen på gata. Dette var «bare» min bror, å sette sitt eget barn på gata, må være tilnærmet umulig for en mor/far.

Anonymkode: a95a5...bb0

[Himmel og hav]

3 timer siden, amandine skrev:

Jeg er forsåvidt enig i mye, men jeg er uenig i at mor hjelper søsken i vond situasjon. For det gjør hun faktisk ikke, vil jeg si. Tvert om, hun tilrettelegger for en forferdelig situasjon både for sitt eget barn og for andre når hun stiller huset til rådighet. Det er en forferdelig virkelighet å stå i som forelder, det er det ingen tvil om. 

Å få hjelp ut av misbruk er en selvfølge, å bidra til at det fortsetter er ikke like greit. Så lenge moren bidrar til å fortsette misbruket vil jo ikke noe godt komme av det for noen parter.

Dessverre for hi, og for mor og for broren ( tipper jeg) er det ikke flust med gode løsninger. Jeg tror ikke løsningen er å gi husly til misbruker og venner, men det er ikke et valg hi kan ta for sin mor. Dessverre.

Det har du sikkert rett i, men hva gjør man som mor, da? Setter en psykisk syk sønn/datter som i tillegg misbruker rusmidler på gata og håper på det beste og at vedkommende plutselig skal føle behov for å bli nykter og frisk? Hjelpeapparatet er jo så som så i mange kommuner, og krever uansett et ønske og en vilje til å gjøre noe med egen situasjon. Jeg skjønner at det kanskje er det som skal til fra mor sin side, jeg ser utelukkende på dette med mammaøyne, men skjønner også innmari godt at man kanskje ikke klarer å gjøre det. Ihvertfall når man ikke er sikker på at noen andre tar imot der du slipper. En forferdelig situasjon for alle. 

[amandine]

11 minutter siden, Himmel og hav skrev:

Det har du sikkert rett i, men hva gjør man som mor, da? Setter en psykisk syk sønn/datter som i tillegg misbruker rusmidler på gata og håper på det beste og at vedkommende plutselig skal føle behov for å bli nykter og frisk? Hjelpeapparatet er jo så som så i mange kommuner, og krever uansett et ønske og en vilje til å gjøre noe med egen situasjon. Jeg skjønner at det kanskje er det som skal til fra mor sin side, jeg ser utelukkende på dette med mammaøyne, men skjønner også innmari godt at man kanskje ikke klarer å gjøre det. Ihvertfall når man ikke er sikker på at noen andre tar imot der du slipper. En forferdelig situasjon for alle. 

Det er jo det som er så fælt, det blir liksom ikke annet enn forferdelighet uansett. Men av pest og kolera må man også av og til velge. Og jeg håper jeg ville klart å velge å ikke legge til rette for misbruket. Jeg ville ikke vært den som betalte og tilrettela for den fatale dosen som kanskje tok mitt barns liv.

[Anonym bruker]

27 minutes ago, amandine said:

Det er jo det som er så fælt, det blir liksom ikke annet enn forferdelighet uansett. Men av pest og kolera må man også av og til velge. Og jeg håper jeg ville klart å velge å ikke legge til rette for misbruket. Jeg ville ikke vært den som betalte og tilrettela for den fatale dosen som kanskje tok mitt barns liv.

Men alternativet er som regel tidlig død. Rus er et helvete det er umulig å komme ut av uten egenønske og et solid støtteapparat.

Det er kun desperasjon som preker om å sette hardt mot hardt (kast henne ut!).

Slik hardhet hjelper ikke mot andre psykiske lidelser, hvorfor skulle det hjelpe mot rusmisbruk...

Jeg skjønner moren. Hun har akseptert tingenes tilstand og vil ta vare på barnet sitt til hun selv dør. 

Anonymkode: 337be...caf

[Anonym bruker]

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Men alternativet er som regel tidlig død. Rus er et helvete det er umulig å komme ut av uten egenønske og et solid støtteapparat.

Det er kun desperasjon som preker om å sette hardt mot hardt (kast henne ut!).

Slik hardhet hjelper ikke mot andre psykiske lidelser, hvorfor skulle det hjelpe mot rusmisbruk...

Jeg skjønner moren. Hun har akseptert tingenes tilstand og vil ta vare på barnet sitt til hun selv dør. 

Anonymkode: 337be...caf

Men har moren egentlig akseptert ting - eller er det slik at hun manipuleres og kanskje trues til å "akseptere" dette, at huset hennes invaderes av rusmisbrukere, at hun trolig blir ruinert, at hun ikke har et trygt hjem selv. Glem heller ikke at Hi mener det er en reell fare for at moren kan ende med å bli drept av søskenet...

Anonymkode: 000fd...c0b

[Anonym bruker]

Dette er en fortvilt situasjon - for dere begge. Dere trenger begge hjelp til å håndtere dette. Du kan ikke velge å søke hjelp på vegne av din mor (noe hun burde), men du kan skaffe deg selv noen å snakke med (jeg ville gått for en psykolog). Ikke fordi det er noe galt med   deg, men du er påført belastninger over lang tid, og kan trenge hjelp til å bearbeide og sortere ting. Umiddelbart synes jeg det virker drastisk å bryte all kontakt med din mor hvis du ellers setter pris på henne. Men om det er riktig for deg kan bare du finne ut - og du kan trenge en samtalepartner for å sortere ting på en god måte.

Anonymkode: 9f0f1...44f

[Anonym bruker]

19 hours ago, Anonym bruker said:

Er så sliten av å ha det slik, samtidig som jeg forstår henne, til en viss grad. Jeg har et søsken som er rusmisbruker og bor hos min mor fordi hn ikke har andre plasser å dra. Hn er stygg mot henne og får all mulige slags folk på besøk, til min gamle mor. Er helt forferdelig å tenke på at så mange slike folk vet hvor min mor bor.

Problemet er at hun ikke setter ned foten. Hun lar hn holde på slik og det er hn som er sjefen i hennes hjem. 

Dette går ut over hele familien. Jeg har ikke vært hos henne på det jeg kan huske pga hn. Jeg kan ikke ta med barna og dra på besøk fordi jeg ikke vet hva jeg møter på der, både mtp folk og hn sitt humør samt ve og vel. Barna maser om å dra på besøk til besta, men jeg kan ikke utsette de for det. Hn er heller ikke med sine fulle fem.

Når jeg skal treffe min mor så må hun enten komme til meg eller så må vi treffes ute. Når vi er sammen er hun bare stresset, vil hjem og sitter med tlf. Hun er redd for at hn har samlet all mulige slags folk i huset hennes og er redd for brann da hn har holdt på å brenne ned huset flere ganger. 

Når jeg ber henne kaste hn ut så sier hun at hun ikke kan la hn bo på gata. Hun har ikke hjerte til å gjøre det og er redd hn tar livet sitt, overdose eller fryser i hjel. Det skal sies at hn også sliter psykisk, men vi får ikke hjelp av det offentlige fordi hn nekter.

Jeg blir skuffet over min mor fordi hun setter hn før oss og har gjort det hele livet mitt. Hn har alltid kommet først og jeg blir satt til sides. Jeg får ikke tid med min mor og synes det er trist at hun også lar det gå ut over barna. Når hun er med oss så er hun ikke mentalt tilstede og sitter bare på tlf og kommuniserer med hn og er redd. Jeg klarer ikke å ha det slik lenger. Det sliter meg ut og gjør meg både sint, trist og frustrert. Føler ikke jeg har noe familie som er tilgjengelig for meg.

Vurderer sterkt å pakke sammen sakene og flytte til en annen by. Da har jeg ihvertfall en unnskyldning for at vi ikke treffes så ofte.

Er det jeg som er urimelig her? Er jeg egoistisk? Hva skal jeg gjøre?

Anonymkode: 73124...9b2

jeg synes du virker ganske urimlig ja, prøv og sett deg inn i hennes sitasjon, tenk om en av dine barn kommer på kjører, tviler på at du bare klarer og skyve han/henne vekk da

Anonymkode: 6c9c7...868